Godt Nyttår med god Byutvikling og Samfunnsutvikling som gir nytt liv i sentrum.
Godt Nyttår til alle. 2021 blir et meget godt år hvor vi til påske har redusert mye på Korona trusselen og må allerede nå sette oss noen nye målsettinger for å ta igjen det tapte i 2020 og ha som agenda å forsterke en meget positiv utvikling for alle sentrum i Norge. Spørsmålet er om vi ser etter alle mulighetene fremfor å grave oss ned i problemene og om vi får aksept for at sentrum inntil videre må ha like gode eller bedre betingelser enn våre konkurrerende eksterne sentra og varehus, på selve grunnlaget for å drive lønnsom næringsvirksomhet overfor kunder og gjester. En ny epoke med sterkt øket attraktivitet for sentrum er på gang og forsterker seg fremover. Men vi må gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge.
Seilskutene ga mening og innhold til byene hele 1800 tallet og var stor faktorer for by og samfunnsutvikling.
Salamis av Porsgrund var en jern bygd seilskute og den var en av, om ikke var verdens raskeste jernseilskute på den tid. En Clipper ble modellen kalt. Den var bygd som fullrigger i Scotland i Aberdeen i 1874 for Aberdeen Star Line, ble bygd om til bark og kjøpt inn i 1898 til Porsgrunnsrederiet Gundersen som hadde utviklet seg til et av Nordens største rederier i antall skip med «av Porsgrund i hekken»
Det var såkalt jobbetid hvor det meste lykkes og i Porsgrunn fremover fra 1800 tallet og til drøyt 1900 tallet var det ikke uvanlig at det ble bygget flere skip samtidig og det lå fra tid til annen 10 til 15 skuter samtidig på beddingen på like mange verft langsmed Porsgrunds elva på begge sider. Masse maritime fagfolk folk jobbet med å få de ferdige og mange sjøfolk fikk hyre og tjente gode penger til familiene hjemme. Porsgrunn var en av de store seilskutebyene i Norge og du kan si at byen er kommet til på grunn av Tollboden ble lagt dit og seilskuteperioden med den store byutviklingen, etableringene og næringsutviklingen som fulgte med den. Selve strukturen i det langstrakte sentrum på gater, veier, plasser og byrom, er en direkte følge av hvor seilskutene ble bygget og hvor da verftene, rederiene, boligene og butikkene ble lagt.
I tillegg ble det kontrahert og kjøpt seilskuter i stor stil som alle fikk Porsgrund som hjemmehavn. Salamis var en slik skute, men også Skomvær ble kontrahert fra Laksevåg utenfor Bergen og levert til Knudsens rederi på Frednes, hvor brødrene Jørgen ble reder og kjøpmann og Gunnar ble statsminister og industri grunder. Salamis fikk 10 år med skipper Isak Grotnæss på alle verdens hav og mange av seilskutene tjente inn veldig mye penger for rederiet.
Seilskuteepoken var en stor faktor for Byutvikling og samfunnsutvikling.
Denne byutviklingsmodellen hvor mange byer har nyttiggjort seg av seilskuteperioden var kjent over hele Norge langsmed kysten og Porsgrund konkurrerte med Arendal og Drammen om å ha flest skuter og størst seilskutemiljø.
Hvorfor sier jeg dette, fordi det er jo historie og gjelder jo ikke i dag. Jo, jeg sier det som en illustrasjon på samfunns og byutvikling og fordi den epoken viser at treffer du en økonomisk oppgang, betingelsene er tilstede og du henger deg på den så gir det fremgang og suksess. Og ringvirkningen er store i samfunnsutviklingen med bærekraft og Byutviklingen blir basert på f.aktiske forutsetninger for vekst og fremgang.
Ingenting varer for alltid og epoken med seilskutene forsvant først på 1900 tallet og ga falitt for mange.
Men samtidig må en ha i minne at denne seiskuteperioden var helt over først på 1900 tallet og mange rederier, skippere og sjøfolk ville ikke eller kunne ikke se at en epoke var over og gikk dessverre falitt. Det var jo det faget de kunne og hadde basert livet på å jobbe med. Det var noen som så en ny epoke komme og ble med på å lage og drive båter med dampmaskin, men argumentet om at seilskute perioden ville vare til evig tid var entydig og påståelig. Det ble kraftig tilbakevist av historien og blir også nå tilbakevist på dagens «epoker»
Fremtidens byer vil være digitale, mer kollektive, mer bruk av sykkel og gange og mange folk i alle aldre vil bo der.
Fremtidens byer og samfunn er avgjort digitale, bruk av roboter, mer kollektive, mer basert på sykkel og gange og mange folk bor i selve sentrum eller gangavstand med sentrum. Men vi er ikke der nå og ønsker vi å få til gode overgangsordninger for de som driver næring i byene og beholde foretak og arbeidsplasser må det til å ha flere tanker i hodet samtidig neste 10 til 15 år. I sentrum er det pr, definisjon kundene og gjestene alltid som bestemmer det meste og det er de som avgjør om sentrum oppfattes attraktiv eller ikke.
Netthandelen tar markedsandeler og gir noen stor utfordringer som må håndteres videre fremover.
Jeg blir ikke overasket om Netthandelen har tatt 30 til 40% av denne julens handel, også fordi det er Koronatider. Det betyr noen store utfordringer nå prognosene fra proffe analyseselskap som sier at 70 til 100 kjøpesentra og varehus i Norge er borte i løpet av få år, fordi endringene vil ta vekk både bransjer, kjededannelser og nåværende kjøpsadferd i stor grad. Digitalisering og netthandel blir et must også for lokale enheter fremover. Det må også få konsekvenser for tillatelser til videre byspredning hvor det nå sies åpent at nye etableringer vil skje i mindre enheter i sentrum, fordi det vil være sentrum som folk i alle aldre vil bruke. Tilbake til sentrum har vært og er trendene over hele verden og pendelen har over flere år slått tilbake f, eks i USA med de store Malls utenfor byene, som legges ned fortløpende.
Vitalisering og renoveringer av sentrum er overordnet viktig og mange sentrum holder på med å fornye og skape nytt liv.
Samtidig er det av overordnet viktig å få til vitalisering og renovering av sentrum, hvor gater, veier, plasser, parker, bygårder og byrom fornyes eller lages på nytt slik at sentrum oppleves å være mest mulig attraktiv å bruke for alle til alt. Det gjøres av mange sentrum i dag med suksess. Det å bygge opp nye leiligheter overalt i sentrum eller gangavstand med sentrum, slik at det kan bosettes mange folk i alle aldre i selve sentrum med kort avstand til det meste, gående eller på sykkel er selve oppskriften på hvordan sentrum får sin nye gode epoke fremover.
Rekkefølgeplaner med innføringer av tiltak som er tilpasset næringslivet er bare et must.
Byutvikling med vedtak om fornuftige rekkefølger flere år fremover på tiltakene er tingen, kjære folkevalgte. By garasjer i fjellet og parkeringshus sentralt plassert er nøkkelordet her. Flere sentrum har jo gjort dette med suksess allerede. Våre lokale folkevalgte har i flere år sagt at de vil ha et felles offentlig og privat parkeringsregime for hele distriktet, men når de ikke greier å få til det, så må det være beste felles ordning som gjelder for alle både offentlig og private kundeplasser, hvilket kan bety 3 timer fritt overalt mot å trekke lapp fra automat og deretter avgift. Det må konkurreres på andre forhold enn parkering og våre folkevalgte må harmonisere området straks.
Næringslivet i sentrum må ha ordninger som de kan leve med i det korte bildet på 10 til 15 år fremover.
Næringene i sentrum er gjerne med på nye epoker og hvis mange folk vil bruke miljøvennlige transportmidler med buss, sykkel og gange og bosette seg i sentrum, så sier de at det er helt topp. Men det må være på plass alternative gode ordninger før dagens regime tas vekk. Det å opprettholde og utvikle basisgrunnlaget for sentrums næringsliv med stadig dårligere grunnlagsbetingelser enn eksterne sentra, vil dagens kunder og gjester ikke akseptere og dessverre kunne velge bort sentrum. Da hjelper det ikke å ha nye gater og flotte parker, selv om det ser veldig pent ut med et vitalisert sentrum. Hvis næringslivet blir borte i det korte bildet fordi de ikke kan drive regningsvarende der og byen tømmes for det som folk flest forbinder med sentrum, er løpet kjørt. Et sentrum kan ikke leve av bare trivsel og opplevelse, det må være privat kommersiell næringsdrift der i stort nok omfang, nok antall kunder som bærer på poser fra handel og nok antall gjester som bruker servering og tjenester der.
Det betyr i klartekst at sentrums næringsliv må ha like gode eller bedre betingelser å tilby kundemarkedet enn sine konkurrenter. Får sentrum det, så vinner sentrum stort på attraktivitet, mangfold, leiligheter, service, kultur, opplevelse og arrangement og et stort utvalg og arbeidsplasser innen servering, handel, tjenester, service og reiseliv, som samlet er norges største næring og arbeidsplass.
Spørsmålet er om vi ønsker å fornye sentrum sammen i skjæringspunktet mellom offentlig og privat eierskap og hva vi da sammen må gjøre.
Spørsmålet er bare om vi ønsker at det meste skal ligge i sentrum for å skape det gode livet sammen, eller om det fortsatt skal reguleres og gi dispensasjoner til eksterne områder på store kjøpesentra med detaljhandel ute på jordene godt utenfor sentrum og da fortsette med byspredningen. Hvis det menes noe med bærekraft, reduksjon av utslipp, sosiale relasjoner til fots eller på sykkel, boenheter samlet i sentrum, næringsvirksomhet samlet på et sted i gangavstand og kultur og opplevelser for mange med mindre bruk av bilen, så er det sentrum det må satses på fremover.
Porsgrunn 26.12.2020
Lars Iver.