Grønt skifte minner om epokeskiftet med Seilskutene 18 til 1900 tallet..

Epokeskiftet med kollapsen av seilskutetiden var markert i mange av våre byer, i særlig grad langsmed kysten av Norge ved forrige århundeskifte, er det nærmeste jeg kan komme for å illustrere hva som nå skjer innen kundeadferd, samfunnsendringer, by og næringsutvikling og Grønt Skifte. Den gangen var det opplest og vedtatt at seilskutene skulle ha den selvfølgelige eneretten på all frakt og både redere, skippere og samfunnet rundt tenkte at denne ordningen ville vare evig. Mange av våre byer i Norge har startet som havnebyer for seilskutene og fikk kjøpstadsrettigheter for å kunne frakte varer både i og til/fra Norge med seilskutene. Sånn gikk det ikke fordi dampbåtene tok over i løpet av få år etter 1900 tallet og de som ikke forsto eller ønsket å forstå utviklingen måtte stenge ned og avvikle driften eller gikk falitt. Nå var jo ikke det epokeskiftet et grønt skifte, snarere tvert i mot, men som prinsipp for endringer er det gyldig sammenligning. Her er det bilde fra en av de største om ikke den største hjemmehavna for seilskutene, nemlig Arendal og her ligger bark India på havna i Arendal ca 1895.

Den nye Epoken som nå kommer med blant annet store multinasjonale netthandels selskaper som gjerne vil kuppe markedet, kan faktisk også hete Sunne Verdier og vi må også ta stilling til det som nå kommer av store samfunnsreformer kan overskygge stort sett alt vi vet om i dag av både kundeadferd,verdigrunnlag og byutvikling. Om få år kan Grønt skifte, miljøvern, gjenbruk, gode felles byrom og trygge lekeplasser for barna, andelshager for dyrking av egen mat uten gift, Powerhouse som genererer mer egen kraft enn de forbruker, sirkulærøkonomi og såkalte sunne verdier være enerådende som verdigrunnlag. Kunst og kultur vil ha gode tider fremover og folk generelt vil være enda mer bevisste på hva de kjøper av kvalitetsvarer bl.a. om det er produsert med barnearbeid og slavekontrakter. Giftstoffer i mat og kosmetikk og forsøpling av havene med plast får et mye sterkere fokus og folk vil ikke lengre akseptere dagens misbruk. Næringen kan starte umiddelbart med å ikke lengre benytte plastposer.  Giftstoffer og avfall skal ikke dumpes sier folk, men produsentene skal pålegges å resirkulere og bruke på nytt, så lang det er mulig med nye metoder og ny inntjening. Folk og særlig yngre mennesker vil i stor grad bruke sykkel til og fra jobben i sommerhalvåret som helsegevinst og miljøgevinst og kollektiv transport blir utbygd i stor grad og vil oppleves som et bra alternativ for mange. Da spørres det ikke etter om det faktisk hjelper på miljøet eller i hvor stor grad, men det blir trendy med grønne verdier og da er det som gjelder. Yngre mennesker leder an i tidenes skifte.

Hvis noen sier at det har de ikke forstått eller vil akseptere nytt verdigrunnlag, så begynn å se realitetene med en gang, fordi det innvirker i stor grad på bruken av byen, tilflytting av folk, kjøp av boliger, økning av antall innbyggere, nye arbeidsplasser, kjøpsadferd og derav næringens muligheter til et stort løft og god næringsdrift. Det er der det store slaget vil stå om kunder og gjester om få år, hvor byer som profilerer seg i forhold til det folk vil oppfatte som sunne og fornuftige verdier vil være vinneren.

Det bor jo nesten ikke folk i mange Norske sentrum i dag eller svært begrenset antall,så hva er da mulighetene fremover? Jo, på det tidspunkt hvor det bor et stort kundegrunnlag i sentrum eller gangavstand med den, og det er en god mix av aldersgrupper, har noe av problemet blitt løst.Men inntil det er på plass vil bilen være fremkomstmiddelet i meget stor grad, fordi bosettingsmønsteret er så oppdelt og ikke sentralt i forhold til byen med annet enn bilen til handel. Så det vi snakker om er byutviklingsplaner med rekkefølgekrav, slik at næringen ikke opplever at sentrum blir stedet kun for trivsel og eksterne sentra blir stedet for handel med bil. Men da må det settes fart på alle de byggeprosjektene som nå er planlagt og ikke kjøre endeløse prosesser med de byråkratiske og politiske omkampene på alt. En konsentrasjon på områdene som skal brukes av kunder og gjester til de stedene hvor folk bor og har næring og opplevelse rett utenfor døra, må prioriteres også fordi folk etter hvert ønsker å bruke det meste uten transport. Det å kunne gå til det meste i sentrum blir helt avgjørende for mange i valg av sted de bor. Der har sentrum sine store muligheter. Sentrums fortrinn på attraktivitet er i tillegg å få inn enda flere spesialbutikker, fagbutikker, nisjeenheter, gallerier, som oppleves å være unike på det de holder på med og på den måten være et godt attraktivt supplement til andre «ordinære butikker»

Når fremtiden om få år er førerløse busser og biler som vi deler på etter behov og det står allerede klar roboter til det meste, er det helt avgjørende at vi ikke graver oss ned i tankemodeller som er fortiden så det holder. Dessverre så er det fristende å forsøke å flikke på det bestående og si at bare vi får inn noen morsomme aktiviteter i sentrum og legger noen fine bilder inn til Instagram, så kommer kundene og gjestene tilbake for å bruke penger i butikkene. Sånn fungerer det dessverre ikke lengre og nye epoker tvinger seg frem.

Men inntil vi er der med mange mennesker som bor i sentrum vil stort sett de fleste av kundene reise 10 til 30 minutter med egen bil for å handle i sentrum og da er bra tilgjengelighet og god parkering en selvfølge, gjerne i egne Bygarasjer. Kunder velger i dag minste motstands vei for sin handel og sentrum må legge tilrette for all form for handel, ikke bare den tilfeldige småhandelen som kanskje er 20% av dagens handel.  Greier vi å få våre folkevalgte til å forstå utfordringene til næringen i byen så hører de på en samlet næring som gjerne vil være i sentrum, men må vurdere andre alternativer som kan tilby bedre forhold for kundene. Her gjelder de å ikke «hive ungen ut med badevannet», fordi da er sentrum tømt for næring i løpet av kort tid og har lagt ned eller har flyttet til eksterne sentra utenfor. Som det gjentas ofte må sentrum ha like gode eller bedre betingelser enn de områdene sentrum konkurrerer med. Vanskeligere er det ikke.