bidnorge
bidnorge- Byens Innovasjon& Digitalisering.
bidnorge : Målsettinger, Muligheter og synergieffekter for byen og sentrum.
Ta livet tilbake i sentrum, men hvordan gjøre det? Nye verktøy er første betingelse.
Skal byen og sentrum kunne ta livet tilbake og igjen blomstre opp som førstevalget for kunder, gjester, leietagere, bybrukere, innbyggere, nye etablerere, er det flere ting som ikke bare må oppgraderes, men vi må inn i og gjennom et epokeskifte hvor endringene står i kø. Hovedutfordringen er da hvem og hvordan takle endringer, fordi det er de som har et positivt forhold til endringer som uansett kommer, som vil lykkes også i næringssammenhenger. De som mener at Amazon,Netthandelen eller Koronakrisen vil ta livet av byen tar feil, men den blir omformet og nydannet. De som da tar disse utfordringene vil vinne over alt fordi byen er selve identiteten til befolkningen og har goodwill i store mengder hvis det legges til rette for å invitere til attraktivitet.
Hva er da de viktigste grepene nå å gjøre felles?
Noe av det viktigste er å få gårdeiere, næringslivet, kommunen og andre offentlige myndigheter til å ta i bruk nye verktøy på felles forpliktende samhandling. Vår styrke her i Norge er at vi er en nasjon med sterkt selvstendige mennesker og egne meninger, men samtidig er det vår svakhet for å kunne samhandle med andre og lage noe nytt sammen. Våre viktigste oppgaver nå er på felles kommunikasjon, innovasjon og digitalisering og å skaffe seg nye modeller med prosjektbasert felles forpliktende innsats, som andre lands byer har brukt over flere år allerede med godt resultat. Korona krisen har forsterket at byen må gjøre noen grep umiddelbart og da bør vi ta lærdom fra andre land som har gjennomført slike grep tidligere.
Delaktighet, felles ansvar og felles forståelse for hva som må til. Målsettinger som lar seg realisere.
Fokusere på reell delaktighet i prosessene og sammen finne hva som er målene for neste 5 års prosjekt arbeide i byen på ulike områder. Det handler egentlig om å ta felles ansvar for fremtiden i byen for Handel, Service, Tjenester, Servering, kultur og arrangement, trivsel og opplevelse, nye arbeidsplasser, hvor en fysisk renovering av gater, plasser, torg og parker er en faktor, men det viktigste er å tenke at masse folk skal bruke den attraktive byen i alle sammenhenger og de spør om grunner for å gjøre det. Det er bruken av byen også overfor næringslivet der, som er innsatsfaktoren som må etterspørres og er den faktoren som avgjør om livet i byen kan tas tilbake. Det ansvaret tar alle partene i byen sammen i en bids organisasjon og ikke bare styret i sentrumsorganisasjonen eller kommunen. Det dreier seg om å involvere, engasjere og skape et klima for felles prosesser hvor alle involverte blir tatt med i planene og beslutningene. Når det er kvalifisert felles vedtak på et prosjekt som er forberedt med godkjente planer og budsjettet er finansiert, så går en for det og setter i gang.
Det betyr lite hva som er dagens foretaksform for sentrumsselskapet eller foreningen og alle former kan brukes for å legge en vesentlig mer samlende bid ordning til. Bid er først og fremst et nytt progressivt redskap.
De aller fleste byer har en felles organisasjon, selskap eller forening som jobber for byen og eller sentrum med vekslende hell og ved en innføring av en bid ordning trenger en ikke endre på den formen en har i dag, men legge bid ordningen inn i eksisterende regime ved å skrive og definere bid inn etter navnet på selskapet. Styret og daglig leder i sentrumsselskapet kan da være de som legger frem nye prosjekter til debatt og vedtak i felles samlinger med partene i byen og i den grad det krever avtalte økonomiske midler som må kreves inn med avtalte privatrettslige avtaler og stå for prosjektregnskap og betaling av regninger. Ved store prosjekter bør det vurderes å opprette et eget selskap som juridisk enhet. Ansvaret for fremdrift, diskusjonene og beslutningene om videre vekst er da flyttet fra en liten gruppe/styre i et sentrumsselskap og ut til de som er partene i byen og det gir at hver enkelt deltager føler at de er faktisk med på prosessene, får et eierforhold til utviklingen og vet om hva som skjer.
- Oppgradering til Elitedivisjonen med hjelp av nye modeller som betyr at partene i byen fokuserer fortløpende neste 5 år på de samme viktige prosjektene i byen og får de opp å gå og ser til underveis at de forløper som forutsatt. I dag har de fleste byer vage konkrete definerte felles målsettinger eller har vedtatte budsjett i det hele tatt, slik at det gjøres tilfeldig innsats lik det som alltid har blitt gjort i mange år. Hva er målsettingene og hvordan kommer vi dit er første diskusjon som må tas og her må alle være med, hvor reelle innspill noteres fortløpende og må da tas videre i grupper som jobber med prosjektene.
- Få til en reell samhandling mellom privat og offentlig sektor i et felles prosjektbasert regime, hvor det er tillit til at alle partene ønsker ny innovasjon, nye arbeidsplasser, nye foretak og vekst i byen. De prosjektene som diskuteres, vedtas og finansieres må få deltagere som speiler nytteverdien av prosjektene og settes sammen av folk både fra næring og kommunen som sammen med prosjektleder driver prosjektet fremover.
- Avhengig av hva prosjektet er, så må de settes sammen av deltagere som reelt har dette som sine ordinære oppgaver, slik at de faktisk eier utfordringene. De gruppene som nå er naturlige er Gårdeiere og Kommunen, hvor første prosjekt som bør opp er å få laget en status i form av et sentrumsregnskap, en konsekvensanalyse og videreføre et hovedprosjekt av tidligere Innby prosjektet, hvor fokus på nye leiligheter spesielt for yngre mennesker, etablering av områder for utvikling langsmed elven for en kombinasjon av næring og gode byrom. Andre grupper er næringslivet generelt som først må få opp som et prosjekt en årlig dristig markedsplan og få den finansiert, samt å få inn midler til å resette byen etter Koronakrisen er vesentlig. Et tredje bid prosjekt kan være å få realisert et nytt marinaanlegg i sentrum og i de fleste byer er det sentrumsorganisasjonen som står for den driften.
- Det meste er basert på digitale plattformer og det må opp nye kommunikasjonsmodeller og sider for å handle både intern kommunikasjon og ekstern informasjon til innbyggere og markedet. Møter avholdes på nett, hvilket vil si at alle må få opp digitale linjer slik at de alltid er tilgjengelige for samtaler og ideutveksling.
- Dagens norm er slik de fleste byer at en sender ut krav om medlems/driftsbidrag til sine aksjonærer eller medlemmer og det er i stor grad basert på å dekke inn driften av selskapet eller foreningen med ansatte. Det blir dessverre færre og færre som ser formålet til å bidra inn midler kun til drift, uten at det foreligger dristige planer og prosjekter som må ha sin egen finansieringsplan og at det er vesentlig fordel for byen og den enkelte. En bid organisasjon skal primært dekke inn prosjektene som initieres og iverksettes, men vil legge på en prosentsats til administrasjon av prosjektene og da vil det være forståelse for at det også må gå midler til sentrumsorganisasjonen.
bidnorge
www.norsk-sentrumsfordel.no
‘Lars Iver.