Levedyktige, attraktive og bærekraftige sentrum.
Etter å ha jobbet med Nærings, Byutvikling og markedstiltak sammen med øvrig næring, gårdeiere, kommunen, fylkeskommunen, mange av sentrumsbyene i Norge, andre offentlige etater og departement i svært mange år har jeg sett at her må det straks andre nye verktøy til fremover. Fordi vi beveger oss inn i den digitale revolusjon trenger vi straks å finne nye metoder for samhandling og fremdrift for ikke å miste for mye fart og for mange enheter i byen. Vi må ha en innstilling til utfordringene slik at dette skal vi greie å få til sammen, men det blir stor konkurranse fremover ikke minst fra netthandelen og da må det utvises ny fornuft og komme styrket ut for å vise frem sentrum som det mest attraktive stedet til alt. Vi gir oss aldri på at sentrum er det beste stedet for det meste til de fleste også på varehandel, tjenester, servering og service.
Stor forskjell på mindre og større bysentrum i forhold til grep. Hva sier trendene om fremtiden?
Trendene fremover i samfunnsutvikling syntes å være entydige og vil i stor grad virke inn på bruken av sentrum til det meste. Folk og i særlig grad yngre personer og unge familier vil prioritere på en annen måte enn tidligere, som gir seg utslag i hvor de vil bo, handle, bruke og tilby nye generasjoner å vokse opp i. Miljøaspektet med reduksjon av miljøgifter, naturvern og et mer fornuftig bruk av jordens resurser vil i stor grad gi premissene også for bruk av et distrikt og et sentrum. Bruk og kast vil gå av moten og det som etterspørres er kvalitet som lar seg reparere. Sirkulærøkonomi, gjenbruk og dyrking av egne giftfrie matprodukter i egne andelshager vil være fremtredende i samfunnsutviklingen. Sykkel, buss og tog vil etter hvert bli store på transportsiden og byens gater og byrom vil igjen fylles opp av folk i alle aldre. Lek med barna i gode Byrom er et kvalitets trekk for gode og attraktive sentrum fremover.
Da er spørsmålet, greier vi å ha minst to tanker i hodet samtidig?
Spørsmålet er bare hvordan vi håndterer mellomperioden nå i et 10 års perspektiv, eller til byens sentrum har blitt fylt opp av nok antall kunder som bor der. Dagens situasjon er at det må inn en prioritert rekkefølge på tiltakene ellers så dør sentrums næringsliv underveis i prosessen og lokalene blir stående tomme. Dette er våre folkevalgte sitt ansvar å forstå og gjøre riktige vedtak på, hvis de ønsker å ha et variert næringsliv i sentrum og ikke bare tilfeldig handel som kanskje er 10 % av dagens handel.
Det som fremkommer i mange offentlige utredninger er et ønske og krav om å begrense og helst ta vekk tilgjengelighet og parkering av privatbilen i sentrum for å skape gode Byrom uten bilen. Bilfrie byer er mantraet nå fra offentlige etater, Staten, Bypakker og en del politikere. Neste runde blir Byvekstavtaler med Staten som kan gi store midler,mye bra byfornyelse men også nye krav som må dokumenteres oppfylt. De refererer som regel til ekstra store byer hvor det bor mye folk i sentrum, har et oppegående bra offentlig transportnett og har et stort tilfang av turister. Det som frontes er tilgjengelighet for sykkel og buss som transportmiddel til, fra og i sentrum, noe som er helt glimrende tenkt. Sentrums næringsliv ønsker alle velkommen uansett hvordan de har kommet dit og gjerne med sykkel eller buss. Men det er stor forskjell på mindre og større byer, hvor det i mange mindre og mellomstore byer i dag nesten ikke bor folk i sentrum og en har en infrastruktur, et bosettingsmønster og en konkurransesituasjon i forhold til bilbaserte eksterne kjøpesentra og varehus som gjør privatbilen helt påkrevet også i sentrum, i hvert fall til handereiser. Kundene velger miste motstands vei og derfor vil god tilgjengelighet og parkering i sentrum for privatbilen være avgjørende mange år fremover for å kunne være rettet mot at kunder og gjester ikke velger bort byen og i hovedsak handler på eksterne sentra med bil. Vanskeligere er det ikke.
Mange byer bygger nå nye store Bygarasjer hvor en da kan få frigjort areal i byen til gode Byrom uten bilen og på den måten bli en vinn vinn for alle. En etablering av Knutepunkt for togbruk vil kreve stor parkering, slik at her må det skapes aksept for at bilen vil alltid være en del av sentrum. Og skal finne en plass umiddelbart når de kommer til byen, ikke kjøre omkring for å lete etter plass. Rekkefølgen på tiltakene er helt avgjørende for suksess eller ikke og her må ikke «ungen hives ut med badevannet» NSF/Lars Iver.