Det er tildels stor forskjell mellom de få større byene og mange små og mellomstore byer hva angår infrastruktur, bosettingsmønster, kollektivtrafikk og derav bruksmønsteret til kunder og gjester til sentrum. Bilen benyttes i dag for å få agenaden og timeplanene til å gå opp på å hente og bringe, i særlig grad barn og unge til ulike aktiviteter de er med på. Til handlereiser benyttes bilen i mindre og mellomstore byer opp mot 90% av reisene , slik at folk ser fordelene ved å benytte bil fremfor sykkel og buss. Mindre og mellomstore sentrum har sitt kundepotesiale boende godt utenfor byen og i sentrum bor det nesten ikke folk i det hele tatt. I flere tilfeller er det ikke kollektivtilbud i det hele tatt eller svært begrenset.

Når da det utvikles nye planer for sentrum med begrensning i tilgjengelighet og parkering og enkelte sier rett ut at vi innfører Bilfrie bysentrum, så har det noen store konsekvenser. Grunnen til konsekvensene for sentrum er at det finnes store eksterne enheter utenfor sentrum som eies privat og disse vil selvfølgelig opprettholde sine konkurransefordeler med gratis og fri parkering. Når det nå fremover kommer økende Netthandel i stor grad,  må våre folkevalgte våkne og gi sentrum nye betingelser som kundene verdsetter. Eller i hvertfall ikke innføre ordninger som forverrer situasjonen.

Dispensasjonen og tillatelsene til store eksterne etableringer på Kjøpesentra og Varehus, som siste 20 år har tatt store andeler av varehandelen og tjenestesektoren fra sentrum, blir merkelig og umulige å forstå for næringsdrivende i sentrum når våre folkevalgte både på riksplan og lokalt i kommunene i Norge velger å innføre negative restriksjoner bare i sentrum. Det er jo rene gavepakkene til eksterne sentra som jubler over slike vedtak.

Det er ikke noe feil med hverken sykkel eller buss og hvis alle kundene kommer med sykkel for å handle i sentrum, ville næringslivet sagt det var flott. Men fordi Ola og Kari Nordmann ikke lar seg diktere, nærsagt til noe som helst, vil resultatet av ensidige restriksjoner i sentrum, føre til at kundene havner på eksterne sentra for sin handel og benytter sentrum stort sett bare til kos, trivsel og litt tilfeldig handel.

I bildet du her ser så er det innført ordninger med parkering på Rådhusplassen i Skien, fordi det graves og styres i mange av gatene i lang tid fremover. Det blir da av rådmannen innført midlertidige ordninger for å gi næringslivet i sentrum bedre betingelser for sin drift og sier egentlig at Rådmannen forstår utfordringene til næringen. Vi får se om forståelsen er tilstede etterat gravingen er ferdig. Når de fleste eksterne kjøpesentra har fri parkering så lenge du ønsker, kan bare ikke sentrum tilby dårligere ordninger, uten at de taper stort på det.

I de langt fleste små og mellomstore sentrum i Norge er situasjonen den at de hver dag kan ta i mot det dobbelte av antall biler og kunder, før det kan defineres som et problem og må eventuelt reguleres med restriksjoner. Mistanken er tilstede på at kommunene lager ordninger med tidsbegrensning avgift, er at de har store inntekter på slike ordninger og salderer budsjettet med dertil friske kroner.

Spørsmålet som stilles er om våre folkevalgte forstår situasjonen og vil vedta betingelser som styrker sentrum som en topp arena til det meste, eller om de fortsetter med å bygge om sentrum kun til et trivselsenter med dertil morsomme aktiviteter. Den modellen gir kanskje 20% av dagens omsetning i sentrum og da forstår alle at det kan næringslivet ikke leve av.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Stortingsvalg 2021. Tempo, virkemidler og målsettinger. Satt på spissen slik at det starter reaksjoner og kommentarer.

Innledning.

Norge er verdens beste land å bo i og vi har samfunnsforhold som er svært gode på mange områder. Vi er allikevel helt avhengig av «vindforholdene» akkurat som en seilskute er det for fremdrift og måloppnåelse. Vår velferd i lille Norge er i stor grad avhengig av dyktige og innovative eksportnæringer og at vi finner en samlende kurs for fremtiden hvor flest mulig ser seg selv som del av nytenkende og fremoverlent arbeide for å styre og være med i de positive men krevende samfunnsendringene som nå kommer.

Folk diskuterer på hvorfor flere av våre partier og folkevalgte i kommunene og på stortinget styrer etter ideologier som ser ut til å ikke gi folket tilstrekkelig handlingsrom for positiv utvikling og vekst. Mange sier vi nå er i starten av en ny epoke samfunnsmessig og økonomisk, men de greier dessverre ikke å forklare hva vi skal leve av her i landet fremover og greier heller ikke å vise til nye arbeidsplasser eller en forutsigbar plattform å starte familier på. Som en konsekvens av det blir det født for få barn her i Norge til at vi kan få et bærekraftig samfunn.

Vil det være slik det alltid har vært at reelle verdier må først skapes før de kan fordeles, eller kan vi «leve av å strikke penger»? Vil det være slik i mange år fremover at en både må videreføre dagens økonomi og betingelser, produksjon og arbeidsplasser og samtidig tenke nytt både miljømessig og grønt for fremtiden? Her snakker vi om å ha to tanker i hodet samtidig. Det er akkurat på det punktet striden vil stå på tempoet, virkemidlene og målsettingene.

Vår økonomisk plattform i Norge på dagens BNP med inntekt på dagens eksport på blant annet olje og gass har gitt og gir dagens velferd i stor grad i Norge og må videreføres, så langt vi kan se fremover. Alt annet er å rive veggene i huset en oppholder seg i mange år fremover, før en har bygget et nytt hus og kan flytte inn der. Det hjelper ikke å si at den digitale revolusjon og det grønne skiftet kommer «neste onsdag kl 12.00» for det gjør de ikke.

Røster heves for å gjøre som britene med Brexit og avvikle EØS avtalen vi har her i Norge, ut i fra misnøye med deler av det vi blir pålagt å følge fra EU.  Det oppleves å være veldig lite smart med en slik avvikling, fordi Norge som en liten nasjon med stor eksport har mye større økonomiske fordeler med avtalen enn det finnes av bakdeler. Økonomisk ville et opphør av EØS avtalen satt Norge tilbake til «Steinalderen» og svært mange av våre bedrifter ville flyttet hovedkontoret til EU land.

Reversering av mange såkalte feilslåtte reformer innen blant annet Politi, Sykehus, NAV.

De siste års mislykkede store reformer som har hatt gode intensjoner, men har vist seg å være mislykkede må kanskje nullstilles, reverseres og tilføres kompetanse fra de som jobber «på gulvet» innen feltet. Bør Politiet med tidligere Lennsmannsordningen tilbakeføres i distriktene ut i fra stor lokal kunnskap og trygghet? Politi distriktene bør da tilbakeføres som før, men utnytter felles digitale plattformer innen distrikt og landet. Antall operative lokalt politi må være nok til å håndtere de forhold som oppstår til enhver tid, samtidig som landet har innsatsstyrker for terrorbekjempelse.

Sykehus og Legevakter skal forefinnes lokalt sier mange og dagens sammenslåing til store enheter på langt færre steder og byer er da feil resept. Det sies at det gjøres fordi fagkunnskapen trives bedre i større miljøer, men her er det snakk om både å ha lokalsykehus til ordinære behandlinger og operasjoner og regionsykehus til større kompliserte operasjoner. Digitale plattformer vil i stor grad ivareta de faglige relasjonene mellom fagfolk innen Legevitenskapen.

Tankemodellen med at Sykehus, Politi, Branntjenester og Skole skal ha en bedriftsmodell som skal lønne seg økonomisk, er i beste fall tvilsom. Slike viktige institusjoner bør vel koste det de koster og være et best mulig tilbud til befolkningen. Antall heltidsstillinger må da heves minst 50% og opp bemannes til å kunne fungere optimalt slik de selv sier de kan, gitt at stillinger og moderne fasiliteter forefinnes.

Arbeids og sosialdepartementet med NAVs politiske og adm, toppledelse har dessverre selv bevist at de ikke greier å styre en slik meget stor mangeartet enhet og flere sier nå at dagens NAV må tilbakeføres til tidligere inndeling med Aetat, trygdeetat og sosialetat for å få og beholde kontrollen over hvert enkelt fagområde.

Felles plattform digitalt, men ulike kontorer og egen ledelse innen hvert område. Folk vil nå vite hvor de skal henvende seg og få kvalifisert veiledning lokalt og etatene må få tilbake forståelsen at etatene er til for folket og skal yte service på beste måte. Det er svært få som selv velger å miste jobben, bli syk eller ufør, slik at målsettingene og praksis i lovverket må endres til å være fokusert på å hjelpe personen til å få et grunnlag å leve for som en naturlig rettighet. Vil fritak for arbeidsgiveravgift til bedrifter og foretak overfor delvis uføre folk som har kompetanse og ønsker og kan jobbe deler av uken eller dagen medføre at bedriftene vil ansette flere folk?

Desentralisering som virkemiddel for å ta hele landet i bruk.

De sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner som er gjort eller er påtenkt, bør reverseres. Det oppleves av mange å være liten eller ingen fordel for befolkningen å slå sammen offentlige enheter på denne måten og det gir tvert imot større avstand mellom politisk/administrativt nivå og befolkningen generelt. Det ser heller ikke ut til å gi økonomisk fordeler for befolkningen og gir en fremmedgjøring av hvem som har ansvaret i kommunen eller fylket med bortfall av engasjement for hva de steller med og fatter vedtak om. Fylkeskommunene som et tredje forvaltningsorgan i dagens digitale verden har gått ut på dato og bør med fordel vurderes lagt ned i sin helhet og ansvarsområdene og stillingene overføres til henholdsvis kommunene og staten.

Skatter og særavgifter må sterkt reduseres.

Det er stor irritasjon i befolkningen på stadig flere avgifter og også at avgifter ser ut til å være eneste svaret for mange partier som benytter seg av å heve satsene, forlenge tiden for nedbetalingstid med nye avtaler og videreføre ordninger med f, eks Bypakker, Byvekstavtaler og Bompengeavtaler. Mange, også flere politikere sier at forpliktende vedtak innen disse viktige feltene gjøres av et fåtall politikere uten hele Bystyrets fulle demokratiske behandling, er feil metode basert i stor grad kun på ideologi, er ikke ønsket av et stort flertall i folket hvor også svært mye går til renter og administrasjon.

Bompengeopprøret i hele landet ved siste kommunevalg og at det bl.a.er co2 avgift på fornybar strøm uten co2 i det hele tatt, 43 % økning på nettleien på strøm siste 5 år, protester på øket avgifter på bensin og diesel, økning av skatt på eiendom hvor kommunene smart takserer eiendommene på nytt med høyere grunnlag og derav får mere inn i avgift og mye annet, viser at folk nå har fått nok av både nivået og det faktum at de brukes på feil måte og med feil begrunnelse.

Nødvendige Skatter og avgifter er en stor fordel for fellesskapet for viktige felles oppgaver, men må i hovedsak tas over skatteseddelen, slik at det blir en fordeling i forhold til evne. Men det må i langt større grad fokuseres av offentlige instanser på å gi befolkningen det som er lovpålagte oppgaver for kommunen og overlate til private til å ta risiko og mulig profitt eller tap på velferdstilbud ut over det.

Pensjonistene skal nå få det de har rett på.

Pensjonistene er sinte for tiden, fordi de føler seg glemt og neglisjert, fordi de sakker akterut i disponibel inntekt på sine egne innbetalte pensjoner. Et krav sies det er at egne pensjoner må justeres med tapt inntekt/justeringer over flere år og deretter følge prosentvis lønnsøkningen i arbeidslivet generelt krone for krone. Det må innføres en nedre utbetalt minstepensjon tilsvarende minst EU sin fattigdomsgrense og sammenblanding av ektefelle pensjon med avkortning hvis du er gift, må opphøre, fordi hver enkelt har opptjent sin egen pensjon. Også uførepensjon og avklaringspenger må ha en nedre grense på minst EUs fattigdomsgrense. Det er nesten 1 mill. pensjonister i Norge og de vil nå ikke bli holdt for narr lengre på sine rettmessige pensjoner. Det parti og politikere som ikke tar disse signalene og legger det inn i valgprogrammet, bør belage seg på å bli valgt bort av svært mange og mister sine mandater i neste valg.

Parti Sperregrensen for å kunne bli valgt inn som representant på både Storting og kommunevalg må heves betydelig.

Det er ikke demokrati sies det, at flere miniparti skal kunne sikre seg marginale posisjoner for utidig maktutøvelse ved å inngå allianser etter valget med et stort parti, rett og slett fordi det store partiet «mangler to stemmer» for å få flertall. Sett sperregrensen på minst 6% slik at vi sikrer oss at folket får bedre gjennomslag for sin stemme og ikke får nye politiske alternativer med endret innhold etter valget som må karakteriseres som hestehandel. Partier og politikere må nå starte med å stå for og stemme for det de sier i valgkamp for å si at folk kan stole på de etterpå. Det kan være fornuftig med mindretallsregjering, fordi da må den lytte til hva Stortinget mener og sier. Og det var jo meningen.

Byutvikling må vektlegges i langt større grad argumentene til de som driver næring i byen og ivareta mulighetene for å opprettholde sentrum i alle Norske byer som en felles god arena til det meste.

Det er positivt at kommuner og stat vil prioritere sentrum i Norske byer og med det skape en felles arena for alle til det meste. Imidlertid fører  endringene med «bilfrie byer» og reduksjon av tilgjengelighet og parkering en meget stor fordel for næringsdrift på private eksterne sentra og områder utenfor sentrum som det offentlige ikke kan gjøre noe med. Det betyr at næringen i sentrum får store problemer fordi kundene har mulighet til å velge de bort og derved kommer en i sentrum inn i en ond sirkel med nedlegginger og reduksjon av tilbudet. Sentrum må være topp tilgjengelig for alle typer av transportmidler og tilstrekkelig parkering må være på plass, slik at kunder og gjester sier de er meget fornøyd med tilbudet og vil bruke sentrum. Byspredning er også et tema hvor det kan se ut til at politikere ikke forstår eller vil forstå at det er svært fornuftig også i et miljøperspektiv å samle funksjonene i sentrum for detaljhandel, servering, tjenester og service for kunder og gjester, samt være arena for det meste som skjer av felles aktiviteter og kultur i kommunen.

Når Regjeringen tar bort 350 kroners regelen for fri tolldeklarering av varer på netthandel fra utlandet, noe som isolert sett er bra men innfører samtidig en ny ordning med fri tolldeklarering med netthandel av private folk på klær under 3000 kroner, er det beviset på at de ikke forstår hvordan mekanismene foregår i næringslivet som da må betale opptil 10,7 % toll på samme varene inn til sin butikk. Det er jo en meget god måte å «bli kvitt» mange av klesbutikkene i landet og en stor gest til multinasjonale netthandelsforetak. Det er også svært tvilsomt om de samme utenlandske netthandelsforetakene vil betale mva. og skatter til Norge. Det samme gjelder Svenskehandelen hvor Norske særavgifter på flere varer, gjør det veldig økonomisk fornuftig å handle disse varene i vårt naboland og både Norge og Norsk butikkhandel taper svært mye. Kunder er ikke dumme og handler der de oppnår beste tilbud. Konkurranse og hvordan få til mest mulig like betingelser har våre offentlige myndigheter aldri greid å håndtere. Avgiftsnivåene må ned og harmoniseres med de som Norsk varehandel konkurrerer med. Realpolitikk er etterspurt og mye mindre av misforståtte ideologier som gir næringslivet i Norge svært dårlige kort på handa overfor sine egne kunder og gjester.

Porsgrunn 05.01.2020- Lars Iver.

Her har Sentrumsfordels nissen innspurten før Jul og det som var sjekket nå på en lørdag ettermiddag var at prisene på strømbørsen faller og gir håp om vesentlig bedre priser på strøm for året 2020 enn det var i fjor vinter. Sjekk www.norsk-sentrumsfordel.no så legges det inn fortløpende informasjon om kraftmarkedet i NSF Kraftfond som jeg driver med konkurransedyktige priser til alle Norske sentrumsaktører og ansatte i et eget fond med forvaltning på strømbørsen. «En krone spart er like god som en krone tjent».

Bildet er tatt i mitt hjemmekontor, noe jeg har hatt i mange år men er utvidet fordi jeg jo nå ikke driver Porsgrunn Min By lengre, men har allerede flere oppdrag med rådgivning til hele Norge i eget as selskap Norsk Sentrumsfordel. Da på akkurat samme områder jeg har jobbet hele livet med, nemlig innen nærings og byutvikling.  Det betyr at en må holde seg orientert om alt som skjer innen områdene og konstant følge med på andre innspill bl.a.fra Virke, Kommunal og fornyingsdepartementet, Norsk Sentrumsutvikling, mange dyktige personer skriver sine egne sider med innspill og for å følge med så er jeg innom flere byer stort sett hver dag og snakker med mange drivere og eiere jeg kjenner. Ønsker du innspill som gjelder bl. a. felles Revitalisering,Nye plattformer for digitalisering, Fornyelse av sentrum, Gårdeiersamhandling, Centrum Improvement District, Sentrumsregnskap, Kundeadferd og markedsutsikter fremover, så ta gjerne kontakt for en prat om hva som er mulig å få til i ditt sentrum.

Godt Nyttår og slapp av noen dager for å gå på med ny kraft på nyåret. Jeg jobber med å presentere nye muligheter for sentrums næringsliv og felles Netthandel og Centrum Improvement District er elementer som jeg vet kan ha helt avgjørende effekt for å finne nye digitale plattformer for å invitere enda flere kunder og gjester til sentrum. Det skjer mye turbulens innen næringsdrift fremover og det gjelder å ikke sitte stille og håpe det går over, men ha et aktivt forhold til å ta nye fornuftige grep sammen i sentrum.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

https://www.regjeringen.no/contentassets/85a9c75cb66f4fcb9f55136cbe437a5e/nibr_medium.pdf

En helt ny meget god rapport utarbeidet av By og Regionforskningsinstituttet. NBR/Oslo Met. etter bestilling av Kommunaldepartementet. Guri Mette Vestby-Marit Ekne Ruud og Ragnhild Skogheim har her gjort en fantastisk jobb i å vise frem hvilke utfordringer sentrum som felles arena til det meste står overfor og viser også bakgrunnene og årsakene til at partene offentlig og privat sektor i sentrum har ulike forhold å ivareta , har ulike kulturer på noen områder, har forskellige økonomiske muskler og arbeidsredskap og er allikevel dømt til å kunne samhandle videre for å få til målsettingene om et et nytt attraktivt felles sentrum for alle til alt. Det er gledelig at Kommunaldepartementet ønsker at våre sentrum i Norge skal fylle rollen i en ny atraktiv modell og legger tilrette for at fokus blir satt på vår felles arena som fyller en meget viktig funksjon på flere områder.

Det vises her med mange eksempler og beretninger fra 14 forskjellige kommuner hvordan de har jobbet og hvordan de tenker å jobbe sammen fremover for styrking av sentrum.  Eksemplet fra Rendalen med et BIDs prosjekt er slik jeg ser det en av de største om ikke den største muligheten til å få opp en ny dynamisk prosjektorganisering og ny plattform for større forpliktelse mellom aktørene. USA og UK har lenge jobbet med den modellen og har helt gått vekk fra det vi i dag fremdeles praktiserer i Norge med delvis ustrukturerte foreninger og sentrumsorganisasjoner/selskap med for små resurser tilført.  Utfordringen ligger i å få tilført nok styrke, vilje til forpliktelse,nytt grunnlag med endringsvillighet, samhandling mellom aktørene og tilstrekkelig kapital til en felles prosjektorganisasjon med partene kommunen,fylkeskommunen  gårdeiere og næringslivet generelt som kan få utført det den blir satt til å gjøre.

Det er en lang rapport og tiden akkurat nå er travel rett før Jul, men i romjula har du litt fri og kan sette deg ned og lese rapporten. Den gir veldig mye fornuft og har mange eksempler som de fleste sentrum kan nyte godt av å få omsatt til virkelighet.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Sentrums muligheter fremover i et Epokeskifte.

Her ligger en video på resultater og status for året 2019 for Porsgrunn sentrum:

Det er enkelte bysentrum som utmerker seg i retning av at de er kommet lengre i revitalisering og fornyelser enn andre. Når Kommunaldepartementet legger ut sin siste analyse over omsetningstall for 38 bysentrum i Norge, er det grunn til spørre om hvorfor og hva gjør disse som utmerker seg fremfor andre? Porsgrunn sentrum ligger på topp 10 av sentrumsbyene i Norge og det er ikke så verst det, men vi skal videre.

Vi går fremover inn i stor turbulens for de som driver næring eller er gårdeiere både i sentrum og på eksterne sentra, fordi samfunnet endrer seg radikalt og adferd i forhold til handel, service, tjenester og servering vil endre seg radikalt med Netthandel som største faktor.

Spørsmålet som da må stilles er hvordan skal grepene sammen fremover gjøres for å ikke bare beholde, men skape et nytt sentrum for enda flere fornøyde brukere.

Videoen vedlagt viser endel klipp fra året 2019 i Porsgrunn sentrum, som har kommet et stykke på vei i forhold til god revitalisering og har som målsetting å videreføre den meget gode trenden byens sentrum er inne i.

Grunnene til at Porsgrunn har lykkes siste 5 til 10 år er at sentrum har et fåtall store gård og grunneiere som samlet sett eier ca 75% av sentrum og har skjønt tidlig at her må de trå til og bygge, renovere og vitalisere sine eiendommer til morgendagens standard. Investorene og utbyggere som står bak er der så lenge rentenivået er på dagens lave nivå, fordi da lønner det seg å investere i eiendom. Det betyr blant annet at stort sett alle utleieobjekter er i dag utleid på første etasjer i sentrum. Våre folkevalgte og administrasjon i Porsgrunn Kommune har utmerket seg i positiv retning fordi de vektlegger stort å fornye sentrum, fortette der det er mulig og innfører Grønt skifte i sin planlegging. Diskusjonene er på tidsperspektivet hvor kommunen ser 20 år frem i tid og næringen har mer enn nok med ett år av gangen.Vi har svært mange kreative og dyktige kulturfolk som gjennom året rigger til opplevelser og arrangement stor sett hele tiden. Det finnes veldig mange Patrioter av Porsgrunn og de bruker sentrum til det meste.

Det som kanskje er viktigst er at vi fikk laget en Innbyplan for 6 år siden sammen med kommunen som legger føringer for hva vi ønsker for sentrum og hvordan vi kan nå de målene. Positivitet for fremgang og vekst i sentrum er helt avgjørende.

Det er noen som enda sier at sentrum er død, at den er tom for butikker og at det nesten ikke finnes aktiviteter eller opplevelse der lengre. Se på disse videoene og se selv at Porsgrunn sentrum lever,fornyer seg og vil leve videre.

https://youtu.be/_NpsFt9qc1A.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

BRUK SENTRUM FOLKENS, FORDI DE ER BEST PÅ ALT.

Det å selge varer, tjenester, service og diske opp med mat og drikke til gjester er vel en av de eldste yrkene du kan tenke deg, fordi det var private initiativrike folk som så behovet for å dekke en etterspørsel og da gjerne slik at de samtidig kunne leve av overskuddet og samtidig utøke virksomheten år for år.

Hele grunnlaget var i tidligere tider laget slik at en hadde det vi i dag kaller selvkost og beregnet seg en fortjeneste på toppen av det og så var det om å gjøre å finne kundene og gjestene og få solgt sine varer og tjenester på beste måte. Det betød at en trengte steder hvor flere folk samlet seg og det var som regel i byens sentrum eller på dertil markeder.

Etter hvert så ble det etablert butikker, serveringsteder og steder  for tjenester og service i byene og vi var i gang med det vi i dag har utviklet til mange kommuners største arbeidsplass og en viktig del av samfunnets tannhjul. Det var en stor grad av forståelse i de såkalte gode gamle dager for at prisen på varene eller tjenesten skulle dekke en viss bruttofortjeneste i prosent og at hvis prisene ble satt ned, så var det det på det årlig Utsalget etter vareopptelling på nyåret. Det var faktisk ikke lov til bruke begrepet Utsalg utenom når alle gjorde det samtidig.

Det skyldes selvfølgelig at etterspørselen var stor og stadig økende fremover 60,70 og 80 tallet og at konkurransen mellom aktørene var til en viss grad fornuftig og hvis en drev en god virksomhet så var det penger igjen på bunnlinjen.

Da er vi fremme ved det som jeg ønsker å si, at vi nå har vesentlig mindre etterspørsel, delvis fordi aldersgruppen eldre øker sterkt og de har det meste de trenger og er i syden 5 ganger i året. Samt mange flere aktører som kjemper om samme kundene og kronene og det gir en konkurranse som medfører at kunder og gjester kan skaffe seg varer og tjenester til 50 og 70% rabatt hele tiden, hvis de bare sjekker litt rundt. Det er bestandig noen som må ha inn kroner fort til å dekke inn mva. beløpet som forfaller. Samtidig er det siste 30 år etablert eksterne sentra og varehus som i dag tar nærmere 40% av markedet fra sentrum.

Nå du da legger til at store aktører, kjeder og netthandelsforetak ser ut til å kunne drive med røde tall i regnskapet over mange år, fordi de har som første målsetting å skvise ut sine konkurrenter og da særlig de mindre aktørene som driver i sentrum. Les regnskapene til flere av de megastore aktørene, så må det jo være noen eiere som hvert år putter nye midler til dekning av tapene de har.

Når du da legger på kampanjer som Black Friday som egentlig er en ødeleggende markedsførings jippo som stopper opp helt omsetningen en uke før fordi alle venter på tilbudene som kommer og dernest legger beslag på kronene som skulle vært brukt utover desember til julehandelen. Når Netthandelen tar stadig større markedsandeler og det merkes i stor grad i julehandelen, så er spørsmålet hvem og hva vil leve videre. Er det de som vet at det er ikke omsetningen en lever av, men bunnlinja. Eller er utviklingen kommet så langt at det meste nå fremover av næringsvirksomhet blir transformert til noe helt nytt?

I mellomtiden kan du jo bruke sentrums foretak til Julehandelen, fordi de har fagfolk som vet hva de selger, kan hjelpe deg med å finne akkurat det du søker og som passer, ekstra gode service er inklusive, varesortimentet er ubetinget best, du får byttet varer direkte og prisene er like gode eller bedre enn konkurrentene.

Bildet viser markedshandel i 1950 på Rådhusplassen i Porsgrunn sentrum, som fylte en stor og god funksjon på det tidspunkt og mange kremmere begynte sin virksomhet på slike markeder og lærte hva kunder er for noe.

www.norsk-sentrumsfordel.no

@sentrumsfordel.no

23.11.2019  Lars Iver.

BIDs eller Business Improvement district eller som det også kalles her i Norge, Centrum Improvement district, er en gjennomprøvet prosjektorganisasjon som kommer fra USA og via UK har blitt presentert her i Norge. Det har ikke vært mulig å få aksept politisk for finansieringsmodellen som USA og UK har med stor grad av et lovverk som påbyr alle å være med, men det hinder jo ikke at innholdet i modellen kan presenteres og kjøres som en frivillig modell i Norske sentrum. Stavanger sentrum har både utredet og forsøkt opplegget over flere år. Du finner mye stoff om BIDs på Wikipedia eller på www.norsk-sentrumsutvikling.no

Det er mange byer i blant annet UK og Skottland som jeg kjenner meget godt til, som har hatt stort utbytte av en BIDs prosjektorganisasjon og fått gjennomført de tiltak de selv setter opp som målsettinger for neste 5 år, får det finansiert og velger metodene for hvem og hvordan de skal løses på beste måte for sentrum, samt fortløpende evalueringer på måloppnåelse. Hovedutfordringen i de fleste Norske sentrum er ikke mangelen på gode forslag og ideer, men på hvem som har ansvaret og tar det, samt at partene gårdeiere, kommunen og næringsdrivende i sentrum ikke har tradisjon på å kunne samhandle og ha en progressiv prosjektorganisasjon til å drive frem beslutninger med forpliktende ansvar.

Sannsynligvis er en Norsk variant av BIDs det beste verktøyet en kan bruke og det hadde vært spennede å fått opp noen byen som ønsket å gå videre med innføring av en frivillig Centrum Improvement District. Etter at jeg har vært med via ATCM på innføringen av denne i UK og Skottland for endel år siden og siden presentert den for Norske riksmyndigheter, er det nå tiden for at den innføres her i Norge som et nytt effektivt verktøy for ny organisering med resultat som målsetting og ikke bare prat.  Regjeringen sier i artikkelen under at de oppforderer til å søke om det. La oss sette i gang.

Sakset fra Kommunal og Fornyingsdepartementet:

Attraktivt sentrum og levende handel

Et levende og attraktivt sentrum med godt omdømme og et mangfold av funksjoner, tjenester og tilbud er nyttig for innbyggere og næringsliv i hele regionen. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med veiledning og kunnskapsformidling om sentrumsutvikling og støtte opp om kommuner, næringsaktører, foreninger og innbyggere som ønsker å gå foran i sentrumsutviklingen. Det omfatter også initiativ og tiltak som styrker sentrum som en attraktiv etableringsarena for handel og service.

Mange byer lykkes godt med sentrumsarbeidet, mens sentrum i andre byer er preget av tomme lokaler, slitne fasader, få møteplasser og mangel på byliv. En analyse av utviklingen i detaljvarehandelen i mange bykommuner viser at sentrumshandelen i de fleste byer har tapt markedsandeler, og at sentrum er svekket som handelsområde. Analysen viser dessuten at omsetningen i kjøpesentrene i sentrum er klart sterkere enn veksten i omsetning av detaljhandelsvarer i sentrum for øvrig.

Regjeringen mener at sentrum bør avgrenses og at nye boliger, arbeidsplasser, handel, kultur og offentlige tjenestetilbud blir lokalisert i sentrum og ikke i områdene utenfor. Gode og varierte byrom, åpne fasader med publikumsrettet virksomhet og trivelige fysiske omgivelser vil bidra til liv i gatene og til at flere ønsker å bruke sentrum.

En helhetlig sentrumsplan som inneholder langsiktige mål og strategier for arbeidet, er til stor nytte for sentrumsutviklingen. Planen bør utvikles i et nært samspill mellom kommunen, gårdeiere, næringsdrivende og innbyggere. Regjeringen vil støtte opp om kommuner, private aktører og innbyggere som sammen ønsker å prøve ut nye modeller og avtaler for forpliktende sentrumssamarbeid.

Regjeringen vil prøve ut frivillig BID-modell

Med utgangspunkt i Norsk Sentrumsviklings forslag om Business Improvement District (BID), ønsker regjeringen å prøve ut en BID-modell med frivillig deltagelse, slik dette nå gjøres i Stavanger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere å utvikle en nasjonal partnerskapsmodell til bruk lokalt, basert på frivillig deltakelse og forpliktelser. Departementet vil derfor i første omgang sammenstille gode eksempler på offentlig–privat samarbeid om sentrumsutvikling, til inspirasjon for byer og tettsteder i hele landet.

Anbefaler felles gårdeierforening i sentrum I motsetning til kjøpesentrene, som oftest har én eier med ansvar for drift, utvikling, markedsføring, åpningstider, butikkmiks og trygghet – der alle er forpliktet til å følge felles regler, kjennetegnes sentrum av fragmentert gårdeierstruktur med mange mindre eiere. Dette gjør det mange steder vanskelig å få til et velfungerende og målrettet sentrumssamarbeid. Regjeringen ser for seg at et gårdeiersamarbeid kan reguleres gjennom ulike former for avtaler, der flere går sammen i et eget gårdeierselskap.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/varehandelen-i-sentrum-faller–kafeer-og-restauranter-vokser/id2669704/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=epost&utm_campaign=nyhetsvarsel%2024.09.2019&utm_content=By-%20og%20stedsutvikling

En stor rapport er nå lagt ut som er tallgrunnlaget i omsetning for hele sentrums næringsliv i 38 bysentrum og sees opp i mot hva eksterne sentra har av omsetningstall på samme periode og samme grunnlag. Tallgrunnlaget for de enkelte sentrum ligger fra og med side 40 i rapporten. Les den.

Jeg har lagt inn noen kommentarer slik jeg ser situasjonen og mulighetene for næringslivet i sentrum fremover:

Handelskartlegging i Norge med omsetningstall fra siste 10 år på 38 byer.

Handelskartleggingen fra Kommunaldepartementet med totale og reelle omsetningstall siste 10 år av 38 bysentrum i Norge på både Handel, Servering, Tjenester samlet er særdeles interessant lesning og bør studeres av alle som driver næring i bransjene, gårdeiere, byutviklere, utbyggere og våre folkevalgte som gir rammebetingelsene for næringsdrift. Den eneste og beste måten å definere attraktivitet, tilstrømning av kunder og gjester, bruk av sentrum, lyst til å investere i sentrum og etablere nye foretak der, er jo høyden og utviklingen på omsetningen totalt i sentrum og derav mulighet for lønnsom drift. Det kan tenkes at en ny kolonne for Netthandel bør innføres på statistikken fordi den vil gripe inn i alle former for drift både eksternt og i sentrum.

Bysentrum målt opp imot eksterne kjøpesentra og varehus viser Byspredning

Her er det også målt sentrum totalt opp mot respektive eksterne sentra på samme bransjer og som du ser så er Byspredningen blitt meget stor i mange Norske kommuner. Det som da er mest viktig er å finne ut er hvorfor enkelte sentrum har greid å hevde seg i konkurransen og holder stand på et forholdvis høyt nivå, mens andre sentrum taper noe terreng og enkelte sentrum ser ut til å «være i fritt fall». Er det noe som enkelte sentrum gjør eller ikke gjør, eller er det rett og slett ulikt grunnlag med store sentra i sentrum, eller kanskje ulike betingelser fra offentlige myndigheter for å drive lønnsom næring i respektive sentrum som gir de dramatiske forskjellene som vises her i rapporten? Er det fordi enkelte kommuner har vedtatt og oppfordrer til fri etablering til det meste på eksterne områder utenfor sentrum og på den måten sier at næringsvirksomhet egentlig ikke er nødvendig i sentrum? Eller er det rett og slett at Netthandelen har slått inn ulikt på byene og i tillegg at utviklingen og epokeskiftet på adferd og samfunnsendringer med store megatrender innen miljø, grønt skifte, sirkulærøkonomi og gjenbruk skjer nå så dramatisk fort og gjennomgripende at omtrent ingen greier å følge med?

Det er flere grunner til forskjellene og sentrum må finne sin nye plattform.

Det kan sies som sannsynlig grunn til forskjellene mellom byene på plussiden er at vi heldigvis i noen byer har gårdeiere og kommunen fått en evne, vilje og lyst til å revitalisere hele sentrum og trekker til seg kjøpekraft og folkelivet med det, men på en annen side det er nok også blitt enn trend og en stor misoppfatning i enkelte sentrum om at det er morsomme aktiviteter, arrangement, trivsel og opplevelse alene som skal heve sentrum oppover. De sentrum blir vinnere som har forstått at det først og fremst er et komplett attraktivt næringstilbud i et sentrum som er fylt opp i alle byggene i nye og renoverte urbane næringsbygg, som gir vekst og gir livet tilbake til sentrumsgatene, byrommene og plassene. Og ikke minst en stor satsning på nye leiligheter i sentrum. Selvfølgelig skal det være både trivsel, aktiviteter og opplevelse i sentrum. Men det må være i tillegg til og ikke i stedet for vitalisering, fornyelser og god næringsdrift hver dag hele året.

Eksterne sentra har «All time high» når store aktiviteter skjer i sentrum.

Når eksterne sentra rundt byene melder at de har «all time high» i omsetningen på senteret, når nærmeste sentrum har aktivitetsdager og arrangementer, er det grunn til å reflektere om enkelte sentrumsorganisasjoner og kommuner jobber optimalt på oppgavene og kjører i stedet for reell Nærings og Byutvikling, en erstatningsmodell med mange morsomheter i byen og tror at det alene betyr et løft for sentrums næringsliv på omsetning og inntjening. Det gir en del folk til sentrum som hygger seg der og det er bra, men det gir dessverre også et sterkt redusert omsetnings grunnlag med såkalt Tilfeldig handel, som er en brøkdel av dagens omsetning i sentrum. Det igjen gir sviktende evne til å betale leie, lønn til ansatte og dekke opp utgifter generelt og da blir det stående tomme lokaler som genererer en negativ spiral.

Hva kan vi lære av denne rapporten og er det noen som tar utfordringene?

Rapporten viser helt klart at de bysentrum som forstår at de er først og fremst en vitalisert, urban og unik Kjøpstad for handel, tjenester, servering og service og legger til rette for kunder og gjester med sømløse kundeopplevelser som gir kunder og gjester lyst til å dra til sentrum fordi det oppleves som mest attraktivt på alt og at alle andre folk også er der, de vinner og øker fremover. Stikkordene er næringsvirksomhet, tilgjengelighet, digitalisering, leiligheter, byrom, fritid, treffsted, kultur, opplevelse hvor alle er invitert til å bruke sentrum til sine egne formål og betingelser. Flerbruksbyen kan bare fungere hvis næringslivet også blomstrer og trives der med lønnsom næringsdrift.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

HAR DITT SENTRUM EN FREMTID FOR KUNDER, GJESTER OG NYE BEBOERE OG KAN ØKE SIN ATTRAKTIVITET? Blir det BOPIS og BORIS som kommer nå?

Norsk Sentrumsfordel med innspill til folkevalgte, gårdeiere og næringsdrivende i alle Norske byer med følgende temaer:

Byspredning med full frihet til å etablere hva som helst, hvor som helst.

Markedskreftene selv gir nå sentrum fordelene, initiativet og attraktiviteten.

Det er fysiske og faktiske tiltak på nærings og byutvikling som teller.

Det å konstruere et «glansbilde av sentrum» som ikke er ekte, er feil metode.

Sentrum må ha like gode betingelser som eksterne konkurrerende områder.

Hva kjennetegner et attraktivt sentrum?

Det urbane og kompakte sentrum som brukes til det meste blir etterspurt.

Er løpet kjørt om få år med Netthandelen som kupper det meste?

Merkevarebygging av hele sentrum med omdømmebygging som folk verdsetter.

Byspredning med full frihet til å etablere hva som helst, hvor som helst.

Det betyr at advarslene og kritikken gjennom mange år fra sentrums næringsliv og deres organisasjoner om at her får en ikke i både pose og sekk samtidig, uten store konsekvenser var og er riktig. Byspredningen er omfattende og har gitt store 100% bilbaserte store handelssentra på utsiden av sentrum, som selger ordinær detaljhandel i store mengder. Livet i sentrum på alle områder kan nå allikevel skifte til et enda større satsningsområde, delvis fordi markedskreftene sier det og fordi formålet er å få mange til å bosette seg der, skape enda mere urbane attraktive sentrum med korte avstander for å få gjort det meste, gjerne til fots eller med sykkel.

Hensyntatt en målsetting om fri konkurranse innen privat sektor, som et flertall av våre folkevalgte ønsker å legge til rette for og er pr, definisjon oppgaven de har, bor det rett og slett ikke nok antall folk i mange byområder i Norge til å vedta store Fylkesdelplaner, Infrastrukturplaner og Arealplaner med tilnærmet full frihet til store etableringer overalt i regionen på detaljhandel, tjenester, servering og service. Særlig ikke nå fremover hvor målsettingene og kravene i forhold til Miljødefinisjoner og Byvekstavtaler sier konsentrasjon og et sterkt ønske om å igjen å vitalisere sentrums byene i Norge med redusert transportbehov. Spørsmålet er også om fri konkurranse kan og skal gjelde ubegrenset når tilbydere med multinasjonale foretak omgår Norske interesser med skatter og avgifter, tar pengestrømmen ut av landet og kan resultere i svært mange tapte både foretak, leieinntekter og arbeidsplasser i Norge. Handle lokalt og gjerne kortreist må forklares på nytt for befolkningen.

Markedskreftene selv gir nå sentrum fordelene, initiativet og attraktiviteten. Men det kreves aktiv innsats og samhandling mellom aktørene i sentrum.

Det som gir Norske sentrum initiativet og attraktiviteten tilbake nå er Markedskreftene selv, hvor fornuften og positive krefter som ser ut til å ville samarbeide fremover. For å lykkes med å forsterke trenden med nytt liv i sentrum og skape den felles gode arenaen til det meste, så betyr det et stort ja til investeringer og bruk av sentrum til alt.  Et nei til ytterligere etablering og drift av store eksterne handelssentra og varehus med hovedvekt på nevnte bransjer fremover, vil markedskreftene selv fremsi og avvikle som ikke bærekraftige eller lønnsomme. Da snakker jeg om «Ikea effekten» som sier at store eksterne fysiske næringsetableringer ikke vil være bærekraftige fremover, selv beliggende langsmed hovedveiene. Sentrum har som regel ikke de litt større arealene som noen foretak spør etter innen tyngre byggevarer, handverkere, logistikkpark, bil, båt, camping, hagesentra, etc, hvor varetransporten skjer med store og lange lastebiler og lite tilpasset smale sentrumsgater. Slik at hvis en ser etter arealer nærmest mulig sentrum til disse foretakene, så vil samlet sett byen lykkes med å være mest mulig attraktiv uten for lange avstander å kjøre for kundene. Det er sannsynlig at selv disse foretakene fremover vil ha egne mindre visningslokaler i sentrum til kundene og opererer kun med lager utenfor sentrum, hvor varene kjøres ut direkte til kundene derifra. Det er også en trend vi vil ta etter USA og UK. Så finn det beste showroom i sentrum omgående.

Det er fysiske og faktiske tiltak på nærings og byutvikling som teller.

Det er uansett den fysiske og faktiske byutviklingen, bosettingene, nybyggingene, renoveringene og byfornyelsen i sentrum hvor gårdeiere og kommunen har ansvaret og som sitter med hovednøkkelen til vitalisering.  Spennende etableringer av foretak med kvalitet som basis og topp service som grunnlag vil da fornyes og nye vil etableres fortløpende fordi de vil være der attraktiviteten er størst og der folk ferdes. De sentrum som har forstått det får tilslaget fra kundene og gjestene og tar tilbake livet i sentrum.

Det å konstruere et «glansbilde av sentrum» som ikke er ekte, er feil metode.

Opplevelser i sentrum og aktiviteter som gleder hører avgjort med, poenget er at aktiviteter må være innrettet slik at den faste næringen i hele sentrum får nytteverdi av aktiviteten. Det må være i tillegg til og ikke i stedet for attraktiv drift hver dag hele året av næring i sentrum.  Det å konstruere et «PR glansbilde» av et sentrum og næringen der, som eventuelt ikke stemmer med hva kundene og gjestene selv ser når de kommer til flere bysentrum og opplever tomme lokaler, rufsete bygårder og gater, er helt feil omdømmebygging og feil «timing» for å gjøre noe konstruktivt med utfordringene.  En skal selvfølgelig fortelle om alt som er positivt, men det gir lite troverdighet å markedsføre at «solen skinner alltid» i sentrum. Vil du skape engasjement og bruk av sentrum i befolkningen på nærings og byutvikling så må de bli involvert på digitale medier til å delta i diskusjonene.

Sentrum må ha like gode betingelser som konkurrerende eksterne områder.

Det er fysisk vitalisering fra gårdeiere og kommunen og lønnsom næringsdrift rettet mot kunder og gjester som må være «hovedmotoren» i byens sentrum og da må næringen der ha grunnlagsbetingelser og like gode vilkår som sine eksterne konkurrenter for å ønske velkommen og drive med lønnsomhet. Trendene for at folk vil bosette seg i sentrum er sterk, men så lenge statistikken sier at de fleste kundene enda bor godt utenfor sentrum som nå i mindre og mellomstore byer og kommuner og 8 av 10 ønsker å benytte egen bil i mange år enda til sine handlereiser, så er det den fasiten som nå gjelder, alt annet blir by avvikling og ikke by utvikling. Statistikken sier at det bor svært lite av befolkningen i dag i sentrum, hvilket betyr at de fleste kunder i mange år enda vil benytte egen bil på sin handlereise. En rekkefølgeplan må defineres av våre folkevalgte i Byutviklingen og sentrum må ha like gode eller bedre betingelser overfor kundene enn konkurrerende eksterne sentra. Da vinner nemlig sentrum.  Kunder handler der de opplever at det beste totaltilbudet finnes. Mange av kundene benytter sentrum i dag til korte besøk og tar du vekk den muligheten for svært travle folk med blant annet blokkering av kantparkeringene, så er det tilbake det som kalles Tilfeldig handel og det er kanskje 10 til 20% av dagens omsetning i sentrum. Alle forstår at det kan ikke næringen leve av.

Hva kjennetegner et attraktivt sentrum?

Et attraktivt sentrum overfor kunder og gjester defineres og vitaliseres først og fremst av at det er helt fylt opp med gode kvalitets foretak med topp service overalt og som greier å utvikle sin egen profil og gode omdømme. Gjerne også spesial og nisjebutikker og variert utvalg av meget gode serveringsteder. Mindre foretak som drives av lokale næringsdrivende kan nå få en fordel overfor store kjeder som du finner like overalt på kjøpesentra og som selger mye av de samme varene som selges av store Netthandelsaktører. Tjenestesektoren inklusive alt av off. kontorer må oppfatte at det er i sentrum de skal være og kulturinstitusjonene må definere seg som en svært positiv del av sentrums gode totaltilbud. Investeringer og nybygg som nå kommer opp i hele byen og enheter som blir renovert og fornyet er kjennetegnet på en by som vil ta tilbake livet i sentrum og leve videre. Byfornyelse som skjer i gater, parker og plasser er helt avgjørende. At det kommer opp mange nye leiligheter til alle aldre slik at mange folk bor i nye urbane sentrum er oppskriften på suksess. Gode byrom som vedlikeholdes, beplantes, ryddes og er trygge er veldig viktig for god trivsel. At det ønskes hjertelig velkommen med god tilgjengelighet og parkering og at enhetene har ekstra service som merkevare, betyr lang mere enn vi aner.

Det urbane og kompakte sentrum som brukes til det meste blir etterspurt.

Det som virkelig er gledelig er at fokus nå igjen er satt på sentrum i Norske bysentrum og forpliktende samhandling mellom gårdeiere, næring og kommunen er nøkkelen til suksess, gjerne i en frivillig BIDs prosjektorganisasjon som partene driver og eier selv. Det urbane og kompakte sentrum med bærekraft i forhold til miljø og definert med FNs bærekrafts mål er viktige parametere som folk etter hvert vil forvente også blir praktisert i gode sentrum som de vil bosette seg i og bruke.

Er løpet kjørt om få år med Netthandelen som kupper det meste?

Noen sier da at slike rapporter betyr lite, fordi vi nå ser at Netthandelen griper veldig om seg og det kan gi et helt annet regime fremover med megastore Netthandels multikonsern som ser ut til å ha ubegrenset med midler til å kuppe markedet, ikke bare innen handel men også generelt på mange andre bransjer og samfunnsområder. Det kan jo være delvis riktig, gitt at sentrum gir opp, noe den ikke vil gjøre uten kamp. Nye attraktive og renoverte sentrum med topp innhold av kvalitetsforetak satser allikevel på å stå tilbake som vinnere om 5 år, også fordi de kombinerer butikkhandel med Netthandel og gjerne felles Netthandel i sitt sentrum som et felles utstillingsvindu. (BOPIS)Buy online, pick up in store og (BORIS)Buy online, return in store, er allerede begreper som begynner å feste seg som virkelighet. På godt Norsk kan svaret være: If you cant beet them, join them. Mulighetene er store fordi da kommer det folk inn i butikkene som kan selges noe mere til. Sentrums næringsdrivende og sentrums felles nærings selskap/organisasjon må omgående ta noen runder med ny felles omdømmebygging og gjerne skape noen verdier deres sentrum er eller har forutsetning for å bli unike på. Når Virke kaller umiddelbar fremtid for Apokalyse og sier det blir et epokeskifte som rammer alle, er det viktigste nå å være kreative og komme opp med nye tiltak som monner for sentrum.

Merkevarebygging av hele sentrum med omdømmebygging som folk verdsetter.

Tenk felles Merkevarebygging av ditt sentrum, ikke bare enkelt foretak.  Når det kommer inn flere meget store digitale markedsaktører som vil selge billige varer, kan det godt tenkes at mulighetene for sentrum ligger i å heve profilen i og på kvalitet, tenke felles markedstiltak, alle må delta positivt i sine respektive sentrumsselskap, holde felles fastlagt utvidet åpent på hverdager når folk har tid og mulighet og vil bruke penger, selge med fortjeneste og overlate til de store Nettkonsernene å selge varer med tap. Det er bunnlinjen i pluss som avgjør en fremtid eller ikke for sentrums næringsliv og ikke Utsalg av nedsatte varer og tjenester hele tiden. Spørsmålet vi må stille er om vi nå overtar trendene fra USA og UK på at store eksterne sentra, varehus og delvis også store kjeder med sitt sortiment som legger ned sin virksomhet, fordi de ble spist opp av trendene «tilbake til sentrum» og av en stor Netthandel?

Spørsmålet er først og fremst om hvor går sentrum videre og er det mulig å drive enda mer lønnsom næring der om 5 år og greier næringen å gi fleksibilitet, bekvemmelighet og sømløse kundereiser.  Og har næringen nå tatt signalene om store endringer, blir med på den nye digitale epoken og ser mulighetene fremfor bare problemene?

Dette må du kommentere og mene noe om, fordi det er helt avgjørende for de positve grep som kan gjøres for sentrum videre. Spesielt utfordres våre folkevalgte som sier de ønsker å legge tilrette for næringslivet i sentrum av alle Norske sentrum.

NSF/ Lars Iver/07.08.2019

www.norsk-sentrumsfordel.no

@sentrumsfordel

https://www.norsk-sentrumsutvikling.no/wp-content/uploads/2019/04/Offentlig-privat-samarbeid-om-sentrumsutvikling.pdf

Det jobbes fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet med å finne nye bærekraftige modeller for å ytterligere høyne vesentlig attraktiviteten i Norske bysentrum, hvor det nå først skjer en omfattende innhenting av tallgrunnlaget på omsetning i svært mange Norske sentrum, men påfølgende analyse av hvorfor det er slik det er og kan ulikhetene forklares med vilje,lyst og aksept av lokal privat/offentlig samarbeid og viser resultatene at noen har lykkes bedre med slik innsats for sitt sentrum enn andre og hvorfor det?

Tallgrunnlaget for omsetning innen handel, service, tjeneste og servering,fordelt på antall innbyggere i kommunen gir en meget god indikator på hvor mange som bruker sentrum, hva de legger igjen av kroner på ulike bransjer og hvor mange som bruker diverse eksterne områder og en analyse av hvorfor det er slik det er.

Når tallgrunnlaget og status er tatt, ønsker KMD å få innspill fra så mange som mulig på hva er da mulighetene fremover og vil gjerne støtte opp om lokale initiativ for å finne de beste redskapene for samhandling lokalt i Norske byer. Det er pekt på at de nå ser for seg muligheten av å få innført noe de kaller En frivillig BID ordning, som i hovedsak er en prosjektorganisasjon hvor partene i sentrum selv fremmer, vedtar, finansierer og utformer sine egne planer til fullføring. Noen av oss har jobbet med slike planer i flere år og nå ønsker departementet å utfordre partene i sentrum til en ny modell for samhandling i Norske sentrum Det er meget bra.

Tallgrunlaget blir offentliggjort etter en høringsrunde som er avsluttet nå og antatt slipp av tallgrunnlaget skal være medio juni. Deretter vil det settes hovedfokus på videre grep for Norske sentrum på Sentrumskonferansen i Bodø til høsten.

Dette initiativet er spennede og svært bra blir tatt og mange bysentrum bør være med på denne jobben for å finne beste mulighet til revitalisering, nybygging, byfornyelser, nye byrom, etablering av leiligheter, kultur og aktivitet og ikke minst tenke attraktivitet for kunder og gjester til sentrum. Som KMD sier så beveger vi oss inn i en langt større konkurranse situasjon hvor folk får enda flere muligheter til å velge former for handel og service. Da er det svært viktig at partene i sentrum ser mulighetene fremover og gjør de rette grepene sammen.

Vedlagte Powerpoint presentasjon ble lagt frem av Kristin Omholt-Jensen i KMD og gir noen svært gode føringer for en plan som vi har ventet på i mange år i Norske sentrum.

NSF/Lars Iver.