Koronasituasjonen er under kontroll, men næringslivet frykter nedleggelser.
Det er bare å gratulere med at Koronasituasjonen på smittetiltak og antall smittede i Norge, har kommet under kontroll og gir en situasjon hvor det kan slippes opp fortløpende på områder hvor folk ferdes og bruker sammen. Våre myndigheter har her laget en felles plan som har lykkes og Norge har fått en av de beste forløpene av Koronakrisen i forhold til folketallet. Samtidig er det veldig mange som nå dessverre ser og får de harde konsekvensene inn på livet av næringsdrivende og ansatte. Mange er permitterte og har meldt seg på Nav som arbeidsledig, fordi jobben de normalt gjør ikke er operativ for øyeblikket, det er ikke nok antall kunder og gjester som gjør at jobben skal gjøres, eller foretaket de jobber i er stengt ned og det jobbes med å finne ut om eller når det kan åpnes igjen.
Regnestykkene og problemet er at bunnlinjen viser dypt røde tall og fortvilelsen kommer fordi det er lite en kan få gjort med det på kort sikt.
I mellomtiden har flesteparten av de som nå forsøker å holde åpent av foretak innen handel, service, servering og tjenester en så lav omsetning at det går ikke an å leve av inntektene på noe vis. Når det blir satt opp halvparten av ordinært antall stoler i et serveringslokale med en meters mellomrom mellom alle, så blir omsetningen halvert men driftsutgiftene er omtrent som før. Selv om det er laget ordninger fra staten på Kompensasjonsordninger som gir en viss mulighet for å dekke opp for faste utgifter, så er hele regnestykket for de fleste næringsdrivende, både for mars, april og mai at det går i minus på bunnlinja så det holder. Det vil med stor sannsynlighet være det samme videre for Juni, Juli og August. For mange foretak utenom dagligvare og puss opp hjemme butikker, er situasjonen den at de nå har en vesentlig mindre andel i forhold til normal omsetning og har også måttet sette ned prisene, slik at mange selger faktisk for mindre enn selvkost. Det kan de ikke holde på med lenge.
Når alle er nervøse for fremtiden holder de på pengene og omsetning og inntjening er for lav til å kunne lønne seg å drive videre.
Grunnen er at det er en selvforsterkende negativ spiral, hvor nervøsiteten i markedet er påtagende og tydelig, slik at kunder og gjester er svært tilbakeholdne med å bruke penger, nærsagt til alle formål. Det er forståelig når inntektene til privat forbruk reduseres eller svikter totalt eller delvis uten regulær inntekt. For Turistmarkedet er det helt avgjørende at ordinær sommertrafikk fra juni med utenlandske turister kommer inn i landet og gir bransjen med reise, overnatting og opplevelse det nødvendige løftet for sommeren. Norske turister vil ikke legge igjen mer enn en svært liten andel av det som kreves for å skape liv i bransjen, resten står utenlandske turister for.
Nå begynner flere å drive for kreditors regning og oppbud er neste skritt.
Det er fra flere næringsdrivere nå sagt at situasjonen vil raskt tilspisse seg fremover, fordi flere foretak vil oppleve å drive for kreditors regning og har ikke midler til å betale sine regninger på skatt eller lønn og feriepenger til sine ansatte.
Dette er dramatisk og krever den største aktsomhet og oppfinnsomhet for å om mulig å redde det som reddes kan.
BIDs som et kraftig verktøy utprøvd i mange andre land kan være noe som vi bør innføre omgående i alle Norske sentrum.
Et av tiltakene som regjeringen raskt kan sette i gang er å dra i gang en frivillig BID ordning for alle Norske sentrumsbyer som en prosjektordning etter modell fra BIDs organisasjoner i mange land. Norske sentrum har etterspurt ordningen, men staten har ikke prioritert den. Norsk Sentrumsutvikling har utredet modellen for Kommunaldepartementet og Næringsdepartementet og kaller den for Centrum Improvement District. Første prosjekt blir å umiddelbart Restarte økonomien i sentrum hvor formålet må være å ta tilbake livet i byen etter Korona krisen og skape nye områder og arenaer for næringsdrift i byene. Det er noen få bysentrum i Norge som jobber med saken allerede, men noen må gå inn og få staten, kommunene og gårdeierne med på planene og få opp en økonomi til en driftsorganisasjon på prosjektbasis for neste 5 år som kan innføres omgående med basis i eksisterende selskap eller organisasjon i respektive byer. Noen må ta en prat med og legge inn en søknad til Staten på Koronamidler for ikke bare å redde dagens sentrum, men utvikle og finne grunnlaget for fremtidige sentrum med optimisme og kreativitet. Det vil være Staten, kommunene og gårdeiere som sammen i stor grad vil være pådrivere, forslagstillere og finansieringskilde til prosjektene som vedtas og igangsettes.
En prosjektorganisasjon som har guts nok til å få gjennomslag, har skriftlige avtaler med partene og får aksept for et budsjett for å få til det en vil.
I og med at jeg fikk lov til å hente BIDs ordningen til Norge fra ATCM i UK for flere år siden, vil jeg gjerne være med på å få det opp å gå i alle Norske sentrum og få forklart for aktørene hva som nå raskt må på plass, skaffe seg aksept for tiltak og økonomi og sette tiltakene ut i livet. Flere ser helt klart at det kunne vært det verktøyet vi nå trenger som en driftig prosjektorganisasjon som jobber målrettet og kjappere og helt annerledes enn tradisjonelle sentrumsselskap eller foreninger. Det hele dreier seg om klare målsettinger, definert tidsperspektiv for å oppnå det en vil og en forpliktende deltagelse og finansiering som gjør at en kan lykkes.
Dagens frivillige sentrumsselskap eller foreninger har kanskje gått ut på dato og ny forpliktende BIDs prosjekt er svaret sentrum har sett etter i flere år. Vi følger som regel alltid etter ordninger fra USA og UK sentrumsbyer noen år senere.
Tradisjonelle sentrumsselskap eller sentrumsforeninger basert på kun frivillighet og på å legge til rette for foretak som ønsker seg mye av sentrum men vil ikke betale for det, eller stille opp til deltagelse som medlem eller aksjonær, blir byttet ut med avtalefestet BIDs organisasjoner 5 år av gangen fortløpende i de land som innfører ordningen og jobber reelt sammen for å løse utfordringene. De fleste sentrum har et selskap, organisasjon eller forening for partene i byen og en legger rett og slett en frivillig BIDs ordning inn i denne med et eget prosjektstyre, slik at den er oppe og går umiddelbart. Så kan det vurderes etter hvert om Prosjektorganisasjonen skal gå inn i stedet for eller være i tillegg til nåværende selskap eller forening.
Dette korte innspillet med forslaget blir sendt til kommunalminister og næringsminister til orientering, så tar vi det derifra.
Porsgrunn 23.05.2020
Lars Iver.