HAR DITT SENTRUM EN FREMTID FOR KUNDER, GJESTER OG NYE BEBOERE OG KAN ØKE SIN ATTRAKTIVITET? Blir det BOPIS og BORIS som kommer nå?

Norsk Sentrumsfordel med innspill til folkevalgte, gårdeiere og næringsdrivende i alle Norske byer med følgende temaer:

Byspredning med full frihet til å etablere hva som helst, hvor som helst.

Markedskreftene selv gir nå sentrum fordelene, initiativet og attraktiviteten.

Det er fysiske og faktiske tiltak på nærings og byutvikling som teller.

Det å konstruere et «glansbilde av sentrum» som ikke er ekte, er feil metode.

Sentrum må ha like gode betingelser som eksterne konkurrerende områder.

Hva kjennetegner et attraktivt sentrum?

Det urbane og kompakte sentrum som brukes til det meste blir etterspurt.

Er løpet kjørt om få år med Netthandelen som kupper det meste?

Merkevarebygging av hele sentrum med omdømmebygging som folk verdsetter.

Byspredning med full frihet til å etablere hva som helst, hvor som helst.

Det betyr at advarslene og kritikken gjennom mange år fra sentrums næringsliv og deres organisasjoner om at her får en ikke i både pose og sekk samtidig, uten store konsekvenser var og er riktig. Byspredningen er omfattende og har gitt store 100% bilbaserte store handelssentra på utsiden av sentrum, som selger ordinær detaljhandel i store mengder. Livet i sentrum på alle områder kan nå allikevel skifte til et enda større satsningsområde, delvis fordi markedskreftene sier det og fordi formålet er å få mange til å bosette seg der, skape enda mere urbane attraktive sentrum med korte avstander for å få gjort det meste, gjerne til fots eller med sykkel.

Hensyntatt en målsetting om fri konkurranse innen privat sektor, som et flertall av våre folkevalgte ønsker å legge til rette for og er pr, definisjon oppgaven de har, bor det rett og slett ikke nok antall folk i mange byområder i Norge til å vedta store Fylkesdelplaner, Infrastrukturplaner og Arealplaner med tilnærmet full frihet til store etableringer overalt i regionen på detaljhandel, tjenester, servering og service. Særlig ikke nå fremover hvor målsettingene og kravene i forhold til Miljødefinisjoner og Byvekstavtaler sier konsentrasjon og et sterkt ønske om å igjen å vitalisere sentrums byene i Norge med redusert transportbehov. Spørsmålet er også om fri konkurranse kan og skal gjelde ubegrenset når tilbydere med multinasjonale foretak omgår Norske interesser med skatter og avgifter, tar pengestrømmen ut av landet og kan resultere i svært mange tapte både foretak, leieinntekter og arbeidsplasser i Norge. Handle lokalt og gjerne kortreist må forklares på nytt for befolkningen.

Markedskreftene selv gir nå sentrum fordelene, initiativet og attraktiviteten. Men det kreves aktiv innsats og samhandling mellom aktørene i sentrum.

Det som gir Norske sentrum initiativet og attraktiviteten tilbake nå er Markedskreftene selv, hvor fornuften og positive krefter som ser ut til å ville samarbeide fremover. For å lykkes med å forsterke trenden med nytt liv i sentrum og skape den felles gode arenaen til det meste, så betyr det et stort ja til investeringer og bruk av sentrum til alt.  Et nei til ytterligere etablering og drift av store eksterne handelssentra og varehus med hovedvekt på nevnte bransjer fremover, vil markedskreftene selv fremsi og avvikle som ikke bærekraftige eller lønnsomme. Da snakker jeg om «Ikea effekten» som sier at store eksterne fysiske næringsetableringer ikke vil være bærekraftige fremover, selv beliggende langsmed hovedveiene. Sentrum har som regel ikke de litt større arealene som noen foretak spør etter innen tyngre byggevarer, handverkere, logistikkpark, bil, båt, camping, hagesentra, etc, hvor varetransporten skjer med store og lange lastebiler og lite tilpasset smale sentrumsgater. Slik at hvis en ser etter arealer nærmest mulig sentrum til disse foretakene, så vil samlet sett byen lykkes med å være mest mulig attraktiv uten for lange avstander å kjøre for kundene. Det er sannsynlig at selv disse foretakene fremover vil ha egne mindre visningslokaler i sentrum til kundene og opererer kun med lager utenfor sentrum, hvor varene kjøres ut direkte til kundene derifra. Det er også en trend vi vil ta etter USA og UK. Så finn det beste showroom i sentrum omgående.

Det er fysiske og faktiske tiltak på nærings og byutvikling som teller.

Det er uansett den fysiske og faktiske byutviklingen, bosettingene, nybyggingene, renoveringene og byfornyelsen i sentrum hvor gårdeiere og kommunen har ansvaret og som sitter med hovednøkkelen til vitalisering.  Spennende etableringer av foretak med kvalitet som basis og topp service som grunnlag vil da fornyes og nye vil etableres fortløpende fordi de vil være der attraktiviteten er størst og der folk ferdes. De sentrum som har forstått det får tilslaget fra kundene og gjestene og tar tilbake livet i sentrum.

Det å konstruere et «glansbilde av sentrum» som ikke er ekte, er feil metode.

Opplevelser i sentrum og aktiviteter som gleder hører avgjort med, poenget er at aktiviteter må være innrettet slik at den faste næringen i hele sentrum får nytteverdi av aktiviteten. Det må være i tillegg til og ikke i stedet for attraktiv drift hver dag hele året av næring i sentrum.  Det å konstruere et «PR glansbilde» av et sentrum og næringen der, som eventuelt ikke stemmer med hva kundene og gjestene selv ser når de kommer til flere bysentrum og opplever tomme lokaler, rufsete bygårder og gater, er helt feil omdømmebygging og feil «timing» for å gjøre noe konstruktivt med utfordringene.  En skal selvfølgelig fortelle om alt som er positivt, men det gir lite troverdighet å markedsføre at «solen skinner alltid» i sentrum. Vil du skape engasjement og bruk av sentrum i befolkningen på nærings og byutvikling så må de bli involvert på digitale medier til å delta i diskusjonene.

Sentrum må ha like gode betingelser som konkurrerende eksterne områder.

Det er fysisk vitalisering fra gårdeiere og kommunen og lønnsom næringsdrift rettet mot kunder og gjester som må være «hovedmotoren» i byens sentrum og da må næringen der ha grunnlagsbetingelser og like gode vilkår som sine eksterne konkurrenter for å ønske velkommen og drive med lønnsomhet. Trendene for at folk vil bosette seg i sentrum er sterk, men så lenge statistikken sier at de fleste kundene enda bor godt utenfor sentrum som nå i mindre og mellomstore byer og kommuner og 8 av 10 ønsker å benytte egen bil i mange år enda til sine handlereiser, så er det den fasiten som nå gjelder, alt annet blir by avvikling og ikke by utvikling. Statistikken sier at det bor svært lite av befolkningen i dag i sentrum, hvilket betyr at de fleste kunder i mange år enda vil benytte egen bil på sin handlereise. En rekkefølgeplan må defineres av våre folkevalgte i Byutviklingen og sentrum må ha like gode eller bedre betingelser overfor kundene enn konkurrerende eksterne sentra. Da vinner nemlig sentrum.  Kunder handler der de opplever at det beste totaltilbudet finnes. Mange av kundene benytter sentrum i dag til korte besøk og tar du vekk den muligheten for svært travle folk med blant annet blokkering av kantparkeringene, så er det tilbake det som kalles Tilfeldig handel og det er kanskje 10 til 20% av dagens omsetning i sentrum. Alle forstår at det kan ikke næringen leve av.

Hva kjennetegner et attraktivt sentrum?

Et attraktivt sentrum overfor kunder og gjester defineres og vitaliseres først og fremst av at det er helt fylt opp med gode kvalitets foretak med topp service overalt og som greier å utvikle sin egen profil og gode omdømme. Gjerne også spesial og nisjebutikker og variert utvalg av meget gode serveringsteder. Mindre foretak som drives av lokale næringsdrivende kan nå få en fordel overfor store kjeder som du finner like overalt på kjøpesentra og som selger mye av de samme varene som selges av store Netthandelsaktører. Tjenestesektoren inklusive alt av off. kontorer må oppfatte at det er i sentrum de skal være og kulturinstitusjonene må definere seg som en svært positiv del av sentrums gode totaltilbud. Investeringer og nybygg som nå kommer opp i hele byen og enheter som blir renovert og fornyet er kjennetegnet på en by som vil ta tilbake livet i sentrum og leve videre. Byfornyelse som skjer i gater, parker og plasser er helt avgjørende. At det kommer opp mange nye leiligheter til alle aldre slik at mange folk bor i nye urbane sentrum er oppskriften på suksess. Gode byrom som vedlikeholdes, beplantes, ryddes og er trygge er veldig viktig for god trivsel. At det ønskes hjertelig velkommen med god tilgjengelighet og parkering og at enhetene har ekstra service som merkevare, betyr lang mere enn vi aner.

Det urbane og kompakte sentrum som brukes til det meste blir etterspurt.

Det som virkelig er gledelig er at fokus nå igjen er satt på sentrum i Norske bysentrum og forpliktende samhandling mellom gårdeiere, næring og kommunen er nøkkelen til suksess, gjerne i en frivillig BIDs prosjektorganisasjon som partene driver og eier selv. Det urbane og kompakte sentrum med bærekraft i forhold til miljø og definert med FNs bærekrafts mål er viktige parametere som folk etter hvert vil forvente også blir praktisert i gode sentrum som de vil bosette seg i og bruke.

Er løpet kjørt om få år med Netthandelen som kupper det meste?

Noen sier da at slike rapporter betyr lite, fordi vi nå ser at Netthandelen griper veldig om seg og det kan gi et helt annet regime fremover med megastore Netthandels multikonsern som ser ut til å ha ubegrenset med midler til å kuppe markedet, ikke bare innen handel men også generelt på mange andre bransjer og samfunnsområder. Det kan jo være delvis riktig, gitt at sentrum gir opp, noe den ikke vil gjøre uten kamp. Nye attraktive og renoverte sentrum med topp innhold av kvalitetsforetak satser allikevel på å stå tilbake som vinnere om 5 år, også fordi de kombinerer butikkhandel med Netthandel og gjerne felles Netthandel i sitt sentrum som et felles utstillingsvindu. (BOPIS)Buy online, pick up in store og (BORIS)Buy online, return in store, er allerede begreper som begynner å feste seg som virkelighet. På godt Norsk kan svaret være: If you cant beet them, join them. Mulighetene er store fordi da kommer det folk inn i butikkene som kan selges noe mere til. Sentrums næringsdrivende og sentrums felles nærings selskap/organisasjon må omgående ta noen runder med ny felles omdømmebygging og gjerne skape noen verdier deres sentrum er eller har forutsetning for å bli unike på. Når Virke kaller umiddelbar fremtid for Apokalyse og sier det blir et epokeskifte som rammer alle, er det viktigste nå å være kreative og komme opp med nye tiltak som monner for sentrum.

Merkevarebygging av hele sentrum med omdømmebygging som folk verdsetter.

Tenk felles Merkevarebygging av ditt sentrum, ikke bare enkelt foretak.  Når det kommer inn flere meget store digitale markedsaktører som vil selge billige varer, kan det godt tenkes at mulighetene for sentrum ligger i å heve profilen i og på kvalitet, tenke felles markedstiltak, alle må delta positivt i sine respektive sentrumsselskap, holde felles fastlagt utvidet åpent på hverdager når folk har tid og mulighet og vil bruke penger, selge med fortjeneste og overlate til de store Nettkonsernene å selge varer med tap. Det er bunnlinjen i pluss som avgjør en fremtid eller ikke for sentrums næringsliv og ikke Utsalg av nedsatte varer og tjenester hele tiden. Spørsmålet vi må stille er om vi nå overtar trendene fra USA og UK på at store eksterne sentra, varehus og delvis også store kjeder med sitt sortiment som legger ned sin virksomhet, fordi de ble spist opp av trendene «tilbake til sentrum» og av en stor Netthandel?

Spørsmålet er først og fremst om hvor går sentrum videre og er det mulig å drive enda mer lønnsom næring der om 5 år og greier næringen å gi fleksibilitet, bekvemmelighet og sømløse kundereiser.  Og har næringen nå tatt signalene om store endringer, blir med på den nye digitale epoken og ser mulighetene fremfor bare problemene?

Dette må du kommentere og mene noe om, fordi det er helt avgjørende for de positve grep som kan gjøres for sentrum videre. Spesielt utfordres våre folkevalgte som sier de ønsker å legge tilrette for næringslivet i sentrum av alle Norske sentrum.

NSF/ Lars Iver/07.08.2019

www.norsk-sentrumsfordel.no

@sentrumsfordel

https://www.norsk-sentrumsutvikling.no/wp-content/uploads/2019/04/Offentlig-privat-samarbeid-om-sentrumsutvikling.pdf

Det jobbes fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet med å finne nye bærekraftige modeller for å ytterligere høyne vesentlig attraktiviteten i Norske bysentrum, hvor det nå først skjer en omfattende innhenting av tallgrunnlaget på omsetning i svært mange Norske sentrum, men påfølgende analyse av hvorfor det er slik det er og kan ulikhetene forklares med vilje,lyst og aksept av lokal privat/offentlig samarbeid og viser resultatene at noen har lykkes bedre med slik innsats for sitt sentrum enn andre og hvorfor det?

Tallgrunnlaget for omsetning innen handel, service, tjeneste og servering,fordelt på antall innbyggere i kommunen gir en meget god indikator på hvor mange som bruker sentrum, hva de legger igjen av kroner på ulike bransjer og hvor mange som bruker diverse eksterne områder og en analyse av hvorfor det er slik det er.

Når tallgrunnlaget og status er tatt, ønsker KMD å få innspill fra så mange som mulig på hva er da mulighetene fremover og vil gjerne støtte opp om lokale initiativ for å finne de beste redskapene for samhandling lokalt i Norske byer. Det er pekt på at de nå ser for seg muligheten av å få innført noe de kaller En frivillig BID ordning, som i hovedsak er en prosjektorganisasjon hvor partene i sentrum selv fremmer, vedtar, finansierer og utformer sine egne planer til fullføring. Noen av oss har jobbet med slike planer i flere år og nå ønsker departementet å utfordre partene i sentrum til en ny modell for samhandling i Norske sentrum Det er meget bra.

Tallgrunlaget blir offentliggjort etter en høringsrunde som er avsluttet nå og antatt slipp av tallgrunnlaget skal være medio juni. Deretter vil det settes hovedfokus på videre grep for Norske sentrum på Sentrumskonferansen i Bodø til høsten.

Dette initiativet er spennede og svært bra blir tatt og mange bysentrum bør være med på denne jobben for å finne beste mulighet til revitalisering, nybygging, byfornyelser, nye byrom, etablering av leiligheter, kultur og aktivitet og ikke minst tenke attraktivitet for kunder og gjester til sentrum. Som KMD sier så beveger vi oss inn i en langt større konkurranse situasjon hvor folk får enda flere muligheter til å velge former for handel og service. Da er det svært viktig at partene i sentrum ser mulighetene fremover og gjør de rette grepene sammen.

Vedlagte Powerpoint presentasjon ble lagt frem av Kristin Omholt-Jensen i KMD og gir noen svært gode føringer for en plan som vi har ventet på i mange år i Norske sentrum.

NSF/Lars Iver.

Hønefoss- rnf-rapport-2018-sentrumsutvikling

Det er opptil flere bysentrum som diskuterer Byuvikling, Byfornyelser og Næringsutvikling basert nesten utelukkende på synsing og antagelser. Eller en justerer «terrenget etter kartet» og ikke som normalt justerer kartet etter terrenget. Det vil i endel tilfeller si at en bestiller rapporter hvor innholdet er forklart på forhand og kan gi et resultat som ikke er fornuftig, men bestilt i tråd med overordnede planer på feil faktagrunnlag.  Det er i stor grad basert på hva du selv mener er riktige grep basert på subjektive synspunkter av næringsdrivende, gårdeiere, offentlig administrasjon eller politikere. De bysentrum som nå gjør faktiske undersøkelser fra nøytrale proffe foretak, får noe helt konkret å legge på bordet og kan diskutere ut i fra reelle forhold og fakta.

Det fremkommer da i disse undersøkelsene noe som en visste var riktig, men også mye som var helt anderledes enn det som var den allmene oppfatningen. Det igjen gir sterke føringer for hvordan en utvikler sentrum videre på blant annet tilgjengelighet, parkering, leiligheter, infrastruktur, lekeplasser, byrom, handel, service, servering og likeså kultur og opplevelse. Hvem bruker hva og hvorfor og eventuelt hvorfor bruker de ikke sentrum. Hva savner folk i byen og hvilke prioriteringer ønsker de det blir satset på. Hvem og hvor mange sykler, går og tar kollektivtransport til og fra sentrum og hvor mange bruker egen privatbil. Vil folk bruke sentrumsgarasjer og betale en liten avgift eller vil de utelukkende ha gratis parkering

Les igjennom rapporten som Ringerrike Næringsforening har laget om Hønefoss sentrum og sett i gang en lignende fakta prosjekt i ditt sentrum.

NSF/Lars Iver.

Epokeskiftet med kollapsen av seilskutetiden var markert i mange av våre byer, i særlig grad langsmed kysten av Norge ved forrige århundeskifte, er det nærmeste jeg kan komme for å illustrere hva som nå skjer innen kundeadferd, samfunnsendringer, by og næringsutvikling og Grønt Skifte. Den gangen var det opplest og vedtatt at seilskutene skulle ha den selvfølgelige eneretten på all frakt og både redere, skippere og samfunnet rundt tenkte at denne ordningen ville vare evig. Mange av våre byer i Norge har startet som havnebyer for seilskutene og fikk kjøpstadsrettigheter for å kunne frakte varer både i og til/fra Norge med seilskutene. Sånn gikk det ikke fordi dampbåtene tok over i løpet av få år etter 1900 tallet og de som ikke forsto eller ønsket å forstå utviklingen måtte stenge ned og avvikle driften eller gikk falitt. Nå var jo ikke det epokeskiftet et grønt skifte, snarere tvert i mot, men som prinsipp for endringer er det gyldig sammenligning. Her er det bilde fra en av de største om ikke den største hjemmehavna for seilskutene, nemlig Arendal og her ligger bark India på havna i Arendal ca 1895.

Den nye Epoken som nå kommer med blant annet store multinasjonale netthandels selskaper som gjerne vil kuppe markedet, kan faktisk også hete Sunne Verdier og vi må også ta stilling til det som nå kommer av store samfunnsreformer kan overskygge stort sett alt vi vet om i dag av både kundeadferd,verdigrunnlag og byutvikling. Om få år kan Grønt skifte, miljøvern, gjenbruk, gode felles byrom og trygge lekeplasser for barna, andelshager for dyrking av egen mat uten gift, Powerhouse som genererer mer egen kraft enn de forbruker, sirkulærøkonomi og såkalte sunne verdier være enerådende som verdigrunnlag. Kunst og kultur vil ha gode tider fremover og folk generelt vil være enda mer bevisste på hva de kjøper av kvalitetsvarer bl.a. om det er produsert med barnearbeid og slavekontrakter. Giftstoffer i mat og kosmetikk og forsøpling av havene med plast får et mye sterkere fokus og folk vil ikke lengre akseptere dagens misbruk. Næringen kan starte umiddelbart med å ikke lengre benytte plastposer.  Giftstoffer og avfall skal ikke dumpes sier folk, men produsentene skal pålegges å resirkulere og bruke på nytt, så lang det er mulig med nye metoder og ny inntjening. Folk og særlig yngre mennesker vil i stor grad bruke sykkel til og fra jobben i sommerhalvåret som helsegevinst og miljøgevinst og kollektiv transport blir utbygd i stor grad og vil oppleves som et bra alternativ for mange. Da spørres det ikke etter om det faktisk hjelper på miljøet eller i hvor stor grad, men det blir trendy med grønne verdier og da er det som gjelder. Yngre mennesker leder an i tidenes skifte.

Hvis noen sier at det har de ikke forstått eller vil akseptere nytt verdigrunnlag, så begynn å se realitetene med en gang, fordi det innvirker i stor grad på bruken av byen, tilflytting av folk, kjøp av boliger, økning av antall innbyggere, nye arbeidsplasser, kjøpsadferd og derav næringens muligheter til et stort løft og god næringsdrift. Det er der det store slaget vil stå om kunder og gjester om få år, hvor byer som profilerer seg i forhold til det folk vil oppfatte som sunne og fornuftige verdier vil være vinneren.

Det bor jo nesten ikke folk i mange Norske sentrum i dag eller svært begrenset antall,så hva er da mulighetene fremover? Jo, på det tidspunkt hvor det bor et stort kundegrunnlag i sentrum eller gangavstand med den, og det er en god mix av aldersgrupper, har noe av problemet blitt løst.Men inntil det er på plass vil bilen være fremkomstmiddelet i meget stor grad, fordi bosettingsmønsteret er så oppdelt og ikke sentralt i forhold til byen med annet enn bilen til handel. Så det vi snakker om er byutviklingsplaner med rekkefølgekrav, slik at næringen ikke opplever at sentrum blir stedet kun for trivsel og eksterne sentra blir stedet for handel med bil. Men da må det settes fart på alle de byggeprosjektene som nå er planlagt og ikke kjøre endeløse prosesser med de byråkratiske og politiske omkampene på alt. En konsentrasjon på områdene som skal brukes av kunder og gjester til de stedene hvor folk bor og har næring og opplevelse rett utenfor døra, må prioriteres også fordi folk etter hvert ønsker å bruke det meste uten transport. Det å kunne gå til det meste i sentrum blir helt avgjørende for mange i valg av sted de bor. Der har sentrum sine store muligheter. Sentrums fortrinn på attraktivitet er i tillegg å få inn enda flere spesialbutikker, fagbutikker, nisjeenheter, gallerier, som oppleves å være unike på det de holder på med og på den måten være et godt attraktivt supplement til andre «ordinære butikker»

Når fremtiden om få år er førerløse busser og biler som vi deler på etter behov og det står allerede klar roboter til det meste, er det helt avgjørende at vi ikke graver oss ned i tankemodeller som er fortiden så det holder. Dessverre så er det fristende å forsøke å flikke på det bestående og si at bare vi får inn noen morsomme aktiviteter i sentrum og legger noen fine bilder inn til Instagram, så kommer kundene og gjestene tilbake for å bruke penger i butikkene. Sånn fungerer det dessverre ikke lengre og nye epoker tvinger seg frem.

Men inntil vi er der med mange mennesker som bor i sentrum vil stort sett de fleste av kundene reise 10 til 30 minutter med egen bil for å handle i sentrum og da er bra tilgjengelighet og god parkering en selvfølge, gjerne i egne Bygarasjer. Kunder velger i dag minste motstands vei for sin handel og sentrum må legge tilrette for all form for handel, ikke bare den tilfeldige småhandelen som kanskje er 20% av dagens handel.  Greier vi å få våre folkevalgte til å forstå utfordringene til næringen i byen så hører de på en samlet næring som gjerne vil være i sentrum, men må vurdere andre alternativer som kan tilby bedre forhold for kundene. Her gjelder de å ikke «hive ungen ut med badevannet», fordi da er sentrum tømt for næring i løpet av kort tid og har lagt ned eller har flyttet til eksterne sentra utenfor. Som det gjentas ofte må sentrum ha like gode eller bedre betingelser enn de områdene sentrum konkurrerer med. Vanskeligere er det ikke.

En rundspørge foretaget af DR Nyheder til en række handelsforeninger over hele landet bekræfter, at gratis parkeringsforhold er blevet et vigtigt konkurrenceparameter for handelslivet.

Blandt andet byerne Thisted, Kalundborg, Hillerød, Frederikshavn, Viborg og Tønder har alle succes med tiltaget.

Det samme er tilfældet i Fredericia, oplyser formand for Fredericia Shopping Ole Mortensen til DR Nyheder.

– Det virker absolut mere venligt overfor kunderne, at de kan parkere gratis. Vi mener, at gratis parkering i vores by er et must, siger han.

Ny lov skal stoppe pengemaskine

I Kolding kan kunderne glæde sig over udsigten til 355 nye gratis parkeringspladser, når kommunen til maj fjerner betalingen. Det betyder fremover tre timers gratis parkering.

I Hillerød blev der i september sidste år indført en times gratis parkering på kommunens p-pladser, mens det koster ti kroner i timen at holde på en plads ejet af et privat selskab.

– Det har været handelens ønske igennem flere år, da man oplever, at kunderne foretrækker at handle, hvor de ikke skal bruge tid på p-automater, og hvor brødet hos bageren ikke koster 10 kr. ekstra på grund af parkering, fortæller Mette Kragh Faurholdt, der er citykoordinator i byen.

Hos Dansk Erhverv kender man alt til de gode erfaringer med at lade kunderne holde uden beregning, fortæller Jesper Højte Stenbæk, der er organisationens fagchef for transport og infrastruktur.

– Det er noget, som breder sig især i de mellemstore byer typisk med en gågade, som konkurrerer med større byer i nærheden om at have et stort opland og et godt handelsliv. De gør det for lige at blive lidt bedre end storbyerne, hvor det som regel ikke er til at finde parkeringspladser, siger han.

Han fremhæver, at tiltaget også handler om at gøre sig mere attraktiv i forhold til danskernes stigende handel på internettet.

Ifølge Jesper Højte Stenbæk kommer der ikke kun fri parkering for at gøre butikkerne til et tilløbsstykke, men også for at give kunderne mulighed for at blive lidt længere i byen og for eksempel gå på en af byens caféer og restauranter, således at disse forretninger også får gavn af kundernes købetrang.

Det er heller ikke længere lige så attraktivt for kommunerne at opkræve betaling for parkering, da en ny lov fra årsskiftet betyder, at kommunerne nu kun får 30 procent af indtægterne fra parkering.

70 procent af indtægterne bliver i stedet for modregnet det bloktilskud, som kommunerne får af staten.

Det var regeringen og Dansk Folkepartis forsøg på at forhindre, at betalingsparkering blev en pengemaskine for kommunerne.

En slik sentrumsrapport bør alle Norske sentrum ta seg tid og midler til å lage, fordi den er grunnlaget for å vite og trekke konklusjoner på hvor en er i dag og hvor veien går videre. Veldig bra samarbeid mellom kommunen, gårdeiere og næringen i byen, som gir beste resultat og fakta hvor partene da føler eierskap til rapporten.Den bør nok leses på en laptop fordi den er lang og omfattende. Hønefoss – en by for fremtiden, uten spørsmålstegn. Det er bare å hive seg på og få til det partene her snakker om. Bra jobba Monica og Hønefoss. NSF Lars Iver.

https://www.slideshare.net/slideshow/embed_code/key/Nu9slG4Ulc24eZ

Mediehuset Fædrelandvennen har i samarbeid med blant andre Kvadraturforeningen laget Byliv og den fremtrer med veldig bra innhold og setter fokus på akkurat det som er mulighetene for sentrum fremover. Samtidig sier den at Truslene fra Netthandelen er stor og blir større, slik at innspillene fra næringen i sentrum må også være å fortelle kunder og gjester at de står foran noen valg i om de ønsker levende sentrum fremover og hva det i såfall betyr av prioritering av sted for handel, service, tjenester og servering. Samtidig som Opplevelse, gode byrom, aktiviteter, kultur, se og bli sett, parker og lek av barn, konserter og arrangement og mye mere som gir mening for masse folk til virkelig å bruke sentrum.

LEVENDE BY OG LOKAL HANDEL

Flere bysentrum lager nå Byregnskap og kartlegger på den måten konkret hva byen inneholder av fakta på mange parametere. Det å vite og ikke bare anta størrelsene for bruken av sentrum på de fleste områdene er avgjørende når du skal kunne diskutere og ta opp saker som gjelder videre utvikling og hvilke metoder som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Det å lage disse regnskapene er selvfølgelig en jobb på mange timer og en må definere hva som er ønskelig blir kartlagt og finne stedene hvor deler av grunnlaget allerede er laget fra offentlig statistikkområder som er der på nettet. SSB er en av områdene som har mye om det meste på statistikk og kommunene og fylket har gjerne også laget rapporter hvor det er laget statistikk som passer i en slik rapport.

Både Ålesund og Trondheim har laget og presentert sine Sentrumsregnskap og vil oppdatere disse hvert år, for å se an hvor sentrum går i utvikling på de områdene de ønsker å måle. Et fantastisk redskap og alle sentrum bør sette i gang og få laget slike.

https://bypatrioten.com/media/6659/sentrumsrapport-2018-web.pdf

Levedyktige, attraktive og bærekraftige sentrum.

Etter å ha jobbet med Nærings, Byutvikling og markedstiltak sammen med øvrig næring, gårdeiere, kommunen, fylkeskommunen, mange av sentrumsbyene i Norge, andre offentlige etater og departement i svært mange år har jeg sett at her må det straks andre nye verktøy til fremover. Fordi vi beveger oss inn i den digitale revolusjon trenger vi straks å finne nye metoder for samhandling og fremdrift for ikke å miste for mye fart og for mange enheter i byen. Vi må ha en innstilling til utfordringene slik at dette skal vi greie å få til sammen, men det blir stor konkurranse fremover ikke minst fra netthandelen og da må det utvises ny fornuft og komme styrket ut for å vise frem sentrum som det mest attraktive stedet til alt.  Vi gir oss aldri på at sentrum er det beste stedet for det meste til de fleste også på varehandel, tjenester, servering og service.

Stor forskjell på mindre og større bysentrum i forhold til grep. Hva sier trendene om fremtiden?

Trendene fremover i samfunnsutvikling syntes å være entydige og vil i stor grad virke inn på bruken av sentrum til det meste. Folk og i særlig grad yngre personer og unge familier vil prioritere på en annen måte enn tidligere, som gir seg utslag i hvor de vil bo, handle, bruke og tilby nye generasjoner å vokse opp i. Miljøaspektet med reduksjon av miljøgifter, naturvern og et mer fornuftig bruk av jordens resurser vil i stor grad gi premissene også for bruk av et distrikt og et sentrum. Bruk og kast vil gå av moten og det som etterspørres er kvalitet som lar seg reparere.  Sirkulærøkonomi, gjenbruk og dyrking av egne giftfrie matprodukter i egne andelshager vil være fremtredende i samfunnsutviklingen. Sykkel, buss og tog vil etter hvert bli store på transportsiden og byens gater og byrom vil igjen fylles opp av folk i alle aldre. Lek med barna i gode Byrom er et kvalitets trekk for gode og attraktive sentrum fremover.

Da er spørsmålet, greier vi å ha minst to tanker i hodet samtidig?

Spørsmålet er bare hvordan vi håndterer mellomperioden nå i et 10 års perspektiv, eller til byens sentrum har blitt fylt opp av nok antall kunder som bor der. Dagens situasjon er at det må inn en prioritert rekkefølge på tiltakene ellers så dør sentrums næringsliv underveis i prosessen og lokalene blir stående tomme. Dette er våre folkevalgte sitt ansvar å forstå og gjøre riktige vedtak på, hvis de ønsker å ha et variert næringsliv i sentrum og ikke bare tilfeldig handel som kanskje er 10 % av dagens handel.

Det som fremkommer i mange offentlige utredninger er et ønske og krav om å begrense og helst ta vekk tilgjengelighet og parkering av privatbilen i sentrum for å skape gode Byrom uten bilen. Bilfrie byer er mantraet nå fra offentlige etater, Staten, Bypakker og en del politikere. Neste runde blir Byvekstavtaler med Staten som kan gi store midler,mye bra byfornyelse men også nye krav som må dokumenteres oppfylt. De refererer som regel til ekstra store byer hvor det bor mye folk i sentrum, har et oppegående bra offentlig transportnett og har et stort tilfang av turister. Det som frontes er tilgjengelighet for sykkel og buss som transportmiddel til, fra og i sentrum, noe som er helt glimrende tenkt. Sentrums næringsliv ønsker alle velkommen uansett hvordan de har kommet dit og gjerne med sykkel eller buss. Men det er stor forskjell på mindre og større byer, hvor det i mange mindre og mellomstore byer i dag nesten ikke bor folk i sentrum og en har en infrastruktur, et bosettingsmønster og en konkurransesituasjon i forhold til bilbaserte eksterne kjøpesentra og varehus som gjør privatbilen helt påkrevet også i sentrum, i hvert fall til handereiser. Kundene velger miste motstands vei og derfor vil god tilgjengelighet og parkering i sentrum for privatbilen være avgjørende mange år fremover for å kunne være rettet mot at kunder og gjester ikke velger bort byen og i hovedsak handler på eksterne sentra med bil. Vanskeligere er det ikke.

Mange byer bygger nå nye store Bygarasjer hvor en da kan få frigjort areal i byen til gode Byrom uten bilen og på den måten bli en vinn vinn for alle. En etablering av Knutepunkt for togbruk vil kreve stor parkering, slik at her må det skapes aksept for at bilen vil alltid være en del av sentrum.  Og skal finne en plass umiddelbart når de kommer til byen, ikke kjøre omkring for å lete etter plass. Rekkefølgen på tiltakene er helt avgjørende for suksess eller ikke og her må ikke «ungen hives ut med badevannet» NSF/Lars Iver.