Det er tildels stor forskjell mellom de få større byene og mange små og mellomstore byer hva angår infrastruktur, bosettingsmønster, kollektivtrafikk og derav bruksmønsteret til kunder og gjester til sentrum. Bilen benyttes i dag for å få agenaden og timeplanene til å gå opp på å hente og bringe, i særlig grad barn og unge til ulike aktiviteter de er med på. Til handlereiser benyttes bilen i mindre og mellomstore byer opp mot 90% av reisene , slik at folk ser fordelene ved å benytte bil fremfor sykkel og buss. Mindre og mellomstore sentrum har sitt kundepotesiale boende godt utenfor byen og i sentrum bor det nesten ikke folk i det hele tatt. I flere tilfeller er det ikke kollektivtilbud i det hele tatt eller svært begrenset.
Når da det utvikles nye planer for sentrum med begrensning i tilgjengelighet og parkering og enkelte sier rett ut at vi innfører Bilfrie bysentrum, så har det noen store konsekvenser. Grunnen til konsekvensene for sentrum er at det finnes store eksterne enheter utenfor sentrum som eies privat og disse vil selvfølgelig opprettholde sine konkurransefordeler med gratis og fri parkering. Når det nå fremover kommer økende Netthandel i stor grad, må våre folkevalgte våkne og gi sentrum nye betingelser som kundene verdsetter. Eller i hvertfall ikke innføre ordninger som forverrer situasjonen.
Dispensasjonen og tillatelsene til store eksterne etableringer på Kjøpesentra og Varehus, som siste 20 år har tatt store andeler av varehandelen og tjenestesektoren fra sentrum, blir merkelig og umulige å forstå for næringsdrivende i sentrum når våre folkevalgte både på riksplan og lokalt i kommunene i Norge velger å innføre negative restriksjoner bare i sentrum. Det er jo rene gavepakkene til eksterne sentra som jubler over slike vedtak.
Det er ikke noe feil med hverken sykkel eller buss og hvis alle kundene kommer med sykkel for å handle i sentrum, ville næringslivet sagt det var flott. Men fordi Ola og Kari Nordmann ikke lar seg diktere, nærsagt til noe som helst, vil resultatet av ensidige restriksjoner i sentrum, føre til at kundene havner på eksterne sentra for sin handel og benytter sentrum stort sett bare til kos, trivsel og litt tilfeldig handel.
I bildet du her ser så er det innført ordninger med parkering på Rådhusplassen i Skien, fordi det graves og styres i mange av gatene i lang tid fremover. Det blir da av rådmannen innført midlertidige ordninger for å gi næringslivet i sentrum bedre betingelser for sin drift og sier egentlig at Rådmannen forstår utfordringene til næringen. Vi får se om forståelsen er tilstede etterat gravingen er ferdig. Når de fleste eksterne kjøpesentra har fri parkering så lenge du ønsker, kan bare ikke sentrum tilby dårligere ordninger, uten at de taper stort på det.
I de langt fleste små og mellomstore sentrum i Norge er situasjonen den at de hver dag kan ta i mot det dobbelte av antall biler og kunder, før det kan defineres som et problem og må eventuelt reguleres med restriksjoner. Mistanken er tilstede på at kommunene lager ordninger med tidsbegrensning avgift, er at de har store inntekter på slike ordninger og salderer budsjettet med dertil friske kroner.
Spørsmålet som stilles er om våre folkevalgte forstår situasjonen og vil vedta betingelser som styrker sentrum som en topp arena til det meste, eller om de fortsetter med å bygge om sentrum kun til et trivselsenter med dertil morsomme aktiviteter. Den modellen gir kanskje 20% av dagens omsetning i sentrum og da forstår alle at det kan næringslivet ikke leve av.
www.norsk-sentrumsfordel.no
Lars Iver.