Dagens Pressekonferanse om Koronatiltakene fra Regjeringen gir håp om normalisering.
En plan for å ta hverdagen tilbake sier Regjeringen i dag og vil åpne opp på flere områder i en kontrollert form. Det betyr at Barn og Unge samt arbeids og næringsliv prioriteres. Blant annet ønskes det at alle barn igjen fra 11 mai skal starte opp på skolene. Fra og med i dag 7 mai er det generelt tillatt med grupper opp til 20 personer og opptil 50 personer i forhold til arrangement på offentlig sted med ansvarlig arrangør og definerte smittetiltak. Fra og med 15 juni vil det åpnes for inntil 200 personer på samlinger og arrangement på offentlig sted, også der med definerte smittetiltak som tidligere, blant annet med 1 meters avstand mellom folk og vask av hender.
Det betyr at mange foretak nå kan drives med gode resultater, men for flere, blant annet servering, idrettsarrangement, treningssentre, konserter og reiseliv er det nok for mange store utfordringer fremdeles. Det er jo opprettholdt flere store begrensninger inntil videre, blant annet med større arrangement og reise ut av landet og det kommer det jo ingen turister fra utlandet inn foreløpig, fordi grensene er stengt og karantenebestemmelsene er gyldige enda. Vi håper på at 15 juni kan være en dato for full åpning for alle til alt. Det må inn store økonomiske statlige motkonjunkturtiltak fremover og statens reviderte budsjett blir spennende å se.
Korona tiltakene og håndteringen av disse er bare en liten del av samfunnsstrukturene som er i store endringer. Samfunnet endrer seg nå dramatisk fort fremover og næringslivet «må henge med i svingene»
Korona situasjonen har gitt og gir unntakstilstander med tiltakene som har blitt iverksatt og noen av de av de vil sannsynligvis videreføres over til neste år. Vi har nå vært gjennom dramatiske forhold som Isolasjon, stengte grenser, karantene, et helsevesen i hard jobb for å finne mottiltak som fungerer, vaske hender og holde avstand, hjemmekontor, folketomme sentrumsgater og plasser, skoler og barnehager stengt, foretak som stenger ned driften fordi det er ikke hverken kunder eller gjester, helt stopp på samlinger av enhver art, ingen konserter, idretts og kulturarrangement, helt bortfall av turister, daglige oppdateringer på pressekonferanser som sier at en felles dugnad er påkrevet for å hindre den store katastrofen, både hva angår smitte, sykdom og død, men også en økonomisk katastrofe hvor mange foretak må innstille driften og melde oppbud, rett og slett fordi de etter hvert driver for kreditors regning. Vi har greid å holde smittetallene nede i Norge og som sådan har myndighetenes plan fungert etter intensjonene.
Normalisering av forholdene kommer nå, men frykten og etterslepet sitter i lenge.
Nå jobbes det for å normalisere forholdene, men frykten vil sitte igjen i lang tid slik at det spørres med rette på om Vil verden og livet slik vi har vent oss til å leve før Koronakrisen bli normal igjen og kan vi forvente at ting retter seg slik at det igjen er mulig å håndhilse og gi bort en klem. Vil det i løpet av kort tid være helt naturlig å kunne bestille bord på en restaurant sammen med veldig mange andre. Ha en helaften ute i byen, overvære et kulturarrangement eller en konsert eller stille opp på en fotballarena tettpakket sammen med noen tusen andre.? Vil næringslivet kunne ta igjen det tapte og få tilbake sine kunder og gjester og kunne ta inn sine ansatte igjen for å drive foretaket med lønnsomhet?
Kompensasjonsordningen fra Staten gir en viss støtte, men er en tragedie for mange som ikke dekkes av ordningen.
Nå har jo Regjering og Storting gått inn med store økonomiske midler for å kunne gi en såkalt Kompensasjonsordning for foretak med omsetningssvikt og skal dekke opp deler av utgiftene på enkelte faste kostnader etter nærmere definisjoner. Det er positive tiltak, men gir for mange som nå omtrent ikke har inntekt i det hele tatt, bare en utsettelse i kort tid før den store virkeligheten melder seg og inkassokravene blir for store og for mange. I særlig grad gjelder det for SMB bedrifter og særlig foretak som er nystartet og ikke kan vise til overskudd på bunnlinja.
Endrer vi nå samfunnet fra et forbrukersamfunn til et brukersamfunn?
Skifte i adferdsmønsteret er en ting, men det viktigste Spørsmålet som må stilles er følgende: Blir egentlig denne Koronaperioden bare en del av en prosess som har pågått over flere år i mange land og har som sådan medvirket i stor grad til at viktige samfunnsendringer kommer nå. Hva har det å si for forholdet mellom mennesker, hva betyr det for byutvikling, bruk av sentrum og generell oppfatning av bærekraftig samfunnsutvikling. Er vi i ferd med å endre samfunnet fra et forbrukersamfunn til et brukersamfunn?
Får vi et samfunn nå som tenker mer fornuft og bærekraft?
Jeg skal ikke ta frem Maslows behovspyramide og si at vi er kommet til toppen på den og derifra går det bare ned igjen, men det som flere nå sier er at trendene peker i retning av å velge bort det uekte med det ekte, velge gjenbruk fremfor forbruk, velge kortreiste lokale produkter fremfor billig import fra Østen, velge kvalitet fremfor at det skal være så fordømt billig, velge lokale butikker og lokale nettleverandører fremfor å handle på nettet fra Amazon eller Zalando, velge det sunne livet med miljøengasjement fremfor å fly til Syden 4 ganger i året, tenke bærekraft i alle forhold fremfor å utnytte jordas resurser over tålegrensene. Får vi et samfunn fremover som tenker mere fornuft og spør etter hva som er sunne interesser og gir tilbake samfunnsendringer med unge og unge familier som ikke ønsker seg fancy mote, fashion og virkelighetsflukt, men sier de vil ha et samfunn med trygghet å vokse opp i og reelle verdier som ikke måles i penger, men i opplevelse og fellesskap?
Pådriverrollen for ny samfunnsutvikling, nærings og Byutvikling, hvem tar den?
Hvis jeg hadde sagt dette når jeg hadde ansvaret for å selge inn næringslivet i sentrum, kunne jeg nok bare levert min oppsigelse, fordi konsekvensene kan i så fall være veldig store. Vårt næringsliv med sentrumsorganisasjoner og foreninger lever kanskje enda i en boble med «Rosa Sukkerspinn» hvor eneste formål syntes å være fantastisk positiv til det meste som skaper salg. Og det er bra i seg selv. Men det som egentlig betyr noe nå er å ta pådriverrollen til ny og god Samfunnsutvikling, Byutvikling og Næringsutvikling. Det må næringslivet mene noe om og ikke overlate til folkevalgte alene. Basert på helt andre og nye kriterier, hvor det må stilles spørsmål og skape rom for diskusjoner overfor og mellom partene som både driver der og våre myndigheter som bestemmer. Det er de saklige og gode diskusjonene som bringer oss fremover sammen, hvor meningsbrytningen kan være og skal være stor og sterk i sak fordi det gir fremdrift for tankens kraft for fornyelse. Hvis du ikke møter på sterk motstand, så blir du der du er og råtner på rot. Kunder og gjester i dag vil ikke ha dagens kommunikasjonsform som har gått ut på dato med Løp og Kjøp og Billig Billig, men ønsker seg faktisk og ekte info, vil gjerne delta i planene for byutvikling og samfunnsutvikling og vil gjerne ha anbefalinger om lokale kjøp og gode opplevelser i sentrum.
Porsgrunn 07.05.2020
www.norsk-sentrumsfordel.no
Lars Iver.