BIDs eller Business Improvement district eller som det også kalles her i Norge, Centrum Improvement district, er en gjennomprøvet prosjektorganisasjon som kommer fra USA og via UK har blitt presentert her i Norge. Det har ikke vært mulig å få aksept politisk for finansieringsmodellen som USA og UK har med stor grad av et lovverk som påbyr alle å være med, men det hinder jo ikke at innholdet i modellen kan presenteres og kjøres som en frivillig modell i Norske sentrum. Stavanger sentrum har både utredet og forsøkt opplegget over flere år. Du finner mye stoff om BIDs på Wikipedia eller på www.norsk-sentrumsutvikling.no
Det er mange byer i blant annet UK og Skottland som jeg kjenner meget godt til, som har hatt stort utbytte av en BIDs prosjektorganisasjon og fått gjennomført de tiltak de selv setter opp som målsettinger for neste 5 år, får det finansiert og velger metodene for hvem og hvordan de skal løses på beste måte for sentrum, samt fortløpende evalueringer på måloppnåelse. Hovedutfordringen i de fleste Norske sentrum er ikke mangelen på gode forslag og ideer, men på hvem som har ansvaret og tar det, samt at partene gårdeiere, kommunen og næringsdrivende i sentrum ikke har tradisjon på å kunne samhandle og ha en progressiv prosjektorganisasjon til å drive frem beslutninger med forpliktende ansvar.
Sannsynligvis er en Norsk variant av BIDs det beste verktøyet en kan bruke og det hadde vært spennede å fått opp noen byen som ønsket å gå videre med innføring av en frivillig Centrum Improvement District. Etter at jeg har vært med via ATCM på innføringen av denne i UK og Skottland for endel år siden og siden presentert den for Norske riksmyndigheter, er det nå tiden for at den innføres her i Norge som et nytt effektivt verktøy for ny organisering med resultat som målsetting og ikke bare prat. Regjeringen sier i artikkelen under at de oppforderer til å søke om det. La oss sette i gang.
Sakset fra Kommunal og Fornyingsdepartementet:
Attraktivt sentrum og levende handel
Et levende og attraktivt sentrum med godt omdømme og et mangfold av funksjoner, tjenester og tilbud er nyttig for innbyggere og næringsliv i hele regionen. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med veiledning og kunnskapsformidling om sentrumsutvikling og støtte opp om kommuner, næringsaktører, foreninger og innbyggere som ønsker å gå foran i sentrumsutviklingen. Det omfatter også initiativ og tiltak som styrker sentrum som en attraktiv etableringsarena for handel og service.
Mange byer lykkes godt med sentrumsarbeidet, mens sentrum i andre byer er preget av tomme lokaler, slitne fasader, få møteplasser og mangel på byliv. En analyse av utviklingen i detaljvarehandelen i mange bykommuner viser at sentrumshandelen i de fleste byer har tapt markedsandeler, og at sentrum er svekket som handelsområde. Analysen viser dessuten at omsetningen i kjøpesentrene i sentrum er klart sterkere enn veksten i omsetning av detaljhandelsvarer i sentrum for øvrig.
Regjeringen mener at sentrum bør avgrenses og at nye boliger, arbeidsplasser, handel, kultur og offentlige tjenestetilbud blir lokalisert i sentrum og ikke i områdene utenfor. Gode og varierte byrom, åpne fasader med publikumsrettet virksomhet og trivelige fysiske omgivelser vil bidra til liv i gatene og til at flere ønsker å bruke sentrum.
En helhetlig sentrumsplan som inneholder langsiktige mål og strategier for arbeidet, er til stor nytte for sentrumsutviklingen. Planen bør utvikles i et nært samspill mellom kommunen, gårdeiere, næringsdrivende og innbyggere. Regjeringen vil støtte opp om kommuner, private aktører og innbyggere som sammen ønsker å prøve ut nye modeller og avtaler for forpliktende sentrumssamarbeid.
Regjeringen vil prøve ut frivillig BID-modell
Med utgangspunkt i Norsk Sentrumsviklings forslag om Business Improvement District (BID), ønsker regjeringen å prøve ut en BID-modell med frivillig deltagelse, slik dette nå gjøres i Stavanger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere å utvikle en nasjonal partnerskapsmodell til bruk lokalt, basert på frivillig deltakelse og forpliktelser. Departementet vil derfor i første omgang sammenstille gode eksempler på offentlig–privat samarbeid om sentrumsutvikling, til inspirasjon for byer og tettsteder i hele landet.
Anbefaler felles gårdeierforening i sentrum I motsetning til kjøpesentrene, som oftest har én eier med ansvar for drift, utvikling, markedsføring, åpningstider, butikkmiks og trygghet – der alle er forpliktet til å følge felles regler, kjennetegnes sentrum av fragmentert gårdeierstruktur med mange mindre eiere. Dette gjør det mange steder vanskelig å få til et velfungerende og målrettet sentrumssamarbeid. Regjeringen ser for seg at et gårdeiersamarbeid kan reguleres gjennom ulike former for avtaler, der flere går sammen i et eget gårdeierselskap.