Kjøpstadsrettighetene for byene kan vel nå bare returneres til Kongen?
Eller hvor går sentrums liv og næringsvirksomhet videre, når de fleste, inklusive rådmann og folkevalgte sier de vil gjerne styrke sentrum, men lager og vedtar planer, målsettinger og virkemidler som tar fra sentrum mulighetene til å kunne fungere videre optimalt og drive lønnsom næringsvirksomhet der. Eller er det noe som ligger i korta og som er en langsiktig plan for å gjøre om sentrum til kun et sted for trivsel, hygge, aktiviteter, festivaler, arrangement, litt servering, boliger og kulturbegivenheter, som i seg selv er meget godt innhold og hører til i sentrums liv.? Men grunnlaget for sentrum og som var opprinnelig og er Kjøpstadens domene med Handel, Service og Tjenester blir sakte men sikker borte, fordi den enten flyttes ut av byen, har ikke vilkår for å kunne drive i sentrum med lønnsomhet, eller blir nedprioritert av offentlige myndigheter som vil endre byens sentrum til en modell som er langt unna optimal i forhold til Kjøpstadens suverene innhold.
Kjøpstadsrettighetene var signalet og godkjenning for en stor satsning på et felles område som var selve identiteten til folket og skapte store ringsvirkninger for vitalisering og velstand.
Riktignok var opprinnelig definisjon på Kjøpstaden at de hadde kongens tillatelse til import og eksport av viktige varer og kunne videreselge disse innenlands til kundemarkedet, men effekten i byene var at det blomstret opp med nye jobber, foretak etablerte seg, boliger og næringsbygg kom opp og kunder og gjester strømmet til sentrum, fordi det var der det skjedde. Det er jo den effekten vi etterspør også i dag.
Mange mener mye om Byutvikling og Næringsutvikling og partene må finne sammen og definere hva de vil.
Det er mange som mener mye om videre Byutvikling og samtidig mener mye om både sentrum, bosetting, infrastruktur, utvikling av eksterne sentra og generelle samfunnsstrukturer. Det er andre tider nå sies det og det meste skal endres på slik at det riktignok gis store midler til Byvekst på å gjøre gater, plasser og fysisk innhold up to date, men samtidig er det fokus på å smøre alt av etableringer ut over store områder utenfor byen og på den måten svekke innholdet og attraksjonen av funksjonene på et sted og i det hele tatt ha et felles sentrum til det meste. Veldig bra fornyelser blir det mange steder og renoveringen av sentrum er velkommen. Og hvis da kundene sier de vil heller bruke eksterne sentra og varehus eller Netthandel på detaljhandel, så ser det ut til å være OK for det offentlige at det skjer. De skal da ikke regulere konkurransen sier de. De som da ofres er de små og mellomstore foretak med lokale private aktører, som gjør byen spennende og har et utvalg, service og kunnskap som du ikke finner andre steder.
Spørsmålet som må stilles er om vi snakker forbi hverandre og at partene ikke forstår selve grunnlaget for å drive næring i byen.
‘Spørsmålet som stilles av næringen i sentrum er om våre folkevalgte forstår sammenhengene og oppfatter at eksterne sentra og varehus beholder sine store fordeler på tilgjengelighet og gratis og god parkering og at sentrums liv nå trues av restriksjoner og at våre myndigheter vil at alle skal benytte sykkel til sentrum, mens 80 % av kundene i mindre og mellomstore byer sier at de vil benytte egen privatbil til handlereisene. Det hadde vært hyggelig og miljøvennlig hvis alle benyttet sykkel eller buss til/fra sentrum, men slik er det ikke og vil ikke være minst 20 år fremover, fordi folk bor helt andre steder enn i sentrum og statistikken sier at til handlereiser vil over 80% benytte sin egen privatbil. 5 måneder på vinteren ser du ikke en sykkel i sentrum som benyttes til handel. Når trendene sier mer grønt skifte og sirkulærøkonomi, så er det mange sentrum som kan og gjerne vil innføre det, under forutsetning av at masse folk og kunder bor i sentrum, men kan ikke slik situasjonen og betingelsene er i dag gamble og helt klart risikere tap av kunder og gjester. Så lenge våre myndigheter ensidig mener at de legger til rette for næringsvirksomhet og samtidig stiller betingelser som er umulige å innfri inntil videre, så er det et regnstykke som ikke går opp.
Handelstorget i Skien var selve hovednerven i byen og Skien sentrum var unik i oppslutning fra alle. Hva må til for å ta tilbake initiativet og attraktiviteten for sentrum?
Bildet viser Handelstorget i Skien sentrum på 60 tallet og kanskje er vi tilbake til utgangspunktet om noen år, hvor næringsdrift i sentrum blir visninger, bodsalg og torgaktiviteter. Mange har da ikke råd til store dyre lokaler og må improvisere med å selge varer fra lager direkte fra mindre visningslokaler i sentrum, noe som ser ut til å komme nå fremover. Noen må fortelle våre folkevalgte at skal lokale enheter kunne leve videre og blomstre i sentrum, kan de ikke ha dårligere betingelser enn de som de konkurrerer med på eksterne områder.
Noen forslag til å diskutere videre på og det er faktiske og fysiske tiltak som monner for sentrum, ikke mye mere av det som ikke virker i forhold til vitalisering og fornyelse.
Hvis det er å fremskaffe attraktivitet og å fylle opp byens sentrum med kunder og gjester som gjelder, så vet de fleste sentrumsaktører hva og hvordan det kan gjøres. Jeg drister meg til noen stikkord for Skien sentrum hvor jeg drev butikk på dette Handelstorget noen år etter dette bildet ble tatt og det så akkurat slik ut som bildet viser. Coward, Malkin Jacobsen, Cand,Pharm Christoffersen, Krogh, Gonsholt, Eek, Melkekafeen, Rosenvold, bare for å nevne noen som var der når Skien var den største og beste i landsdelen. Egentlig gjelder det mange andre sentrum også på samme forhold, men Skien sentrum har i likhet med mange andre sentrumet et stort potensiale til å løfte seg til nye glansperioder og må ta en status og samle aktørene i sentrum til felles dugnad for fremtiden med faktisk og fysisk innhold. I vesentlig grad gjelder det Gårdeiere og Kommunen. Hva med å lage et eget BIDs prosjekt som kunne fått aktørene på banen fordi de da ville hatt ansvaret selv for forslagene, vedtakene og for å lykkes. Få først laget et Sentrumsregnskap også ved å spørre kunder og gjester hva de etterspør og som viser status i dag på mange forhold og ut i fra det finne hvilke grep som er viktige å gjøre. Flere sentrum bør blant annet se på umiddelbart å gi noen proffe et oppdrag i å få fylt opp alle tomme lokaler ved å gå aktivt ut og hente de rette foretakene til leiebetingelser som de aksepterer. Få bosatt i sentrum så mange som mulig av personer i nye leiligheter. Få infrastrukturen og tilgjengelighet til og i sentrum til å fungere mye bedre ved blant annet å ta vekk veihindringer/bruer mellom sentrum/Murbyen og Bryggeområdene og trekke disse områdene sammen. Ta vekk Gågatene som jo dessverre ikke fungerer i mange byer og står med tomme lokaler, åpne de for trafikk igjen og få på plass fri kantparkering overalt. Hvis ikke Amazon har tatt alle kundene før det da, eller at dagens lokale Netthandel med direkte hjemkjøring har fjernet de siste kundene i byen, så kan byens sentrum igjen leve og blomstre.
Lars Iver. 07.06.2020