Krise i sentrum er den rette betegnelsen når foretak må melde om opphør og i verste fall om oppbud eller konkurs. Når omsetningen i foretaket er bare en brøkdel av normalt, fordi folk har fått beskjed om å holde seg hjemme, er depresjonen rett rundt hjørnet for mange. Personlig tragedie og tap av arbeidsplasser og omdømme uten at en egentlig er skyld i det selv.
Når sentrum ikke lengre blir nødvendig og folk sitter hjemme på Nettbrettet og Netthandelen og tror de har tilført tilværelsen noen store kvaliteter med digitale flater uten ekte fellesskap og glede, så tror jeg vi har tatt noen grep vi vil angre på. Vi kan lukke øynene og nekte for at det skjer nå, men det går ikke over av den grunn. Det må til holdningsendringer hvor folk både forstår hva som skjer og tar grep for å rette det opp.
Jeg har vært med på den digitale reisen fra første nettportal i Norge sol.no rett før tusenårskiftet og har lagt inn artikler og bilder hver dag siden på egne portaler og firmanettsider etter det også på flere personlige digitale flater, men spør i dag her om det er det virkelige livet eller et surrogat.? Eller kanskje enda mer nøyaktig, et dop.?
Det er flere grunner til at foretak i sentrum ikke greier å få til en drift som gir overskudd eller i hvert fall er slik at de kan betale sine regninger fortløpende og de vesentlige faktorene nå er at folk holder seg hjemme på grunn av Koronasmitte, en stadig økende Netthandel og endrede handlevaner som er resultat av store samfunnsendringer. Samtidig har flere byer politikere som mener at folk skal sykle og gå til sentrum og forbereder den såkalte Bilfrie byen, som da gir en konkurransevridning vis a vis større eksterne kjøpesentra som er på private arealer, kan beholde sine fordeler og be kommunen om å «holde seg vekk».
Hva blir normene etter at Koronaperioden er over og hva og hvordan kommer den til å bli etter hvert? Har vi funnet nye måter å tenke på og legger inn nye metoder og vaner i så stor grad at hele dagens struktur på handel, servering, tjenester og service er omdannet og stort sett alle de gamle strukturene blir borte.? Det er flere fornuftige folk som sier akkurat det.
Det er noen hundre år i de fleste sentrum med en måte å tenke kunder og gjester og å kunne invitere til et fysisk sentrum. Vi har invitert og inviterer i dag til faktisk bruk av et område hvor kunder og gjester må oppsøke stedet for å kunne få gjort det de skal og samtidig være en del av et samfunn av mennesker i alle aldre, som opplever positive ting i sammen. Sentrum har hatt gode år ettersom de kunne tilføre flere attraktive enheter og samtidig kunne tilby gode byrom og opplevelse samtidig. Er det på vei ut, fordi samfunnet endrer seg og folk trekker seg tilbake til sine egne enheter og rom?
Men når kundene ikke trenger annet enn nettbrettet og et rikholdig utvalg med Netthandels foretak i inn og utland, varene levert samme dag eller dagen etter, så er det grunn til å spørre om vi har butikker igjen om få år slik vi kjenner de og har brukt de. Når da kundene forsvinner fra sentrum, vil også kafeer og serveringsteder får store problemer, fordi det er samme folka som bruker byen totalt sett. Når tjenesteforetak fortsetter med hjemmekontor, blir også de borte fra sentrum og trenger jo ikke store arealer til ansatte som ikke jobber der fysisk lengre. Teams er helt utmerket som arbeidsredskap, men som faktor mellom mennesker på reell samhandling og vennskap er den ikke egnet.
Når Netthandelen tar kanskje 50 % av dagens omsetning fra varehandelen, vil de fleste foretak ikke ha grunnlag for drive med overskudd og må melde opphør, samtidig som da gårdeiere sitter igjen med lokaler som ingen trenger. Oppfordringer og motivering om å bruke ditt sentrum til sin handel har liten verdi ser det ut til og et flertall hiver seg på Netthandelen uten skrupler for det.
Foretakene må bli digitale sier da noen og sier egentlig at det er deres egen skyld at de ikke har sett trendene på nye handelsstrukturer og samfunnsendringer. Men hvis de blir digitale med egen Netthandel og det er begrenset med folk som oppsøker sentrum fysisk, kan de vel like gjerne ligge med et rimelig lager langsmed E.18 og E.6 og markedsføre og ekspedere varer derifra, uten å ha fysiske enheter i sentrum? Da er det kun logistikk som gjelder. Eller skal vi bare konstatere at Amazon tar alt av omsetning uansett når de kommer til Norge.
Hvis ikke dette er Krise for sentrums næringsliv og for et menneskelig samfunn, så vet jeg ikke hva begrepet Krise betyr for noe.
Finnes det muligheter for å kunne drive videre for dagens foretak i sentrum? og vil folk etter hvert finne ut at de har mistet noe vesentlig underveis i Netthandel samfunnet? Byens sentrum er laget for å være en felles arena for å treffe folk og finne gledene sammen i byen. I den grad folk kan defineres som sosiale vesener og trenger og ønsker kontakt med andre i flere sammenhenger, så er jo Netthandel den perfekte oppskrift på depresjon og total ødeleggelse av et menneskelig samfunn med gode relasjoner mellom folk. Eller tar jeg helt feil og folk vil sitte alene hjemme og bestille varer på nettet og kan være fornøyd med den formen?
Trenger folk forresten alle disse varene bestilt på nettet, hvis de ikke skal vise seg frem for andre og se og bli sett i gata, på kafeen, i butikken, på kulturarenaen, i parken osv.
Aner vi en begynnende analog oppvåkning hvor folk sier at de mister for mye av mening i tilværelsen med digitale flater? Kan det tenkes at digitaliseringen vil bli nyttiggjort der den fungerer til effektiv behandling av store datamengder og at på de personlige flater vil folk etter hvert finne ut at det er i den virkelige verden du opplever det egentlige livet.? At alt annet egentlig er erstatning og reserveløsninger.
Du kan starte med å slå av datamobilen på lørdagene og ta deg en tur til ditt sentrum for å treffe på folk og slå av en prat på en av kafeene der. Kikke innom i noen av butikkene og etter hvert kommer det i gang igjen kulturopplevelser og livet i gatene og parkene. Våren og livet er rett rundt hjørnet og det som gjelder da er å oppleve det ekte livet sammen med andre ekte folk i et ekte sentrum.
Lars Iver.