Effektive tiltak må straks iverksettes for å gi næringslivet muligheter til å overleve.

Det ble presentert omfattende tiltak i går for å hindre smitte av Coronavirus i befolkningen og det er første prioritet å få bukt med smittekildene og hindre at det sprer seg uten kontroll i samfunnet. Det er stor oppslutning om Helsemyndigheter,staten og kommunene som setter inn svært omfattende tiltak for å bekjempe en pandemi, i øyeblikket ute av kontroll. Det kan dessverre bety en omfattende permitering av ansatte og mange foretak som ikke greier å komme gjennom en slik periode. Det derfor helt nødvendig å trå til med strakstiltak for næringslivet for å hjelpe til så godt som mulig.

Det er ikke gitt noen å forutsi hvor lenge slike tiltak med stengning av skoler og barneghager, forbud mot å arrangere samlinger,idetts og kulturarrangement av en hver art, møter,reiser og treff er avlyst, utenlandreiser skal ikke skje og de som har vært utenlands blir satt i karantene. Serveringsteder, utelivet, puber, overnattingssteder som serverer mat,kan holde åpent men må sørge for at det er minst 1 meter mellom hver gjest i lokalet, noe som er problematisk og for mange tilnærmet umulig. Når kulturlivet med forestillinger og arrangement ikke er på plass, så faller også gjestene til servering bort i stor grad. De to elementene henger nøye sammen og da spesielt på kveldsøkonomien. Når bedriftsreiser skal begrenses og mange vil ha hjemmekontor, faller også behovet i stor grad for overnatting bort på hotellene.

Varehandelen har også åpent, men rammes av en generell stor tilbakeholdenhet fra kundene som også i stor grad må greie seg med mindre tilgjengelige kroner når de er permitert.

Hvis dette varer så lenge som Helsmyndighetene sier, over flere måneder vil det bety at det er unntakstilstand for næringslivet og effektive tiltak må settes inn for å avhjelpe situasjonen. Flere foretak utenom dagligvare melder allerede om at de har maks 10 til 20% av ordinær omsetning nå og det kan betyr kroken på døra i løpet av kort tid for mange. For dagligvare sin del er det rene Julehandelen med hamstring, fordi folk tror at det vil bli mangel på slike varer, noe som er helt usannsynlig. Når folk ser at det fylles opp igjen med dagligvarer fortløpende, forsvinner nok frykten for at det skal gå tomt.

Det betyr at næringsdrivende umiddelbart må ta kontakt med utleier og be om en sterk reduksjon av leiebetingelser frem til pandemien er over. Ta umiddelbart en prat med banken din, forklar situasjonen og sett opp sammen en plan for våren videre.  En samlet næring må kreve at offentlige myndigheter på skatt og avgifter utsetter eller helst avskriver skatteinnkrevningen og gir helt fritak for arbeidsgiveravgift hvis de beholder ansatte i jobb.  Bestilte varer for sesongen må kanskje avbestilles og varene bør prises ned for å få inn noen kroner til å betale varer, lønn og strøm.

Hvis en da ville gjøre en god gjerning for de som har kunder og gjester, så vedtas det straks inntil videre at sentrum er fritt tilgjengelig for kunder og gjester med egen privatbil så lenge kunder og gjester ønsker uten parkeringsavgifter eller bøter av noen art. Trekk noen poser over skiltene og sett parkeringsvaktene til noe annet. De langt fleste vil benytte sin egen bil til det meste, også fordi de da unngår smitte på offentlig transportmidler.

Det må følges fra dag til dag og uke til uke hvordan utviklingen blir for næringen generelt og tiltakene må tilpasses de utfordringene som oppstår fremover. De fleste ønsker at vi har et variert næringsliv i byene og da må det inn effektive tiltak som gjør at de greier å overleve frem til unntakstilstanden er over. Det gjelder som aldri før nå å bruke sentrums næringsliv, fordi nå kan du redde mange foretak og mange arbeidsplasser.

Det er tildels stor forskjell mellom de få større byene og mange små og mellomstore byer hva angår infrastruktur, bosettingsmønster, kollektivtrafikk og derav bruksmønsteret til kunder og gjester til sentrum. Bilen benyttes i dag for å få agenaden og timeplanene til å gå opp på å hente og bringe, i særlig grad barn og unge til ulike aktiviteter de er med på. Til handlereiser benyttes bilen i mindre og mellomstore byer opp mot 90% av reisene , slik at folk ser fordelene ved å benytte bil fremfor sykkel og buss. Mindre og mellomstore sentrum har sitt kundepotesiale boende godt utenfor byen og i sentrum bor det nesten ikke folk i det hele tatt. I flere tilfeller er det ikke kollektivtilbud i det hele tatt eller svært begrenset.

Når da det utvikles nye planer for sentrum med begrensning i tilgjengelighet og parkering og enkelte sier rett ut at vi innfører Bilfrie bysentrum, så har det noen store konsekvenser. Grunnen til konsekvensene for sentrum er at det finnes store eksterne enheter utenfor sentrum som eies privat og disse vil selvfølgelig opprettholde sine konkurransefordeler med gratis og fri parkering. Når det nå fremover kommer økende Netthandel i stor grad,  må våre folkevalgte våkne og gi sentrum nye betingelser som kundene verdsetter. Eller i hvertfall ikke innføre ordninger som forverrer situasjonen.

Dispensasjonen og tillatelsene til store eksterne etableringer på Kjøpesentra og Varehus, som siste 20 år har tatt store andeler av varehandelen og tjenestesektoren fra sentrum, blir merkelig og umulige å forstå for næringsdrivende i sentrum når våre folkevalgte både på riksplan og lokalt i kommunene i Norge velger å innføre negative restriksjoner bare i sentrum. Det er jo rene gavepakkene til eksterne sentra som jubler over slike vedtak.

Det er ikke noe feil med hverken sykkel eller buss og hvis alle kundene kommer med sykkel for å handle i sentrum, ville næringslivet sagt det var flott. Men fordi Ola og Kari Nordmann ikke lar seg diktere, nærsagt til noe som helst, vil resultatet av ensidige restriksjoner i sentrum, føre til at kundene havner på eksterne sentra for sin handel og benytter sentrum stort sett bare til kos, trivsel og litt tilfeldig handel.

I bildet du her ser så er det innført ordninger med parkering på Rådhusplassen i Skien, fordi det graves og styres i mange av gatene i lang tid fremover. Det blir da av rådmannen innført midlertidige ordninger for å gi næringslivet i sentrum bedre betingelser for sin drift og sier egentlig at Rådmannen forstår utfordringene til næringen. Vi får se om forståelsen er tilstede etterat gravingen er ferdig. Når de fleste eksterne kjøpesentra har fri parkering så lenge du ønsker, kan bare ikke sentrum tilby dårligere ordninger, uten at de taper stort på det.

I de langt fleste små og mellomstore sentrum i Norge er situasjonen den at de hver dag kan ta i mot det dobbelte av antall biler og kunder, før det kan defineres som et problem og må eventuelt reguleres med restriksjoner. Mistanken er tilstede på at kommunene lager ordninger med tidsbegrensning avgift, er at de har store inntekter på slike ordninger og salderer budsjettet med dertil friske kroner.

Spørsmålet som stilles er om våre folkevalgte forstår situasjonen og vil vedta betingelser som styrker sentrum som en topp arena til det meste, eller om de fortsetter med å bygge om sentrum kun til et trivselsenter med dertil morsomme aktiviteter. Den modellen gir kanskje 20% av dagens omsetning i sentrum og da forstår alle at det kan næringslivet ikke leve av.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Stortingsvalg 2021. Tempo, virkemidler og målsettinger. Satt på spissen slik at det starter reaksjoner og kommentarer.

Innledning.

Norge er verdens beste land å bo i og vi har samfunnsforhold som er svært gode på mange områder. Vi er allikevel helt avhengig av «vindforholdene» akkurat som en seilskute er det for fremdrift og måloppnåelse. Vår velferd i lille Norge er i stor grad avhengig av dyktige og innovative eksportnæringer og at vi finner en samlende kurs for fremtiden hvor flest mulig ser seg selv som del av nytenkende og fremoverlent arbeide for å styre og være med i de positive men krevende samfunnsendringene som nå kommer.

Folk diskuterer på hvorfor flere av våre partier og folkevalgte i kommunene og på stortinget styrer etter ideologier som ser ut til å ikke gi folket tilstrekkelig handlingsrom for positiv utvikling og vekst. Mange sier vi nå er i starten av en ny epoke samfunnsmessig og økonomisk, men de greier dessverre ikke å forklare hva vi skal leve av her i landet fremover og greier heller ikke å vise til nye arbeidsplasser eller en forutsigbar plattform å starte familier på. Som en konsekvens av det blir det født for få barn her i Norge til at vi kan få et bærekraftig samfunn.

Vil det være slik det alltid har vært at reelle verdier må først skapes før de kan fordeles, eller kan vi «leve av å strikke penger»? Vil det være slik i mange år fremover at en både må videreføre dagens økonomi og betingelser, produksjon og arbeidsplasser og samtidig tenke nytt både miljømessig og grønt for fremtiden? Her snakker vi om å ha to tanker i hodet samtidig. Det er akkurat på det punktet striden vil stå på tempoet, virkemidlene og målsettingene.

Vår økonomisk plattform i Norge på dagens BNP med inntekt på dagens eksport på blant annet olje og gass har gitt og gir dagens velferd i stor grad i Norge og må videreføres, så langt vi kan se fremover. Alt annet er å rive veggene i huset en oppholder seg i mange år fremover, før en har bygget et nytt hus og kan flytte inn der. Det hjelper ikke å si at den digitale revolusjon og det grønne skiftet kommer «neste onsdag kl 12.00» for det gjør de ikke.

Røster heves for å gjøre som britene med Brexit og avvikle EØS avtalen vi har her i Norge, ut i fra misnøye med deler av det vi blir pålagt å følge fra EU.  Det oppleves å være veldig lite smart med en slik avvikling, fordi Norge som en liten nasjon med stor eksport har mye større økonomiske fordeler med avtalen enn det finnes av bakdeler. Økonomisk ville et opphør av EØS avtalen satt Norge tilbake til «Steinalderen» og svært mange av våre bedrifter ville flyttet hovedkontoret til EU land.

Reversering av mange såkalte feilslåtte reformer innen blant annet Politi, Sykehus, NAV.

De siste års mislykkede store reformer som har hatt gode intensjoner, men har vist seg å være mislykkede må kanskje nullstilles, reverseres og tilføres kompetanse fra de som jobber «på gulvet» innen feltet. Bør Politiet med tidligere Lennsmannsordningen tilbakeføres i distriktene ut i fra stor lokal kunnskap og trygghet? Politi distriktene bør da tilbakeføres som før, men utnytter felles digitale plattformer innen distrikt og landet. Antall operative lokalt politi må være nok til å håndtere de forhold som oppstår til enhver tid, samtidig som landet har innsatsstyrker for terrorbekjempelse.

Sykehus og Legevakter skal forefinnes lokalt sier mange og dagens sammenslåing til store enheter på langt færre steder og byer er da feil resept. Det sies at det gjøres fordi fagkunnskapen trives bedre i større miljøer, men her er det snakk om både å ha lokalsykehus til ordinære behandlinger og operasjoner og regionsykehus til større kompliserte operasjoner. Digitale plattformer vil i stor grad ivareta de faglige relasjonene mellom fagfolk innen Legevitenskapen.

Tankemodellen med at Sykehus, Politi, Branntjenester og Skole skal ha en bedriftsmodell som skal lønne seg økonomisk, er i beste fall tvilsom. Slike viktige institusjoner bør vel koste det de koster og være et best mulig tilbud til befolkningen. Antall heltidsstillinger må da heves minst 50% og opp bemannes til å kunne fungere optimalt slik de selv sier de kan, gitt at stillinger og moderne fasiliteter forefinnes.

Arbeids og sosialdepartementet med NAVs politiske og adm, toppledelse har dessverre selv bevist at de ikke greier å styre en slik meget stor mangeartet enhet og flere sier nå at dagens NAV må tilbakeføres til tidligere inndeling med Aetat, trygdeetat og sosialetat for å få og beholde kontrollen over hvert enkelt fagområde.

Felles plattform digitalt, men ulike kontorer og egen ledelse innen hvert område. Folk vil nå vite hvor de skal henvende seg og få kvalifisert veiledning lokalt og etatene må få tilbake forståelsen at etatene er til for folket og skal yte service på beste måte. Det er svært få som selv velger å miste jobben, bli syk eller ufør, slik at målsettingene og praksis i lovverket må endres til å være fokusert på å hjelpe personen til å få et grunnlag å leve for som en naturlig rettighet. Vil fritak for arbeidsgiveravgift til bedrifter og foretak overfor delvis uføre folk som har kompetanse og ønsker og kan jobbe deler av uken eller dagen medføre at bedriftene vil ansette flere folk?

Desentralisering som virkemiddel for å ta hele landet i bruk.

De sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner som er gjort eller er påtenkt, bør reverseres. Det oppleves av mange å være liten eller ingen fordel for befolkningen å slå sammen offentlige enheter på denne måten og det gir tvert imot større avstand mellom politisk/administrativt nivå og befolkningen generelt. Det ser heller ikke ut til å gi økonomisk fordeler for befolkningen og gir en fremmedgjøring av hvem som har ansvaret i kommunen eller fylket med bortfall av engasjement for hva de steller med og fatter vedtak om. Fylkeskommunene som et tredje forvaltningsorgan i dagens digitale verden har gått ut på dato og bør med fordel vurderes lagt ned i sin helhet og ansvarsområdene og stillingene overføres til henholdsvis kommunene og staten.

Skatter og særavgifter må sterkt reduseres.

Det er stor irritasjon i befolkningen på stadig flere avgifter og også at avgifter ser ut til å være eneste svaret for mange partier som benytter seg av å heve satsene, forlenge tiden for nedbetalingstid med nye avtaler og videreføre ordninger med f, eks Bypakker, Byvekstavtaler og Bompengeavtaler. Mange, også flere politikere sier at forpliktende vedtak innen disse viktige feltene gjøres av et fåtall politikere uten hele Bystyrets fulle demokratiske behandling, er feil metode basert i stor grad kun på ideologi, er ikke ønsket av et stort flertall i folket hvor også svært mye går til renter og administrasjon.

Bompengeopprøret i hele landet ved siste kommunevalg og at det bl.a.er co2 avgift på fornybar strøm uten co2 i det hele tatt, 43 % økning på nettleien på strøm siste 5 år, protester på øket avgifter på bensin og diesel, økning av skatt på eiendom hvor kommunene smart takserer eiendommene på nytt med høyere grunnlag og derav får mere inn i avgift og mye annet, viser at folk nå har fått nok av både nivået og det faktum at de brukes på feil måte og med feil begrunnelse.

Nødvendige Skatter og avgifter er en stor fordel for fellesskapet for viktige felles oppgaver, men må i hovedsak tas over skatteseddelen, slik at det blir en fordeling i forhold til evne. Men det må i langt større grad fokuseres av offentlige instanser på å gi befolkningen det som er lovpålagte oppgaver for kommunen og overlate til private til å ta risiko og mulig profitt eller tap på velferdstilbud ut over det.

Pensjonistene skal nå få det de har rett på.

Pensjonistene er sinte for tiden, fordi de føler seg glemt og neglisjert, fordi de sakker akterut i disponibel inntekt på sine egne innbetalte pensjoner. Et krav sies det er at egne pensjoner må justeres med tapt inntekt/justeringer over flere år og deretter følge prosentvis lønnsøkningen i arbeidslivet generelt krone for krone. Det må innføres en nedre utbetalt minstepensjon tilsvarende minst EU sin fattigdomsgrense og sammenblanding av ektefelle pensjon med avkortning hvis du er gift, må opphøre, fordi hver enkelt har opptjent sin egen pensjon. Også uførepensjon og avklaringspenger må ha en nedre grense på minst EUs fattigdomsgrense. Det er nesten 1 mill. pensjonister i Norge og de vil nå ikke bli holdt for narr lengre på sine rettmessige pensjoner. Det parti og politikere som ikke tar disse signalene og legger det inn i valgprogrammet, bør belage seg på å bli valgt bort av svært mange og mister sine mandater i neste valg.

Parti Sperregrensen for å kunne bli valgt inn som representant på både Storting og kommunevalg må heves betydelig.

Det er ikke demokrati sies det, at flere miniparti skal kunne sikre seg marginale posisjoner for utidig maktutøvelse ved å inngå allianser etter valget med et stort parti, rett og slett fordi det store partiet «mangler to stemmer» for å få flertall. Sett sperregrensen på minst 6% slik at vi sikrer oss at folket får bedre gjennomslag for sin stemme og ikke får nye politiske alternativer med endret innhold etter valget som må karakteriseres som hestehandel. Partier og politikere må nå starte med å stå for og stemme for det de sier i valgkamp for å si at folk kan stole på de etterpå. Det kan være fornuftig med mindretallsregjering, fordi da må den lytte til hva Stortinget mener og sier. Og det var jo meningen.

Byutvikling må vektlegges i langt større grad argumentene til de som driver næring i byen og ivareta mulighetene for å opprettholde sentrum i alle Norske byer som en felles god arena til det meste.

Det er positivt at kommuner og stat vil prioritere sentrum i Norske byer og med det skape en felles arena for alle til det meste. Imidlertid fører  endringene med «bilfrie byer» og reduksjon av tilgjengelighet og parkering en meget stor fordel for næringsdrift på private eksterne sentra og områder utenfor sentrum som det offentlige ikke kan gjøre noe med. Det betyr at næringen i sentrum får store problemer fordi kundene har mulighet til å velge de bort og derved kommer en i sentrum inn i en ond sirkel med nedlegginger og reduksjon av tilbudet. Sentrum må være topp tilgjengelig for alle typer av transportmidler og tilstrekkelig parkering må være på plass, slik at kunder og gjester sier de er meget fornøyd med tilbudet og vil bruke sentrum. Byspredning er også et tema hvor det kan se ut til at politikere ikke forstår eller vil forstå at det er svært fornuftig også i et miljøperspektiv å samle funksjonene i sentrum for detaljhandel, servering, tjenester og service for kunder og gjester, samt være arena for det meste som skjer av felles aktiviteter og kultur i kommunen.

Når Regjeringen tar bort 350 kroners regelen for fri tolldeklarering av varer på netthandel fra utlandet, noe som isolert sett er bra men innfører samtidig en ny ordning med fri tolldeklarering med netthandel av private folk på klær under 3000 kroner, er det beviset på at de ikke forstår hvordan mekanismene foregår i næringslivet som da må betale opptil 10,7 % toll på samme varene inn til sin butikk. Det er jo en meget god måte å «bli kvitt» mange av klesbutikkene i landet og en stor gest til multinasjonale netthandelsforetak. Det er også svært tvilsomt om de samme utenlandske netthandelsforetakene vil betale mva. og skatter til Norge. Det samme gjelder Svenskehandelen hvor Norske særavgifter på flere varer, gjør det veldig økonomisk fornuftig å handle disse varene i vårt naboland og både Norge og Norsk butikkhandel taper svært mye. Kunder er ikke dumme og handler der de oppnår beste tilbud. Konkurranse og hvordan få til mest mulig like betingelser har våre offentlige myndigheter aldri greid å håndtere. Avgiftsnivåene må ned og harmoniseres med de som Norsk varehandel konkurrerer med. Realpolitikk er etterspurt og mye mindre av misforståtte ideologier som gir næringslivet i Norge svært dårlige kort på handa overfor sine egne kunder og gjester.

Porsgrunn 05.01.2020- Lars Iver.

Her har Sentrumsfordels nissen innspurten før Jul og det som var sjekket nå på en lørdag ettermiddag var at prisene på strømbørsen faller og gir håp om vesentlig bedre priser på strøm for året 2020 enn det var i fjor vinter. Sjekk www.norsk-sentrumsfordel.no så legges det inn fortløpende informasjon om kraftmarkedet i NSF Kraftfond som jeg driver med konkurransedyktige priser til alle Norske sentrumsaktører og ansatte i et eget fond med forvaltning på strømbørsen. «En krone spart er like god som en krone tjent».

Bildet er tatt i mitt hjemmekontor, noe jeg har hatt i mange år men er utvidet fordi jeg jo nå ikke driver Porsgrunn Min By lengre, men har allerede flere oppdrag med rådgivning til hele Norge i eget as selskap Norsk Sentrumsfordel. Da på akkurat samme områder jeg har jobbet hele livet med, nemlig innen nærings og byutvikling.  Det betyr at en må holde seg orientert om alt som skjer innen områdene og konstant følge med på andre innspill bl.a.fra Virke, Kommunal og fornyingsdepartementet, Norsk Sentrumsutvikling, mange dyktige personer skriver sine egne sider med innspill og for å følge med så er jeg innom flere byer stort sett hver dag og snakker med mange drivere og eiere jeg kjenner. Ønsker du innspill som gjelder bl. a. felles Revitalisering,Nye plattformer for digitalisering, Fornyelse av sentrum, Gårdeiersamhandling, Centrum Improvement District, Sentrumsregnskap, Kundeadferd og markedsutsikter fremover, så ta gjerne kontakt for en prat om hva som er mulig å få til i ditt sentrum.

Godt Nyttår og slapp av noen dager for å gå på med ny kraft på nyåret. Jeg jobber med å presentere nye muligheter for sentrums næringsliv og felles Netthandel og Centrum Improvement District er elementer som jeg vet kan ha helt avgjørende effekt for å finne nye digitale plattformer for å invitere enda flere kunder og gjester til sentrum. Det skjer mye turbulens innen næringsdrift fremover og det gjelder å ikke sitte stille og håpe det går over, men ha et aktivt forhold til å ta nye fornuftige grep sammen i sentrum.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

https://www.regjeringen.no/contentassets/85a9c75cb66f4fcb9f55136cbe437a5e/nibr_medium.pdf

En helt ny meget god rapport utarbeidet av By og Regionforskningsinstituttet. NBR/Oslo Met. etter bestilling av Kommunaldepartementet. Guri Mette Vestby-Marit Ekne Ruud og Ragnhild Skogheim har her gjort en fantastisk jobb i å vise frem hvilke utfordringer sentrum som felles arena til det meste står overfor og viser også bakgrunnene og årsakene til at partene offentlig og privat sektor i sentrum har ulike forhold å ivareta , har ulike kulturer på noen områder, har forskellige økonomiske muskler og arbeidsredskap og er allikevel dømt til å kunne samhandle videre for å få til målsettingene om et et nytt attraktivt felles sentrum for alle til alt. Det er gledelig at Kommunaldepartementet ønsker at våre sentrum i Norge skal fylle rollen i en ny atraktiv modell og legger tilrette for at fokus blir satt på vår felles arena som fyller en meget viktig funksjon på flere områder.

Det vises her med mange eksempler og beretninger fra 14 forskjellige kommuner hvordan de har jobbet og hvordan de tenker å jobbe sammen fremover for styrking av sentrum.  Eksemplet fra Rendalen med et BIDs prosjekt er slik jeg ser det en av de største om ikke den største muligheten til å få opp en ny dynamisk prosjektorganisering og ny plattform for større forpliktelse mellom aktørene. USA og UK har lenge jobbet med den modellen og har helt gått vekk fra det vi i dag fremdeles praktiserer i Norge med delvis ustrukturerte foreninger og sentrumsorganisasjoner/selskap med for små resurser tilført.  Utfordringen ligger i å få tilført nok styrke, vilje til forpliktelse,nytt grunnlag med endringsvillighet, samhandling mellom aktørene og tilstrekkelig kapital til en felles prosjektorganisasjon med partene kommunen,fylkeskommunen  gårdeiere og næringslivet generelt som kan få utført det den blir satt til å gjøre.

Det er en lang rapport og tiden akkurat nå er travel rett før Jul, men i romjula har du litt fri og kan sette deg ned og lese rapporten. Den gir veldig mye fornuft og har mange eksempler som de fleste sentrum kan nyte godt av å få omsatt til virkelighet.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Sentrums muligheter fremover i et Epokeskifte.

Her ligger en video på resultater og status for året 2019 for Porsgrunn sentrum:

Det er enkelte bysentrum som utmerker seg i retning av at de er kommet lengre i revitalisering og fornyelser enn andre. Når Kommunaldepartementet legger ut sin siste analyse over omsetningstall for 38 bysentrum i Norge, er det grunn til spørre om hvorfor og hva gjør disse som utmerker seg fremfor andre? Porsgrunn sentrum ligger på topp 10 av sentrumsbyene i Norge og det er ikke så verst det, men vi skal videre.

Vi går fremover inn i stor turbulens for de som driver næring eller er gårdeiere både i sentrum og på eksterne sentra, fordi samfunnet endrer seg radikalt og adferd i forhold til handel, service, tjenester og servering vil endre seg radikalt med Netthandel som største faktor.

Spørsmålet som da må stilles er hvordan skal grepene sammen fremover gjøres for å ikke bare beholde, men skape et nytt sentrum for enda flere fornøyde brukere.

Videoen vedlagt viser endel klipp fra året 2019 i Porsgrunn sentrum, som har kommet et stykke på vei i forhold til god revitalisering og har som målsetting å videreføre den meget gode trenden byens sentrum er inne i.

Grunnene til at Porsgrunn har lykkes siste 5 til 10 år er at sentrum har et fåtall store gård og grunneiere som samlet sett eier ca 75% av sentrum og har skjønt tidlig at her må de trå til og bygge, renovere og vitalisere sine eiendommer til morgendagens standard. Investorene og utbyggere som står bak er der så lenge rentenivået er på dagens lave nivå, fordi da lønner det seg å investere i eiendom. Det betyr blant annet at stort sett alle utleieobjekter er i dag utleid på første etasjer i sentrum. Våre folkevalgte og administrasjon i Porsgrunn Kommune har utmerket seg i positiv retning fordi de vektlegger stort å fornye sentrum, fortette der det er mulig og innfører Grønt skifte i sin planlegging. Diskusjonene er på tidsperspektivet hvor kommunen ser 20 år frem i tid og næringen har mer enn nok med ett år av gangen.Vi har svært mange kreative og dyktige kulturfolk som gjennom året rigger til opplevelser og arrangement stor sett hele tiden. Det finnes veldig mange Patrioter av Porsgrunn og de bruker sentrum til det meste.

Det som kanskje er viktigst er at vi fikk laget en Innbyplan for 6 år siden sammen med kommunen som legger føringer for hva vi ønsker for sentrum og hvordan vi kan nå de målene. Positivitet for fremgang og vekst i sentrum er helt avgjørende.

Det er noen som enda sier at sentrum er død, at den er tom for butikker og at det nesten ikke finnes aktiviteter eller opplevelse der lengre. Se på disse videoene og se selv at Porsgrunn sentrum lever,fornyer seg og vil leve videre.

https://youtu.be/_NpsFt9qc1A.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

BRUK SENTRUM FOLKENS, FORDI DE ER BEST PÅ ALT.

Det å selge varer, tjenester, service og diske opp med mat og drikke til gjester er vel en av de eldste yrkene du kan tenke deg, fordi det var private initiativrike folk som så behovet for å dekke en etterspørsel og da gjerne slik at de samtidig kunne leve av overskuddet og samtidig utøke virksomheten år for år.

Hele grunnlaget var i tidligere tider laget slik at en hadde det vi i dag kaller selvkost og beregnet seg en fortjeneste på toppen av det og så var det om å gjøre å finne kundene og gjestene og få solgt sine varer og tjenester på beste måte. Det betød at en trengte steder hvor flere folk samlet seg og det var som regel i byens sentrum eller på dertil markeder.

Etter hvert så ble det etablert butikker, serveringsteder og steder  for tjenester og service i byene og vi var i gang med det vi i dag har utviklet til mange kommuners største arbeidsplass og en viktig del av samfunnets tannhjul. Det var en stor grad av forståelse i de såkalte gode gamle dager for at prisen på varene eller tjenesten skulle dekke en viss bruttofortjeneste i prosent og at hvis prisene ble satt ned, så var det det på det årlig Utsalget etter vareopptelling på nyåret. Det var faktisk ikke lov til bruke begrepet Utsalg utenom når alle gjorde det samtidig.

Det skyldes selvfølgelig at etterspørselen var stor og stadig økende fremover 60,70 og 80 tallet og at konkurransen mellom aktørene var til en viss grad fornuftig og hvis en drev en god virksomhet så var det penger igjen på bunnlinjen.

Da er vi fremme ved det som jeg ønsker å si, at vi nå har vesentlig mindre etterspørsel, delvis fordi aldersgruppen eldre øker sterkt og de har det meste de trenger og er i syden 5 ganger i året. Samt mange flere aktører som kjemper om samme kundene og kronene og det gir en konkurranse som medfører at kunder og gjester kan skaffe seg varer og tjenester til 50 og 70% rabatt hele tiden, hvis de bare sjekker litt rundt. Det er bestandig noen som må ha inn kroner fort til å dekke inn mva. beløpet som forfaller. Samtidig er det siste 30 år etablert eksterne sentra og varehus som i dag tar nærmere 40% av markedet fra sentrum.

Nå du da legger til at store aktører, kjeder og netthandelsforetak ser ut til å kunne drive med røde tall i regnskapet over mange år, fordi de har som første målsetting å skvise ut sine konkurrenter og da særlig de mindre aktørene som driver i sentrum. Les regnskapene til flere av de megastore aktørene, så må det jo være noen eiere som hvert år putter nye midler til dekning av tapene de har.

Når du da legger på kampanjer som Black Friday som egentlig er en ødeleggende markedsførings jippo som stopper opp helt omsetningen en uke før fordi alle venter på tilbudene som kommer og dernest legger beslag på kronene som skulle vært brukt utover desember til julehandelen. Når Netthandelen tar stadig større markedsandeler og det merkes i stor grad i julehandelen, så er spørsmålet hvem og hva vil leve videre. Er det de som vet at det er ikke omsetningen en lever av, men bunnlinja. Eller er utviklingen kommet så langt at det meste nå fremover av næringsvirksomhet blir transformert til noe helt nytt?

I mellomtiden kan du jo bruke sentrums foretak til Julehandelen, fordi de har fagfolk som vet hva de selger, kan hjelpe deg med å finne akkurat det du søker og som passer, ekstra gode service er inklusive, varesortimentet er ubetinget best, du får byttet varer direkte og prisene er like gode eller bedre enn konkurrentene.

Bildet viser markedshandel i 1950 på Rådhusplassen i Porsgrunn sentrum, som fylte en stor og god funksjon på det tidspunkt og mange kremmere begynte sin virksomhet på slike markeder og lærte hva kunder er for noe.

www.norsk-sentrumsfordel.no

@sentrumsfordel.no

23.11.2019  Lars Iver.

BIDs eller Business Improvement district eller som det også kalles her i Norge, Centrum Improvement district, er en gjennomprøvet prosjektorganisasjon som kommer fra USA og via UK har blitt presentert her i Norge. Det har ikke vært mulig å få aksept politisk for finansieringsmodellen som USA og UK har med stor grad av et lovverk som påbyr alle å være med, men det hinder jo ikke at innholdet i modellen kan presenteres og kjøres som en frivillig modell i Norske sentrum. Stavanger sentrum har både utredet og forsøkt opplegget over flere år. Du finner mye stoff om BIDs på Wikipedia eller på www.norsk-sentrumsutvikling.no

Det er mange byer i blant annet UK og Skottland som jeg kjenner meget godt til, som har hatt stort utbytte av en BIDs prosjektorganisasjon og fått gjennomført de tiltak de selv setter opp som målsettinger for neste 5 år, får det finansiert og velger metodene for hvem og hvordan de skal løses på beste måte for sentrum, samt fortløpende evalueringer på måloppnåelse. Hovedutfordringen i de fleste Norske sentrum er ikke mangelen på gode forslag og ideer, men på hvem som har ansvaret og tar det, samt at partene gårdeiere, kommunen og næringsdrivende i sentrum ikke har tradisjon på å kunne samhandle og ha en progressiv prosjektorganisasjon til å drive frem beslutninger med forpliktende ansvar.

Sannsynligvis er en Norsk variant av BIDs det beste verktøyet en kan bruke og det hadde vært spennede å fått opp noen byen som ønsket å gå videre med innføring av en frivillig Centrum Improvement District. Etter at jeg har vært med via ATCM på innføringen av denne i UK og Skottland for endel år siden og siden presentert den for Norske riksmyndigheter, er det nå tiden for at den innføres her i Norge som et nytt effektivt verktøy for ny organisering med resultat som målsetting og ikke bare prat.  Regjeringen sier i artikkelen under at de oppforderer til å søke om det. La oss sette i gang.

Sakset fra Kommunal og Fornyingsdepartementet:

Attraktivt sentrum og levende handel

Et levende og attraktivt sentrum med godt omdømme og et mangfold av funksjoner, tjenester og tilbud er nyttig for innbyggere og næringsliv i hele regionen. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med veiledning og kunnskapsformidling om sentrumsutvikling og støtte opp om kommuner, næringsaktører, foreninger og innbyggere som ønsker å gå foran i sentrumsutviklingen. Det omfatter også initiativ og tiltak som styrker sentrum som en attraktiv etableringsarena for handel og service.

Mange byer lykkes godt med sentrumsarbeidet, mens sentrum i andre byer er preget av tomme lokaler, slitne fasader, få møteplasser og mangel på byliv. En analyse av utviklingen i detaljvarehandelen i mange bykommuner viser at sentrumshandelen i de fleste byer har tapt markedsandeler, og at sentrum er svekket som handelsområde. Analysen viser dessuten at omsetningen i kjøpesentrene i sentrum er klart sterkere enn veksten i omsetning av detaljhandelsvarer i sentrum for øvrig.

Regjeringen mener at sentrum bør avgrenses og at nye boliger, arbeidsplasser, handel, kultur og offentlige tjenestetilbud blir lokalisert i sentrum og ikke i områdene utenfor. Gode og varierte byrom, åpne fasader med publikumsrettet virksomhet og trivelige fysiske omgivelser vil bidra til liv i gatene og til at flere ønsker å bruke sentrum.

En helhetlig sentrumsplan som inneholder langsiktige mål og strategier for arbeidet, er til stor nytte for sentrumsutviklingen. Planen bør utvikles i et nært samspill mellom kommunen, gårdeiere, næringsdrivende og innbyggere. Regjeringen vil støtte opp om kommuner, private aktører og innbyggere som sammen ønsker å prøve ut nye modeller og avtaler for forpliktende sentrumssamarbeid.

Regjeringen vil prøve ut frivillig BID-modell

Med utgangspunkt i Norsk Sentrumsviklings forslag om Business Improvement District (BID), ønsker regjeringen å prøve ut en BID-modell med frivillig deltagelse, slik dette nå gjøres i Stavanger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere å utvikle en nasjonal partnerskapsmodell til bruk lokalt, basert på frivillig deltakelse og forpliktelser. Departementet vil derfor i første omgang sammenstille gode eksempler på offentlig–privat samarbeid om sentrumsutvikling, til inspirasjon for byer og tettsteder i hele landet.

Anbefaler felles gårdeierforening i sentrum I motsetning til kjøpesentrene, som oftest har én eier med ansvar for drift, utvikling, markedsføring, åpningstider, butikkmiks og trygghet – der alle er forpliktet til å følge felles regler, kjennetegnes sentrum av fragmentert gårdeierstruktur med mange mindre eiere. Dette gjør det mange steder vanskelig å få til et velfungerende og målrettet sentrumssamarbeid. Regjeringen ser for seg at et gårdeiersamarbeid kan reguleres gjennom ulike former for avtaler, der flere går sammen i et eget gårdeierselskap.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/varehandelen-i-sentrum-faller–kafeer-og-restauranter-vokser/id2669704/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=epost&utm_campaign=nyhetsvarsel%2024.09.2019&utm_content=By-%20og%20stedsutvikling

En stor rapport er nå lagt ut som er tallgrunnlaget i omsetning for hele sentrums næringsliv i 38 bysentrum og sees opp i mot hva eksterne sentra har av omsetningstall på samme periode og samme grunnlag. Tallgrunnlaget for de enkelte sentrum ligger fra og med side 40 i rapporten. Les den.

Jeg har lagt inn noen kommentarer slik jeg ser situasjonen og mulighetene for næringslivet i sentrum fremover:

Handelskartlegging i Norge med omsetningstall fra siste 10 år på 38 byer.

Handelskartleggingen fra Kommunaldepartementet med totale og reelle omsetningstall siste 10 år av 38 bysentrum i Norge på både Handel, Servering, Tjenester samlet er særdeles interessant lesning og bør studeres av alle som driver næring i bransjene, gårdeiere, byutviklere, utbyggere og våre folkevalgte som gir rammebetingelsene for næringsdrift. Den eneste og beste måten å definere attraktivitet, tilstrømning av kunder og gjester, bruk av sentrum, lyst til å investere i sentrum og etablere nye foretak der, er jo høyden og utviklingen på omsetningen totalt i sentrum og derav mulighet for lønnsom drift. Det kan tenkes at en ny kolonne for Netthandel bør innføres på statistikken fordi den vil gripe inn i alle former for drift både eksternt og i sentrum.

Bysentrum målt opp imot eksterne kjøpesentra og varehus viser Byspredning

Her er det også målt sentrum totalt opp mot respektive eksterne sentra på samme bransjer og som du ser så er Byspredningen blitt meget stor i mange Norske kommuner. Det som da er mest viktig er å finne ut er hvorfor enkelte sentrum har greid å hevde seg i konkurransen og holder stand på et forholdvis høyt nivå, mens andre sentrum taper noe terreng og enkelte sentrum ser ut til å «være i fritt fall». Er det noe som enkelte sentrum gjør eller ikke gjør, eller er det rett og slett ulikt grunnlag med store sentra i sentrum, eller kanskje ulike betingelser fra offentlige myndigheter for å drive lønnsom næring i respektive sentrum som gir de dramatiske forskjellene som vises her i rapporten? Er det fordi enkelte kommuner har vedtatt og oppfordrer til fri etablering til det meste på eksterne områder utenfor sentrum og på den måten sier at næringsvirksomhet egentlig ikke er nødvendig i sentrum? Eller er det rett og slett at Netthandelen har slått inn ulikt på byene og i tillegg at utviklingen og epokeskiftet på adferd og samfunnsendringer med store megatrender innen miljø, grønt skifte, sirkulærøkonomi og gjenbruk skjer nå så dramatisk fort og gjennomgripende at omtrent ingen greier å følge med?

Det er flere grunner til forskjellene og sentrum må finne sin nye plattform.

Det kan sies som sannsynlig grunn til forskjellene mellom byene på plussiden er at vi heldigvis i noen byer har gårdeiere og kommunen fått en evne, vilje og lyst til å revitalisere hele sentrum og trekker til seg kjøpekraft og folkelivet med det, men på en annen side det er nok også blitt enn trend og en stor misoppfatning i enkelte sentrum om at det er morsomme aktiviteter, arrangement, trivsel og opplevelse alene som skal heve sentrum oppover. De sentrum blir vinnere som har forstått at det først og fremst er et komplett attraktivt næringstilbud i et sentrum som er fylt opp i alle byggene i nye og renoverte urbane næringsbygg, som gir vekst og gir livet tilbake til sentrumsgatene, byrommene og plassene. Og ikke minst en stor satsning på nye leiligheter i sentrum. Selvfølgelig skal det være både trivsel, aktiviteter og opplevelse i sentrum. Men det må være i tillegg til og ikke i stedet for vitalisering, fornyelser og god næringsdrift hver dag hele året.

Eksterne sentra har «All time high» når store aktiviteter skjer i sentrum.

Når eksterne sentra rundt byene melder at de har «all time high» i omsetningen på senteret, når nærmeste sentrum har aktivitetsdager og arrangementer, er det grunn til å reflektere om enkelte sentrumsorganisasjoner og kommuner jobber optimalt på oppgavene og kjører i stedet for reell Nærings og Byutvikling, en erstatningsmodell med mange morsomheter i byen og tror at det alene betyr et løft for sentrums næringsliv på omsetning og inntjening. Det gir en del folk til sentrum som hygger seg der og det er bra, men det gir dessverre også et sterkt redusert omsetnings grunnlag med såkalt Tilfeldig handel, som er en brøkdel av dagens omsetning i sentrum. Det igjen gir sviktende evne til å betale leie, lønn til ansatte og dekke opp utgifter generelt og da blir det stående tomme lokaler som genererer en negativ spiral.

Hva kan vi lære av denne rapporten og er det noen som tar utfordringene?

Rapporten viser helt klart at de bysentrum som forstår at de er først og fremst en vitalisert, urban og unik Kjøpstad for handel, tjenester, servering og service og legger til rette for kunder og gjester med sømløse kundeopplevelser som gir kunder og gjester lyst til å dra til sentrum fordi det oppleves som mest attraktivt på alt og at alle andre folk også er der, de vinner og øker fremover. Stikkordene er næringsvirksomhet, tilgjengelighet, digitalisering, leiligheter, byrom, fritid, treffsted, kultur, opplevelse hvor alle er invitert til å bruke sentrum til sine egne formål og betingelser. Flerbruksbyen kan bare fungere hvis næringslivet også blomstrer og trives der med lønnsom næringsdrift.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.