https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/varehandelen-i-sentrum-faller–kafeer-og-restauranter-vokser/id2669704/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=epost&utm_campaign=nyhetsvarsel%2024.09.2019&utm_content=By-%20og%20stedsutvikling
En stor rapport er nå lagt ut som er tallgrunnlaget i omsetning for hele sentrums næringsliv i 38 bysentrum og sees opp i mot hva eksterne sentra har av omsetningstall på samme periode og samme grunnlag. Tallgrunnlaget for de enkelte sentrum ligger fra og med side 40 i rapporten. Les den.
Jeg har lagt inn noen kommentarer slik jeg ser situasjonen og mulighetene for næringslivet i sentrum fremover:
Handelskartlegging i Norge med omsetningstall fra siste 10 år på 38 byer.
Handelskartleggingen fra Kommunaldepartementet med totale og reelle omsetningstall siste 10 år av 38 bysentrum i Norge på både Handel, Servering, Tjenester samlet er særdeles interessant lesning og bør studeres av alle som driver næring i bransjene, gårdeiere, byutviklere, utbyggere og våre folkevalgte som gir rammebetingelsene for næringsdrift. Den eneste og beste måten å definere attraktivitet, tilstrømning av kunder og gjester, bruk av sentrum, lyst til å investere i sentrum og etablere nye foretak der, er jo høyden og utviklingen på omsetningen totalt i sentrum og derav mulighet for lønnsom drift. Det kan tenkes at en ny kolonne for Netthandel bør innføres på statistikken fordi den vil gripe inn i alle former for drift både eksternt og i sentrum.
Bysentrum målt opp imot eksterne kjøpesentra og varehus viser Byspredning
Her er det også målt sentrum totalt opp mot respektive eksterne sentra på samme bransjer og som du ser så er Byspredningen blitt meget stor i mange Norske kommuner. Det som da er mest viktig er å finne ut er hvorfor enkelte sentrum har greid å hevde seg i konkurransen og holder stand på et forholdvis høyt nivå, mens andre sentrum taper noe terreng og enkelte sentrum ser ut til å «være i fritt fall». Er det noe som enkelte sentrum gjør eller ikke gjør, eller er det rett og slett ulikt grunnlag med store sentra i sentrum, eller kanskje ulike betingelser fra offentlige myndigheter for å drive lønnsom næring i respektive sentrum som gir de dramatiske forskjellene som vises her i rapporten? Er det fordi enkelte kommuner har vedtatt og oppfordrer til fri etablering til det meste på eksterne områder utenfor sentrum og på den måten sier at næringsvirksomhet egentlig ikke er nødvendig i sentrum? Eller er det rett og slett at Netthandelen har slått inn ulikt på byene og i tillegg at utviklingen og epokeskiftet på adferd og samfunnsendringer med store megatrender innen miljø, grønt skifte, sirkulærøkonomi og gjenbruk skjer nå så dramatisk fort og gjennomgripende at omtrent ingen greier å følge med?
Det er flere grunner til forskjellene og sentrum må finne sin nye plattform.
Det kan sies som sannsynlig grunn til forskjellene mellom byene på plussiden er at vi heldigvis i noen byer har gårdeiere og kommunen fått en evne, vilje og lyst til å revitalisere hele sentrum og trekker til seg kjøpekraft og folkelivet med det, men på en annen side det er nok også blitt enn trend og en stor misoppfatning i enkelte sentrum om at det er morsomme aktiviteter, arrangement, trivsel og opplevelse alene som skal heve sentrum oppover. De sentrum blir vinnere som har forstått at det først og fremst er et komplett attraktivt næringstilbud i et sentrum som er fylt opp i alle byggene i nye og renoverte urbane næringsbygg, som gir vekst og gir livet tilbake til sentrumsgatene, byrommene og plassene. Og ikke minst en stor satsning på nye leiligheter i sentrum. Selvfølgelig skal det være både trivsel, aktiviteter og opplevelse i sentrum. Men det må være i tillegg til og ikke i stedet for vitalisering, fornyelser og god næringsdrift hver dag hele året.
Eksterne sentra har «All time high» når store aktiviteter skjer i sentrum.
Når eksterne sentra rundt byene melder at de har «all time high» i omsetningen på senteret, når nærmeste sentrum har aktivitetsdager og arrangementer, er det grunn til å reflektere om enkelte sentrumsorganisasjoner og kommuner jobber optimalt på oppgavene og kjører i stedet for reell Nærings og Byutvikling, en erstatningsmodell med mange morsomheter i byen og tror at det alene betyr et løft for sentrums næringsliv på omsetning og inntjening. Det gir en del folk til sentrum som hygger seg der og det er bra, men det gir dessverre også et sterkt redusert omsetnings grunnlag med såkalt Tilfeldig handel, som er en brøkdel av dagens omsetning i sentrum. Det igjen gir sviktende evne til å betale leie, lønn til ansatte og dekke opp utgifter generelt og da blir det stående tomme lokaler som genererer en negativ spiral.
Hva kan vi lære av denne rapporten og er det noen som tar utfordringene?
Rapporten viser helt klart at de bysentrum som forstår at de er først og fremst en vitalisert, urban og unik Kjøpstad for handel, tjenester, servering og service og legger til rette for kunder og gjester med sømløse kundeopplevelser som gir kunder og gjester lyst til å dra til sentrum fordi det oppleves som mest attraktivt på alt og at alle andre folk også er der, de vinner og øker fremover. Stikkordene er næringsvirksomhet, tilgjengelighet, digitalisering, leiligheter, byrom, fritid, treffsted, kultur, opplevelse hvor alle er invitert til å bruke sentrum til sine egne formål og betingelser. Flerbruksbyen kan bare fungere hvis næringslivet også blomstrer og trives der med lønnsom næringsdrift.
Lars Iver.