Endringsvillighet styrer utviklingene og er hovedpoenget for Bærekraft.
Det kan gjerne diskuteres både dagens CO2 nivå og klimagasser i forhold til solens betydning for klima og temperatur på jorda sett gjennom de siste 10000 år, med tidligere både istid over stort sett hele Norden og jordbruk på Grønland, samt om tiltakene som settes inn har noen virkning i det hele tatt med de modellene som kan iverksettes med reduksjon av temperatur og klimagasser på kloden. Men det er ikke det som er hovedpoenget, det vil være de store endringene opp i hodene på mange som styrer utviklingen økonomisk og faktisk og alle som er endringsvillige vil vinne på det. Så følger det med disse endringene de klima og miljø fordelene som eventuelt kan oppnås.
Store endringer og omstillinger på gang.
Vesentlige samfunnsmessige Omstillinger, Store endringer, Grønt skifte, Bærekraft, nye epoker med nye trender på Produksjon, næringsliv og derav privat økonomi. Har Norge evnen til omstilling, eller sitter vi fast i en tenkemåte oppe i hodet som har gitt oss og gir oss dagens Velstand og er stort sett fornøyd med det? Det har vært et krav og et ønske om å gjerne øke maksimalt BNP «Brutto Nasjonal Produkt» men kan det tenkes at vi må tenke mer på «Netto Nasjonal Produkt» med større fortjeneste pr. enhet, fordi det er det som kan fordeles som fornuftig velstand i landet. Da må det inn vesentlig mer positivt rom for privat sektor for å skape de nye verdiene og det må være vesentlig plass for å tenke privat fortjeneste og investeringer.
Er det sunne interesser og grønne verdier som nå kommer?
Vi ser vel at de modellene vi har laget oss her i et lite land som Norge gir noen utslag som oppleves å være kompliserte med tanke på å opprettholde levestandard. Noen mener vi til og med skal vesentlig ned i levestandard fremover, fordi forbruket ikke er bærekraftig sies det. Mindre av Bruk og kast, mer Gjenbruk, kvalitet på det som kjøpes, lokal handel, krav om dokumentasjon på etisk produksjon, bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange, i det hele tatt kan den vestlige verden bevege seg raskt i retning «sunne interesser og grønne verdier» Ikke først og fremst fordi de må, eller fordi noen sier det ellers blir jordens undergang, men fordi det blir trendy i den vestlige del av verden å være med på en ny «deal» og ungdommene vil gå i front og kreve endringene og samtidig pensjonere «gamlingene» som ikke har greid å få til gode endringer.
Skal vi holde på med å være Råvare eksportør videre?
Nå sier ikke jeg at gårdagens og dagens status er bare feil, hvis du setter opp noen krav til hvilke muligheter Norge har utnyttet i mange år og har enda flere år på å være råvareprodusent og hente opp svært mye fossil kraft med olje og gass, som etterspørres i verden inntil videre. Men som vil sannsynligvis falle som kraftkilder vesentlig fremover. Fordi vi også har hatt rimelig strøm til selvkost fra «egne fossefall» til å kunne smelte og produsere flere typer av etterspurte metaller og samtidig har en meget god fiskebestand langsmed kysten for oppdrett og eksport av stort sett ubehandlet fisk, har vi hatt noen store fordeler vi har utnyttet til stor fordel for alle. Spørsmålet er bare om det er slik vi skal holde på med om 20 år, vil det gi god inntekt og overskudd til bedrifter og til landet, eller må vi begynne straks å tenke nytt? Jeg tror vi straks må tenke nytt, fordi en epoke er i ferd med å renne ut.
De bedrifter og foretak som ikke forstår Grønn omstilling fremover, er borte i løpet av få år. Kundene sørger for det.
Spørsmålet er da hvor lenge kan vi holde på slik med produksjons modeller som går ut på dato og vil etter hvert en omstilling i etterspørselen på verdensbasis etter varer og tjenester, som er produsert innen det som defineres som det Grønne skiftet, overta mer og mer av verdensmarkedet? Norske bedrifter og næringsdrivende har allerede tatt signalene og du ser mer og mer av en rettet omstilling til både bærekraft og videreforedling, hvor erkjennelsen av at det er der inntjening og fortjeneste ligger fremover. De bedrifter og foretak som ikke forstår grønn omstilling fremover, er borte i løpet av få år. Selv mindre SMB bedrifter vil i stor grad foreta såkalte Enøk tiltak og sørge for innkjøp med etiske verdier og med bedre kvalitet som lar seg reparere og gjenbruke.
En samhandling innen Norden kan være en god Deal for å finne svarene videre.
Norge som et lite land med enn liten egen valuta er helt avhengig av å kunne eksportere varer og tjenester for å kunne betale for arbeidsplasser og velstand, men å vri produksjonen til å være vesentlig mer rettet mot videreforedling og å tenke alternative kraftkilder med flere mini Kjernekraftverk i tillegg til en stor renovering og nytt linjenett av dagens fornybare Vannkraft er fremtiden for Norge. Solkraft er et annet viktig og nyttig område, men vindmøller vil gripe for mye inn i naturen, som vi i Norge forlanger uberørt. EU vil om en del år kunne greie seg med vesentlig mindre både olje og gass, fordi de legger om til alternative kraftkilder og da kan vi gjerne diskutere både kabler og strømpriser, men Norge bør ta ansvaret selv og lage ordninger for Norden sammen med våre Nordiske naboer og finne felles løsninger som er rettet mot hva Norden kan greie sammen for å finne svarene fremover. Og som blokk være sterkere utad sammen. EU/EØS/ACER har dessverre vist oss at de kjører et løp for overnasjonalt tilnærmet diktatur på flere områder, som passer dårlig for et stort flertall av norges innbyggere, som vil tenke og handle selv.
Bildet viser enorme mengder med solpaneler på hele det store taket til Kjøpesenteret Down Town i Porsgrunn og henter inn mye ekstra kraft til å drifte senteret med større innsparing av ordinær strøm.
www.norsk-sentrumsfordel.no
Lars Iver.