En ny New Deal fra våre folkevalgte på tinget.

Det Lysner i Norge med større optimisme og forventninger om lavere inflasjon, lavere rente og høyere kjøpekraft. Men vi er ikke der enda og det må inn flere positive elementer som bidrar til en friskmelding av økonomien.  Lønnsoppgjøret nå snart er første rundingsbøye og kreative innspill må gjøres. 15 til 20 % lønnsøkning høres jo bra ut for lønnstagere, men gir jo at hele Norge igjen detter tilbake i hengemyra og inflasjonen og rentene biter seg fast på et altfor høyt nivå.

Det lysner på flere måter for tiden i Norge med større optimisme og håp om bedre tider for både næringslivet og private. En New Deal for næringslivet og private kunne gitt signalet vi nå trenger for å få utviklingen på sporet og få opp farta til å hente inn en ny positiv trend for lønnsom nærings og byutvikling.

Høykonjunktur og Lavkonjunktur samtidig. Hva med en New Deal fra folka våre på tinget?

Det jeg snakker om er at våre sentrale politikere i Regjering og Storting må forstå og agere på er at vi har både en høykonjunktur og en lavkonjunktur samtidig, avhengig av om en driver innen større bedrifter som i hovedsak eksporterer sine produkter eller tjenester, eller driver innen det som kalles private SMB bedrifter og har hjemmemarkedet og private forbrukere som sin arena.

Når vi hører på sentrale politikere som snakker om BNP, så går AS Norge så det griner inntil videre og bedriftene innen olje, gass, fisk, shipping, for å nevne de viktigste har store overskudd og selger alt de greier å fremskaffe, delvis fordi etterspørselen har vært og er ekstremt høy og vekslingskursen kommer bedriftene til gode. I den andre enden av skalaen befinner svært mange SMB foretak og bedrifter som selger sine varer og tjenester lokalt og når kjøpekraften i stor grad er inndratt med øket rente og mye dyrere varer og tjenester, så sliter de «ræva av seg» for å overleve og private husstander må vurdere nøye hver dag hva de har råd til og hva de unngår å kjøpe utenom akkurat det de er nødt til. Alt av større investeringer utsettes, noe byggevarebransjen spesielt merker, fordi da lever enn med det en har nå inntil videre og de fleste kan utmerket leve med det i mange år fremover. Inflasjonen er enda mye for høy og skal ned til 2 % på årsbasis, noe vi skal kjempe for å få til og der kommer mitt forslag til en New Deal inn.

Et lønnsoppgjør med en pakke fra Stortinget kunne gitt signalet alle nå venter på.

Det kommer et lønnsoppgjør til våren og det er et sirkus hvert år for partene å bli enige om hva som er grunnlaget og eventuelt hvor mye skal lønnsøkningene være. Dessverre så er lønnsøkningene spist opp noen få måneder etterpå, fordi det slår inn en automatikk i at prisene da øker gjerne mer enn lønnsøkningen og det tragikomiske topper seg. Sånn kan vi ikke bare fortsette og en ordning som skissert her vil da gi reell reduksjon av inflasjonen og reell økning av disponibel inntekt.

Hva skal da en lønnsoppgjørs pakke inneholde, og hvilke fordeler gir den?

Hvis en da sier at våre folkevalgte på tinget kan samles om å tilby en lønnsoppgjør pakke til alle med norsk adresse, også private næringsdrivende som vår regjering ikke prioriterer fordi de må betale full pris uten fordel. Når strømprisen settes med et tak på 50 øre kwt inklusive strøm, nettleie og avgifter, så er vi omtrent der vi har vært i 100 år med selvkost på en viktig infrastruktur som er eid av det norske folket via Statkraft og Statnett og noe de langt fleste må ha. Statnett kan avregne og sende faktura til alle. Samtidig må det innføres et krav om pluss på Medianverdien i NO2 magasinene før det i det hele tatt eksporteres/utveksles strøm via kablene. Vi har fått et strømregime her i Norge med kabler til EU og har med det importert et EU-prisregime som har vært og er 4 til 8 ganger høyere enn normalt her i Norge. Lovnaden til Stortinget var en mulig økning på ca. 3 øre kwt den gangen det ble innført og bare der kan Stortinget reversere dagens EU/EØS/ACER ordning.

Jeg kunne skrevet om årsakene til at vi er der er nå, med Energiewende, voldtekt og manipulering av markedet innen EU ved å fjerne og legge ned meget store deler av tilbudet på produsert kraft med kull og kjernekraft minst 20 år for tidlig og uten at alternative kraftkilder var på plass i minst samme mengde, slik at hele markedet på kraft krasjet og prisene på kraft økte formidabelt. Men det gjør jeg en annen gang.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Porsgrunn 08.02.24

Hva tenker du på spør Facebook og det skal jeg si deg. Jeg tenker på at jeg har hatt en utrolig hyggelig reise innen næringslivet i Porsgrunn sentrum på mange ulike områder og har fått lov til gjennom mer enn 50 år sammenhengende fra tidlig 1970 tallet å holde på med både Drift, Næringsutvikling og Byutvikling både i Porsgrunn og ut over landet i flere bysentrum og har i den forbindelse fått mange gode kollegaer og venner i byene, som har hjulpet meg mye for å forsøke å finne den beste måten å være mest mulig attraktiv som by og sentrum overfor kunder, gjester, tilreisende og turister.

Jeg fant visittkortet mitt til Tomren her om dagen og det var første inngangen til sentrum for min del og senere logoer jeg har lagt inn her til foretak jeg har vært sjef for, hatt som verv som styreformann eller styremedlem eller driver og eier i dag og faktisk også er aksjonær fortsatt i Porsgrunn Min By.

Jeg har ikke tenkt å gi meg enda på mange år, fordi gleden av å drive en virksomhet, treffe på mange svært hyggelige mennesker og holde meg ajour med dagens og morgendagens bilde på byutvikling og næringsutvikling og konkurransesituasjon for sentrum er fremdeles stor og jeg får innspill fra Hovedorganisasjonen Virke som jeg er medlem av og som kan det meste av ting som skjer i hele landet. Kunnskap og erfaring lønner seg alltid.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Endringsvillighet styrer utviklingene og er hovedpoenget for Bærekraft.

Det kan gjerne diskuteres både dagens CO2 nivå og klimagasser i forhold til solens betydning for klima og temperatur på jorda sett gjennom de siste 10000 år, med tidligere både istid over stort sett hele Norden og jordbruk på Grønland, samt om tiltakene som settes inn har noen virkning i det hele tatt med de modellene som kan iverksettes med reduksjon av temperatur og klimagasser på kloden. Men det er ikke det som er hovedpoenget, det vil være de store endringene opp i hodene på mange som styrer utviklingen økonomisk og faktisk og alle som er endringsvillige vil vinne på det. Så følger det med disse endringene de klima og miljø fordelene som eventuelt kan oppnås.

Store endringer og omstillinger på gang.

Vesentlige samfunnsmessige Omstillinger, Store endringer, Grønt skifte, Bærekraft, nye epoker med nye trender på Produksjon, næringsliv og derav privat økonomi. Har Norge evnen til omstilling, eller sitter vi fast i en tenkemåte oppe i hodet som har gitt oss og gir oss dagens Velstand og er stort sett fornøyd med det? Det har vært et krav og et ønske om å gjerne øke maksimalt BNP «Brutto Nasjonal Produkt» men kan det tenkes at vi må tenke mer på «Netto Nasjonal Produkt» med større fortjeneste pr. enhet, fordi det er det som kan fordeles som fornuftig velstand i landet. Da må det inn vesentlig mer positivt rom for privat sektor for å skape de nye verdiene og det må være vesentlig plass for å tenke privat fortjeneste og investeringer.

Er det sunne interesser og grønne verdier som nå kommer?

Vi ser vel at de modellene vi har laget oss her i et lite land som Norge gir noen utslag som oppleves å være kompliserte med tanke på å opprettholde levestandard. Noen mener vi til og med skal vesentlig ned i levestandard fremover, fordi forbruket ikke er bærekraftig sies det. Mindre av Bruk og kast, mer Gjenbruk, kvalitet på det som kjøpes, lokal handel, krav om dokumentasjon på etisk produksjon, bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange, i det hele tatt kan den vestlige verden bevege seg raskt i retning «sunne interesser og grønne verdier» Ikke først og fremst fordi de må, eller fordi noen sier det ellers blir jordens undergang, men fordi det blir trendy i den vestlige del av verden å være med på en ny «deal» og ungdommene vil gå i front og kreve endringene og samtidig pensjonere «gamlingene» som ikke har greid å få til gode endringer.

Skal vi holde på med å være Råvare eksportør videre?

Nå sier ikke jeg at gårdagens og dagens status er bare feil, hvis du setter opp noen krav til hvilke muligheter Norge har utnyttet i mange år og har enda flere år på å være råvareprodusent og hente opp svært mye fossil kraft med olje og gass, som etterspørres i verden inntil videre. Men som vil sannsynligvis falle som kraftkilder vesentlig fremover. Fordi vi også har hatt rimelig strøm til selvkost fra «egne fossefall» til å kunne smelte og produsere flere typer av etterspurte metaller og samtidig har en meget god fiskebestand langsmed kysten for oppdrett og eksport av stort sett ubehandlet fisk, har vi hatt noen store fordeler vi har utnyttet til stor fordel for alle.  Spørsmålet er bare om det er slik vi skal holde på med om 20 år, vil det gi god inntekt og overskudd til bedrifter og til landet, eller må vi begynne straks å tenke nytt? Jeg tror vi straks må tenke nytt, fordi en epoke er i ferd med å renne ut.

De bedrifter og foretak som ikke forstår Grønn omstilling fremover, er borte i løpet av få år. Kundene sørger for det.

Spørsmålet er da hvor lenge kan vi holde på slik med produksjons modeller som går ut på dato og vil etter hvert en omstilling i etterspørselen på verdensbasis etter varer og tjenester, som er produsert innen det som defineres som det Grønne skiftet, overta mer og mer av verdensmarkedet?  Norske bedrifter og næringsdrivende har allerede tatt signalene og du ser mer og mer av en rettet omstilling til både bærekraft og videreforedling, hvor erkjennelsen av at det er der inntjening og fortjeneste ligger fremover. De bedrifter og foretak som ikke forstår grønn omstilling fremover, er borte i løpet av få år. Selv mindre SMB bedrifter vil i stor grad foreta såkalte Enøk tiltak og sørge for innkjøp med etiske verdier og med bedre kvalitet som lar seg reparere og gjenbruke.

En samhandling innen Norden kan være en god Deal for å finne svarene videre.

Norge som et lite land med enn liten egen valuta er helt avhengig av å kunne eksportere varer og tjenester for å kunne betale for arbeidsplasser og velstand, men å vri produksjonen til å være vesentlig mer rettet mot videreforedling og å tenke alternative kraftkilder med flere mini Kjernekraftverk i tillegg til en stor renovering og nytt linjenett av dagens fornybare Vannkraft er fremtiden for Norge. Solkraft er et annet viktig og nyttig område, men vindmøller vil gripe for mye inn i naturen, som vi i Norge forlanger uberørt. EU vil om en del år kunne greie seg med vesentlig mindre både olje og gass, fordi de legger om til alternative kraftkilder og da kan vi gjerne diskutere både kabler og strømpriser, men Norge bør ta ansvaret selv og lage ordninger for Norden sammen med våre Nordiske naboer og finne felles løsninger som er rettet mot hva Norden kan greie sammen for å finne svarene fremover. Og som blokk være sterkere utad sammen. EU/EØS/ACER har dessverre vist oss at de kjører et løp for overnasjonalt tilnærmet diktatur på flere områder, som passer dårlig for et stort flertall av norges innbyggere, som vil tenke og handle selv.

Bildet viser enorme mengder med solpaneler på hele det store taket til Kjøpesenteret Down Town i Porsgrunn og henter inn mye ekstra kraft til å drifte senteret med større innsparing av ordinær strøm.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Byvekstmidler er fornuftig og mer massiv Vegutbygging med Motorveier har gått ut på dato. Du løser ikke lokalbyens utfordringer ved å bygge nye massive veier gjennom byen eller rett ved byen. 

Store endringer i samfunnsutvikling, byutvikling og næringsutvikling.

Norge, Norden og Vesten er i en rivende omskiftning og vil om få år fremstå helt annerledes enn de er i dag. Da er det store spørsmålet om vi greier å ta inn over oss de endringene som kommer og villighet til ikke bare å akseptere de, men jobbe aktivt for å oppnå beste måloppnåelse i en ny samfunnsutvikling og ny næringsutvikling som kommer enten vi liker det eller ikke.

Parisavtalen, FNs bærekrafts mål, EUs avtale om klimagassreduksjon er bakteppe for endringene.

La meg forklare hva jeg mener og vi ser jo allerede grepene og tendensene som skjer i og med internasjonale avtaler innen EU, FN og derav også EØS. Bakteppe er Paris Avtalen, EUs avtale om klimagassreduksjon og FNs Bærekrafts mål og med det er Norge forpliktet til å etterleve og være pådriver for lovens bokstav og lovens ånd. Det er nok noen som hevder at dette er skremsler og vedtak fattet på feil grunnlag, men enigheten er så stor og massive, samt at tiltakene er allerede tatt imot og blir iverksatt fortløpende. Da kan det være like greit å forholde seg til virkelighetens verden.

Fossilt brensel og maskiner som bruker slikt vil ikke bli tillatt solgt.

Det er ikke vanskelig å si at fossilt brensel delvis vil opphøre og med det blir maskiner som benytter slikt brensel ikke tillatt solgt. EU har allerede innført en lov som sier at i 2030 skal det ikke selges nye biler som benytter fossilt brensel. Dagens Elbilpark vil også få sterke restriksjoner for bruken, fordi de heller ikke er særlig miljøvennlige i å produsere og bruke.

Industrien folk og næringslivets folk har i stor grad allerede tatt signalene og omstiller seg.

Det er flere andre tiltak som kommer i det nye Grønne skiftet og vi ser allerede at de som ser fremover av Industriforetak og næringsliv som skjønner tegninga og trendene, posisjonerer seg for endret produksjon og endret adferd på mange områder. Det grønne skiftet vil være Vekstpotensialet for samfunnet i meget stor grad fremover. Spør fremoverlente industrifolk, så får du svar at de har allerede gjennomført analyser, endringer og tiltak og forbereder et Epokeskifte og har stor tro på at det gir gevinst. Hvis da Industrien, næringslivet og private kan få noen på Tinget til å forstå at da trenger de flere mini Kjernekraft for å gjennomføre endringene, så var det bra. Det som flere sier som et ankepunkt at tiltakene fremmes politisk med tidsfrister som ikke er reelle og at et samfunn endrer seg ikke på 10 år, men trenger vesentlig mer tid for omstillingen. Når grønne politikere i EU som kun har klima som sak, får lov til å sette målsettingene blir det helt feil på omstillingene. Det ser vi også på flere land innen EUs krav om å fjerne kull og kjernekraft umiddelbart i Elproduksjonen.

Det Grønne skiftet vil tvinge seg gjennom på alle områder og ønskes velkommen.

VI ser det også allerede i en meget positiv samfunnsutvikling for folk flest på Gjenbruk, Redusert forbruk av bruk og kast, Dyrking av egen mat, Sirkulærøkonomi, Redusere klimagassutslipp, vern om Miljøet på kloden med natur flora og fauna for å nevne noe, som vil få en stor renessanse i løpet av få år. EU har vedtatt å kutte klimagassutslipp med 55% innen 2030 sammenlignet med tall fra 1990.  Det gir noen føringer som er massive og dristige. Noen sier umulige.

Et nytt samfunn og endret adferd med nye trender fordrer nye måter å tenke på.

Da blir spørsmålet om hvor lenge skal de som sitter fast i gårsdagen og dagen i dag, få lov til å sette dagsorden videre og på hvilket tidspunkt vil særlig de unge få vridd investeringer og tiltak rettet mot et nytt samfunn og endret adferd.

Trendene som nå kommer for fullt, er mer Kollektiv med buss, tog og båt og mer sykkel og gange i lokalsamfunnene. Tog til både Gods med Containere og personer som Intercity forbindelser, Båt med tiltak for renset drivstoff til transport av gods til hele verden, slik Yara gjør i dag og Buss til transport både lokalt og på lengre avstander. Sykkel og Gange blir den store trenden lokalt i byene, spesielt blant ungdommene og etter hvert vil stadig flere ikke engang kjøre opp til Sertifikat, fordi bil det har de ikke bruk for sier de allerede.

Mer Motorveier og asfalt overalt har gått ut på dato i byene og lokalmiljøene.

Så er vi kommet til en av konklusjonene mine, som ikke har vært lett å få hodet mitt til å tenke og akseptere, fordi jeg har i alle år gjentatt til det kjedsommelige at vi må bygge mer Infrastruktur og da gjerne Motorveier og mer asfalt overalt. Jeg har nå siste to år tatt de sterke signalene som er og kommer og endret meg radikalt og sier nå at vi må legge til rette for at folk kan bo i byene og gjerne uten bruk av bil til det meste. Hva skal vi da med ny RV 36 gjennom byområder, når den har gått ut på dato før den er ferdig bygget? Skal vi gjøre noe med infrastrukturen i kommunene er det dagens veier, sykkeltraseer, fortau, busstopp, Intercity med høyhastighets dobbelt spor/bygging av Knutepunkt og generell opprustning og vedlikehold som gjelder. Skal vi gjøre noe med god Byutvikling, trivsel, opplevelse, kultur og et næringsliv som fungerer bra i en felles arena til det meste er det sentrum som må prioriteres med midler og utvikling. Så Byvekstmidler skal avgjort ikke linkes sammen med bygging av store riksveier, men kan fremtre alene som en fornuftig investering for fremtiden.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.