Stortingsvalg 2021. Tempo, virkemidler og målsettinger. Satt på spissen slik at det starter reaksjoner og kommentarer.
Innledning.
Norge er verdens beste land å bo i og vi har samfunnsforhold som er svært gode på mange områder. Vi er allikevel helt avhengig av «vindforholdene» akkurat som en seilskute er det for fremdrift og måloppnåelse. Vår velferd i lille Norge er i stor grad avhengig av dyktige og innovative eksportnæringer og at vi finner en samlende kurs for fremtiden hvor flest mulig ser seg selv som del av nytenkende og fremoverlent arbeide for å styre og være med i de positive men krevende samfunnsendringene som nå kommer.
Folk diskuterer på hvorfor flere av våre partier og folkevalgte i kommunene og på stortinget styrer etter ideologier som ser ut til å ikke gi folket tilstrekkelig handlingsrom for positiv utvikling og vekst. Mange sier vi nå er i starten av en ny epoke samfunnsmessig og økonomisk, men de greier dessverre ikke å forklare hva vi skal leve av her i landet fremover og greier heller ikke å vise til nye arbeidsplasser eller en forutsigbar plattform å starte familier på. Som en konsekvens av det blir det født for få barn her i Norge til at vi kan få et bærekraftig samfunn.
Vil det være slik det alltid har vært at reelle verdier må først skapes før de kan fordeles, eller kan vi «leve av å strikke penger»? Vil det være slik i mange år fremover at en både må videreføre dagens økonomi og betingelser, produksjon og arbeidsplasser og samtidig tenke nytt både miljømessig og grønt for fremtiden? Her snakker vi om å ha to tanker i hodet samtidig. Det er akkurat på det punktet striden vil stå på tempoet, virkemidlene og målsettingene.
Vår økonomisk plattform i Norge på dagens BNP med inntekt på dagens eksport på blant annet olje og gass har gitt og gir dagens velferd i stor grad i Norge og må videreføres, så langt vi kan se fremover. Alt annet er å rive veggene i huset en oppholder seg i mange år fremover, før en har bygget et nytt hus og kan flytte inn der. Det hjelper ikke å si at den digitale revolusjon og det grønne skiftet kommer «neste onsdag kl 12.00» for det gjør de ikke.
Røster heves for å gjøre som britene med Brexit og avvikle EØS avtalen vi har her i Norge, ut i fra misnøye med deler av det vi blir pålagt å følge fra EU. Det oppleves å være veldig lite smart med en slik avvikling, fordi Norge som en liten nasjon med stor eksport har mye større økonomiske fordeler med avtalen enn det finnes av bakdeler. Økonomisk ville et opphør av EØS avtalen satt Norge tilbake til «Steinalderen» og svært mange av våre bedrifter ville flyttet hovedkontoret til EU land.
Reversering av mange såkalte feilslåtte reformer innen blant annet Politi, Sykehus, NAV.
De siste års mislykkede store reformer som har hatt gode intensjoner, men har vist seg å være mislykkede må kanskje nullstilles, reverseres og tilføres kompetanse fra de som jobber «på gulvet» innen feltet. Bør Politiet med tidligere Lennsmannsordningen tilbakeføres i distriktene ut i fra stor lokal kunnskap og trygghet? Politi distriktene bør da tilbakeføres som før, men utnytter felles digitale plattformer innen distrikt og landet. Antall operative lokalt politi må være nok til å håndtere de forhold som oppstår til enhver tid, samtidig som landet har innsatsstyrker for terrorbekjempelse.
Sykehus og Legevakter skal forefinnes lokalt sier mange og dagens sammenslåing til store enheter på langt færre steder og byer er da feil resept. Det sies at det gjøres fordi fagkunnskapen trives bedre i større miljøer, men her er det snakk om både å ha lokalsykehus til ordinære behandlinger og operasjoner og regionsykehus til større kompliserte operasjoner. Digitale plattformer vil i stor grad ivareta de faglige relasjonene mellom fagfolk innen Legevitenskapen.
Tankemodellen med at Sykehus, Politi, Branntjenester og Skole skal ha en bedriftsmodell som skal lønne seg økonomisk, er i beste fall tvilsom. Slike viktige institusjoner bør vel koste det de koster og være et best mulig tilbud til befolkningen. Antall heltidsstillinger må da heves minst 50% og opp bemannes til å kunne fungere optimalt slik de selv sier de kan, gitt at stillinger og moderne fasiliteter forefinnes.
Arbeids og sosialdepartementet med NAVs politiske og adm, toppledelse har dessverre selv bevist at de ikke greier å styre en slik meget stor mangeartet enhet og flere sier nå at dagens NAV må tilbakeføres til tidligere inndeling med Aetat, trygdeetat og sosialetat for å få og beholde kontrollen over hvert enkelt fagområde.
Felles plattform digitalt, men ulike kontorer og egen ledelse innen hvert område. Folk vil nå vite hvor de skal henvende seg og få kvalifisert veiledning lokalt og etatene må få tilbake forståelsen at etatene er til for folket og skal yte service på beste måte. Det er svært få som selv velger å miste jobben, bli syk eller ufør, slik at målsettingene og praksis i lovverket må endres til å være fokusert på å hjelpe personen til å få et grunnlag å leve for som en naturlig rettighet. Vil fritak for arbeidsgiveravgift til bedrifter og foretak overfor delvis uføre folk som har kompetanse og ønsker og kan jobbe deler av uken eller dagen medføre at bedriftene vil ansette flere folk?
Desentralisering som virkemiddel for å ta hele landet i bruk.
De sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner som er gjort eller er påtenkt, bør reverseres. Det oppleves av mange å være liten eller ingen fordel for befolkningen å slå sammen offentlige enheter på denne måten og det gir tvert imot større avstand mellom politisk/administrativt nivå og befolkningen generelt. Det ser heller ikke ut til å gi økonomisk fordeler for befolkningen og gir en fremmedgjøring av hvem som har ansvaret i kommunen eller fylket med bortfall av engasjement for hva de steller med og fatter vedtak om. Fylkeskommunene som et tredje forvaltningsorgan i dagens digitale verden har gått ut på dato og bør med fordel vurderes lagt ned i sin helhet og ansvarsområdene og stillingene overføres til henholdsvis kommunene og staten.
Skatter og særavgifter må sterkt reduseres.
Det er stor irritasjon i befolkningen på stadig flere avgifter og også at avgifter ser ut til å være eneste svaret for mange partier som benytter seg av å heve satsene, forlenge tiden for nedbetalingstid med nye avtaler og videreføre ordninger med f, eks Bypakker, Byvekstavtaler og Bompengeavtaler. Mange, også flere politikere sier at forpliktende vedtak innen disse viktige feltene gjøres av et fåtall politikere uten hele Bystyrets fulle demokratiske behandling, er feil metode basert i stor grad kun på ideologi, er ikke ønsket av et stort flertall i folket hvor også svært mye går til renter og administrasjon.
Bompengeopprøret i hele landet ved siste kommunevalg og at det bl.a.er co2 avgift på fornybar strøm uten co2 i det hele tatt, 43 % økning på nettleien på strøm siste 5 år, protester på øket avgifter på bensin og diesel, økning av skatt på eiendom hvor kommunene smart takserer eiendommene på nytt med høyere grunnlag og derav får mere inn i avgift og mye annet, viser at folk nå har fått nok av både nivået og det faktum at de brukes på feil måte og med feil begrunnelse.
Nødvendige Skatter og avgifter er en stor fordel for fellesskapet for viktige felles oppgaver, men må i hovedsak tas over skatteseddelen, slik at det blir en fordeling i forhold til evne. Men det må i langt større grad fokuseres av offentlige instanser på å gi befolkningen det som er lovpålagte oppgaver for kommunen og overlate til private til å ta risiko og mulig profitt eller tap på velferdstilbud ut over det.
Pensjonistene skal nå få det de har rett på.
Pensjonistene er sinte for tiden, fordi de føler seg glemt og neglisjert, fordi de sakker akterut i disponibel inntekt på sine egne innbetalte pensjoner. Et krav sies det er at egne pensjoner må justeres med tapt inntekt/justeringer over flere år og deretter følge prosentvis lønnsøkningen i arbeidslivet generelt krone for krone. Det må innføres en nedre utbetalt minstepensjon tilsvarende minst EU sin fattigdomsgrense og sammenblanding av ektefelle pensjon med avkortning hvis du er gift, må opphøre, fordi hver enkelt har opptjent sin egen pensjon. Også uførepensjon og avklaringspenger må ha en nedre grense på minst EUs fattigdomsgrense. Det er nesten 1 mill. pensjonister i Norge og de vil nå ikke bli holdt for narr lengre på sine rettmessige pensjoner. Det parti og politikere som ikke tar disse signalene og legger det inn i valgprogrammet, bør belage seg på å bli valgt bort av svært mange og mister sine mandater i neste valg.
Parti Sperregrensen for å kunne bli valgt inn som representant på både Storting og kommunevalg må heves betydelig.
Det er ikke demokrati sies det, at flere miniparti skal kunne sikre seg marginale posisjoner for utidig maktutøvelse ved å inngå allianser etter valget med et stort parti, rett og slett fordi det store partiet «mangler to stemmer» for å få flertall. Sett sperregrensen på minst 6% slik at vi sikrer oss at folket får bedre gjennomslag for sin stemme og ikke får nye politiske alternativer med endret innhold etter valget som må karakteriseres som hestehandel. Partier og politikere må nå starte med å stå for og stemme for det de sier i valgkamp for å si at folk kan stole på de etterpå. Det kan være fornuftig med mindretallsregjering, fordi da må den lytte til hva Stortinget mener og sier. Og det var jo meningen.
Byutvikling må vektlegges i langt større grad argumentene til de som driver næring i byen og ivareta mulighetene for å opprettholde sentrum i alle Norske byer som en felles god arena til det meste.
Det er positivt at kommuner og stat vil prioritere sentrum i Norske byer og med det skape en felles arena for alle til det meste. Imidlertid fører endringene med «bilfrie byer» og reduksjon av tilgjengelighet og parkering en meget stor fordel for næringsdrift på private eksterne sentra og områder utenfor sentrum som det offentlige ikke kan gjøre noe med. Det betyr at næringen i sentrum får store problemer fordi kundene har mulighet til å velge de bort og derved kommer en i sentrum inn i en ond sirkel med nedlegginger og reduksjon av tilbudet. Sentrum må være topp tilgjengelig for alle typer av transportmidler og tilstrekkelig parkering må være på plass, slik at kunder og gjester sier de er meget fornøyd med tilbudet og vil bruke sentrum. Byspredning er også et tema hvor det kan se ut til at politikere ikke forstår eller vil forstå at det er svært fornuftig også i et miljøperspektiv å samle funksjonene i sentrum for detaljhandel, servering, tjenester og service for kunder og gjester, samt være arena for det meste som skjer av felles aktiviteter og kultur i kommunen.
Når Regjeringen tar bort 350 kroners regelen for fri tolldeklarering av varer på netthandel fra utlandet, noe som isolert sett er bra men innfører samtidig en ny ordning med fri tolldeklarering med netthandel av private folk på klær under 3000 kroner, er det beviset på at de ikke forstår hvordan mekanismene foregår i næringslivet som da må betale opptil 10,7 % toll på samme varene inn til sin butikk. Det er jo en meget god måte å «bli kvitt» mange av klesbutikkene i landet og en stor gest til multinasjonale netthandelsforetak. Det er også svært tvilsomt om de samme utenlandske netthandelsforetakene vil betale mva. og skatter til Norge. Det samme gjelder Svenskehandelen hvor Norske særavgifter på flere varer, gjør det veldig økonomisk fornuftig å handle disse varene i vårt naboland og både Norge og Norsk butikkhandel taper svært mye. Kunder er ikke dumme og handler der de oppnår beste tilbud. Konkurranse og hvordan få til mest mulig like betingelser har våre offentlige myndigheter aldri greid å håndtere. Avgiftsnivåene må ned og harmoniseres med de som Norsk varehandel konkurrerer med. Realpolitikk er etterspurt og mye mindre av misforståtte ideologier som gir næringslivet i Norge svært dårlige kort på handa overfor sine egne kunder og gjester.
Porsgrunn 05.01.2020- Lars Iver.