HAR DITT SENTRUM EN FREMTID FOR KUNDER, GJESTER OG NYE BEBOERE OG KAN ØKE SIN ATTRAKTIVITET? Blir det BOPIS og BORIS som kommer nå?
Norsk Sentrumsfordel med innspill til folkevalgte, gårdeiere og næringsdrivende i alle Norske byer med følgende temaer:
Byspredning med full frihet til å etablere hva som helst, hvor som helst.
Markedskreftene selv gir nå sentrum fordelene, initiativet og attraktiviteten.
Det er fysiske og faktiske tiltak på nærings og byutvikling som teller.
Det å konstruere et «glansbilde av sentrum» som ikke er ekte, er feil metode.
Sentrum må ha like gode betingelser som eksterne konkurrerende områder.
Hva kjennetegner et attraktivt sentrum?
Det urbane og kompakte sentrum som brukes til det meste blir etterspurt.
Er løpet kjørt om få år med Netthandelen som kupper det meste?
Merkevarebygging av hele sentrum med omdømmebygging som folk verdsetter.
Byspredning med full frihet til å etablere hva som helst, hvor som helst.
Det betyr at advarslene og kritikken gjennom mange år fra sentrums næringsliv og deres organisasjoner om at her får en ikke i både pose og sekk samtidig, uten store konsekvenser var og er riktig. Byspredningen er omfattende og har gitt store 100% bilbaserte store handelssentra på utsiden av sentrum, som selger ordinær detaljhandel i store mengder. Livet i sentrum på alle områder kan nå allikevel skifte til et enda større satsningsområde, delvis fordi markedskreftene sier det og fordi formålet er å få mange til å bosette seg der, skape enda mere urbane attraktive sentrum med korte avstander for å få gjort det meste, gjerne til fots eller med sykkel.
Hensyntatt en målsetting om fri konkurranse innen privat sektor, som et flertall av våre folkevalgte ønsker å legge til rette for og er pr, definisjon oppgaven de har, bor det rett og slett ikke nok antall folk i mange byområder i Norge til å vedta store Fylkesdelplaner, Infrastrukturplaner og Arealplaner med tilnærmet full frihet til store etableringer overalt i regionen på detaljhandel, tjenester, servering og service. Særlig ikke nå fremover hvor målsettingene og kravene i forhold til Miljødefinisjoner og Byvekstavtaler sier konsentrasjon og et sterkt ønske om å igjen å vitalisere sentrums byene i Norge med redusert transportbehov. Spørsmålet er også om fri konkurranse kan og skal gjelde ubegrenset når tilbydere med multinasjonale foretak omgår Norske interesser med skatter og avgifter, tar pengestrømmen ut av landet og kan resultere i svært mange tapte både foretak, leieinntekter og arbeidsplasser i Norge. Handle lokalt og gjerne kortreist må forklares på nytt for befolkningen.
Markedskreftene selv gir nå sentrum fordelene, initiativet og attraktiviteten. Men det kreves aktiv innsats og samhandling mellom aktørene i sentrum.
Det som gir Norske sentrum initiativet og attraktiviteten tilbake nå er Markedskreftene selv, hvor fornuften og positive krefter som ser ut til å ville samarbeide fremover. For å lykkes med å forsterke trenden med nytt liv i sentrum og skape den felles gode arenaen til det meste, så betyr det et stort ja til investeringer og bruk av sentrum til alt. Et nei til ytterligere etablering og drift av store eksterne handelssentra og varehus med hovedvekt på nevnte bransjer fremover, vil markedskreftene selv fremsi og avvikle som ikke bærekraftige eller lønnsomme. Da snakker jeg om «Ikea effekten» som sier at store eksterne fysiske næringsetableringer ikke vil være bærekraftige fremover, selv beliggende langsmed hovedveiene. Sentrum har som regel ikke de litt større arealene som noen foretak spør etter innen tyngre byggevarer, handverkere, logistikkpark, bil, båt, camping, hagesentra, etc, hvor varetransporten skjer med store og lange lastebiler og lite tilpasset smale sentrumsgater. Slik at hvis en ser etter arealer nærmest mulig sentrum til disse foretakene, så vil samlet sett byen lykkes med å være mest mulig attraktiv uten for lange avstander å kjøre for kundene. Det er sannsynlig at selv disse foretakene fremover vil ha egne mindre visningslokaler i sentrum til kundene og opererer kun med lager utenfor sentrum, hvor varene kjøres ut direkte til kundene derifra. Det er også en trend vi vil ta etter USA og UK. Så finn det beste showroom i sentrum omgående.
Det er fysiske og faktiske tiltak på nærings og byutvikling som teller.
Det er uansett den fysiske og faktiske byutviklingen, bosettingene, nybyggingene, renoveringene og byfornyelsen i sentrum hvor gårdeiere og kommunen har ansvaret og som sitter med hovednøkkelen til vitalisering. Spennende etableringer av foretak med kvalitet som basis og topp service som grunnlag vil da fornyes og nye vil etableres fortløpende fordi de vil være der attraktiviteten er størst og der folk ferdes. De sentrum som har forstått det får tilslaget fra kundene og gjestene og tar tilbake livet i sentrum.
Det å konstruere et «glansbilde av sentrum» som ikke er ekte, er feil metode.
Opplevelser i sentrum og aktiviteter som gleder hører avgjort med, poenget er at aktiviteter må være innrettet slik at den faste næringen i hele sentrum får nytteverdi av aktiviteten. Det må være i tillegg til og ikke i stedet for attraktiv drift hver dag hele året av næring i sentrum. Det å konstruere et «PR glansbilde» av et sentrum og næringen der, som eventuelt ikke stemmer med hva kundene og gjestene selv ser når de kommer til flere bysentrum og opplever tomme lokaler, rufsete bygårder og gater, er helt feil omdømmebygging og feil «timing» for å gjøre noe konstruktivt med utfordringene. En skal selvfølgelig fortelle om alt som er positivt, men det gir lite troverdighet å markedsføre at «solen skinner alltid» i sentrum. Vil du skape engasjement og bruk av sentrum i befolkningen på nærings og byutvikling så må de bli involvert på digitale medier til å delta i diskusjonene.
Sentrum må ha like gode betingelser som konkurrerende eksterne områder.
Det er fysisk vitalisering fra gårdeiere og kommunen og lønnsom næringsdrift rettet mot kunder og gjester som må være «hovedmotoren» i byens sentrum og da må næringen der ha grunnlagsbetingelser og like gode vilkår som sine eksterne konkurrenter for å ønske velkommen og drive med lønnsomhet. Trendene for at folk vil bosette seg i sentrum er sterk, men så lenge statistikken sier at de fleste kundene enda bor godt utenfor sentrum som nå i mindre og mellomstore byer og kommuner og 8 av 10 ønsker å benytte egen bil i mange år enda til sine handlereiser, så er det den fasiten som nå gjelder, alt annet blir by avvikling og ikke by utvikling. Statistikken sier at det bor svært lite av befolkningen i dag i sentrum, hvilket betyr at de fleste kunder i mange år enda vil benytte egen bil på sin handlereise. En rekkefølgeplan må defineres av våre folkevalgte i Byutviklingen og sentrum må ha like gode eller bedre betingelser overfor kundene enn konkurrerende eksterne sentra. Da vinner nemlig sentrum. Kunder handler der de opplever at det beste totaltilbudet finnes. Mange av kundene benytter sentrum i dag til korte besøk og tar du vekk den muligheten for svært travle folk med blant annet blokkering av kantparkeringene, så er det tilbake det som kalles Tilfeldig handel og det er kanskje 10 til 20% av dagens omsetning i sentrum. Alle forstår at det kan ikke næringen leve av.
Hva kjennetegner et attraktivt sentrum?
Et attraktivt sentrum overfor kunder og gjester defineres og vitaliseres først og fremst av at det er helt fylt opp med gode kvalitets foretak med topp service overalt og som greier å utvikle sin egen profil og gode omdømme. Gjerne også spesial og nisjebutikker og variert utvalg av meget gode serveringsteder. Mindre foretak som drives av lokale næringsdrivende kan nå få en fordel overfor store kjeder som du finner like overalt på kjøpesentra og som selger mye av de samme varene som selges av store Netthandelsaktører. Tjenestesektoren inklusive alt av off. kontorer må oppfatte at det er i sentrum de skal være og kulturinstitusjonene må definere seg som en svært positiv del av sentrums gode totaltilbud. Investeringer og nybygg som nå kommer opp i hele byen og enheter som blir renovert og fornyet er kjennetegnet på en by som vil ta tilbake livet i sentrum og leve videre. Byfornyelse som skjer i gater, parker og plasser er helt avgjørende. At det kommer opp mange nye leiligheter til alle aldre slik at mange folk bor i nye urbane sentrum er oppskriften på suksess. Gode byrom som vedlikeholdes, beplantes, ryddes og er trygge er veldig viktig for god trivsel. At det ønskes hjertelig velkommen med god tilgjengelighet og parkering og at enhetene har ekstra service som merkevare, betyr lang mere enn vi aner.
Det urbane og kompakte sentrum som brukes til det meste blir etterspurt.
Det som virkelig er gledelig er at fokus nå igjen er satt på sentrum i Norske bysentrum og forpliktende samhandling mellom gårdeiere, næring og kommunen er nøkkelen til suksess, gjerne i en frivillig BIDs prosjektorganisasjon som partene driver og eier selv. Det urbane og kompakte sentrum med bærekraft i forhold til miljø og definert med FNs bærekrafts mål er viktige parametere som folk etter hvert vil forvente også blir praktisert i gode sentrum som de vil bosette seg i og bruke.
Er løpet kjørt om få år med Netthandelen som kupper det meste?
Noen sier da at slike rapporter betyr lite, fordi vi nå ser at Netthandelen griper veldig om seg og det kan gi et helt annet regime fremover med megastore Netthandels multikonsern som ser ut til å ha ubegrenset med midler til å kuppe markedet, ikke bare innen handel men også generelt på mange andre bransjer og samfunnsområder. Det kan jo være delvis riktig, gitt at sentrum gir opp, noe den ikke vil gjøre uten kamp. Nye attraktive og renoverte sentrum med topp innhold av kvalitetsforetak satser allikevel på å stå tilbake som vinnere om 5 år, også fordi de kombinerer butikkhandel med Netthandel og gjerne felles Netthandel i sitt sentrum som et felles utstillingsvindu. (BOPIS)Buy online, pick up in store og (BORIS)Buy online, return in store, er allerede begreper som begynner å feste seg som virkelighet. På godt Norsk kan svaret være: If you cant beet them, join them. Mulighetene er store fordi da kommer det folk inn i butikkene som kan selges noe mere til. Sentrums næringsdrivende og sentrums felles nærings selskap/organisasjon må omgående ta noen runder med ny felles omdømmebygging og gjerne skape noen verdier deres sentrum er eller har forutsetning for å bli unike på. Når Virke kaller umiddelbar fremtid for Apokalyse og sier det blir et epokeskifte som rammer alle, er det viktigste nå å være kreative og komme opp med nye tiltak som monner for sentrum.
Merkevarebygging av hele sentrum med omdømmebygging som folk verdsetter.
Tenk felles Merkevarebygging av ditt sentrum, ikke bare enkelt foretak. Når det kommer inn flere meget store digitale markedsaktører som vil selge billige varer, kan det godt tenkes at mulighetene for sentrum ligger i å heve profilen i og på kvalitet, tenke felles markedstiltak, alle må delta positivt i sine respektive sentrumsselskap, holde felles fastlagt utvidet åpent på hverdager når folk har tid og mulighet og vil bruke penger, selge med fortjeneste og overlate til de store Nettkonsernene å selge varer med tap. Det er bunnlinjen i pluss som avgjør en fremtid eller ikke for sentrums næringsliv og ikke Utsalg av nedsatte varer og tjenester hele tiden. Spørsmålet vi må stille er om vi nå overtar trendene fra USA og UK på at store eksterne sentra, varehus og delvis også store kjeder med sitt sortiment som legger ned sin virksomhet, fordi de ble spist opp av trendene «tilbake til sentrum» og av en stor Netthandel?
Spørsmålet er først og fremst om hvor går sentrum videre og er det mulig å drive enda mer lønnsom næring der om 5 år og greier næringen å gi fleksibilitet, bekvemmelighet og sømløse kundereiser. Og har næringen nå tatt signalene om store endringer, blir med på den nye digitale epoken og ser mulighetene fremfor bare problemene?
Dette må du kommentere og mene noe om, fordi det er helt avgjørende for de positve grep som kan gjøres for sentrum videre. Spesielt utfordres våre folkevalgte som sier de ønsker å legge tilrette for næringslivet i sentrum av alle Norske sentrum.
NSF/ Lars Iver/07.08.2019
www.norsk-sentrumsfordel.no
@sentrumsfordel