Er Amazon og andre store multinasjonale nettselskaper bare negative for mindre foretak i sentrum? Kan det faktisk være med på å gi et godt grunnlag for vesentlig bedret drift av de private mindre enhetene i byen?

Det er ikke sikkert at nye store endringer med multinasjonale netthandelsselsskap og store samfunnsendringer som nå kommer entydig gir de mindre private enhetene problemer. Noen sier tvert imot, det gir store muligheter for de som greier å endre seg i forhold til hva kunder og gjester vil ha fremover. Som tenker kvalitet, ekstra service, kunnskap og tilbyr samtidig opplevelser i byen.

Trendene fremover.

Trendene både for samfunnsutvikling, byutvikling og næringsutvikling er ikke gode å spå om, fordi de spriker i alle retninger, men noen retninger ser ut til å ha større fart enn andre og tar noen lederposisjoner fremover, som det er fornuftig å vite litt om for å posisjonere seg i forhold til kunder og gjester. Det er hva kunder og gjester fremover tenker og foretar valg etter som avgjør om trendene forsterker seg og blir normen for mange, eller visner helt.

Det betyr at signalene på endret adferd i forhold til grønt skifte, økt gjenbruk, endret adferd i forhold til å kjøpe billige produserte varer fra Østen og derav endret adferd i forhold til å handle i store kjeder og i kjøpesentra, er vel verdt å ta hensyn til og innlemme i strategiene fremover..  Sammen med fokus på å handle lokalt og bruke sine midler i Norge, er dette med på å sette en ny standard for hvor og hvem som får tilslaget fra markedet.

Grønt skifte, bærekraft, sirkulærøkonomi og nye samfunnsendringer vil kunne skape nye betingelser for alle som driver næring.

Det er siste 10 år kommet nye signaler som sier to ting, det ene er en stor satsning på Netthandel og digitale løsninger og enkelte sier da at de lokale mindre foretakene i sentrum vil dø ut etter hvert. Jeg ville ikke veddet på det. Inntreden av multinasjonale foretak som Amazon vil nok ha nyhetens interesse, men flere kompetente folk sier nå at slike etableringer, blir først og fremst en kamp mellom de større Netthandelsforetakene som er på banen og det gir at ingen av de kan tjene penger og etter hvert må redusere og legge ned. Dessverre så ser det ut til at de har ubegrenset med midler fra investorer og det gir at de kan kjøre løpet over flere år uten å tjene penger. Altså en klassisk modell med å kuppe markedet. Samtidig sier flere at store kjeder og delvis også eksterne kjøpesentra og varehus vil slite fremover, fordi sentra har i stor grad leietagere som kan bli de som velges bort av kunder og gjester. Fordi de representerer gårsdagens trend på billig forbruk i stor grad fra Østen og kunder og gjester får nå andre holdninger til gode samfunnsutviklinger og såkalte sunne interesser. Stadig flere vil prioritere å bruke sine midler på annet enn unødig shopping og økt forbruk og vrir konsumet og kronene over på opplevelse, sosiale relasjoner, bærekraft, grønt skifte, sirkulærøkonomi og miljøansvar. Også det å bruke sine midler lokalt for kunder og gjester vil spille en stor rolle også fordi dagens koronasituasjon med smitterisiko utenlands vil sannsynligvis bli en konstant faktor som ikke kan neglisjeres.

Noen vi da protestere og si at kunder alltid ser etter løp og kjøp og billig.

Jeg hører da fra noen at mine innspill på kunder og gjesters adferd fremover og begrunnelsene for det som sies her, er helt feil og at kundene alltid vil følge et mønster med løp og kjøp og billigst mulig uansett. Det vil med stor sannsynlighet være to veier fremover, hvor den ene er definert med bærekraft og den andre blir representert med de som vil «Harryhandle» og tenker utelukkende pris og den siste veien er slik jeg ser det en blindvei som innsnevres og stopper om få år. Vi ser det uttrykt spesielt av unge mennesker som helt klart sier de vil prioritere en adferd med bærekraft som hovedgrunnlag.

Hva er da mulighetene for private mindre foretak i sentrum fremover?

Hva er da mulighetene for sentrums foretak som i stor grad er private mindre enheter og som ønsker å posisjonere seg for fremtiden. Sannsynligheten er stor for at kunder og gjester i et stort antall fremover vil prioritere annerledes og det er ikke sikkert de vil benytte Netthandel først, men oppsøke de enhetene i sentrum som kan vise frem spesialiteter, kvalitet, ekstra service og topp kunnskap om det de leverer. Hovedbegrunnelsen for det er at folk i stor grad ønsker opplevelser og gjerne sammen med andre og det får du lite av på netthandelen som bare gir deg varer du kanskje ikke engang trenger. Men som gjør noen styrtrike folk i USA, Nederland eller China enda rikere. Betingelsen for å få til positive endringer av et vitalisert sentrum er ny stor etablering av boenheter i sentrum eller gangavstand med sentrum, slik at de har alt rett utenfor inngangsdøra. Når markedet er stort nok i byen av folk som bor der, for å kunne leve av de både dag og kveld, har næringen i sentrum fremtiden foran seg. Men da må det inn en langt større blanding av alle aldersgrupper i sentrum og ikke bare pensjonister, selv om de er svært hyggelige i seg selv.

Men det må inn fornuftige overgangsordninger og rekkefølgeplaner.

Vi får da perioder med overganger til nye samfunnsordninger, ny adferd og nybygging av nye boenheter i byene. Her må det inn fornuftige overgangsordninger, med revitaliseringer, rekkefølgeplaner for bruk av byen på blant annet tilgjengelighet og parkering, slik at vi ikke går fortere frem enn det kunder og gjester sier er fornuftig. Det går ikke i mindre byer å si at vi skal ha bilfrie byer nå, fordi da er næringen borte i løpet av kort tid. Så gjør ting i riktig rekkefølge og skap grunnlag for å kunne bruke byen til fots av de som bor i og rundt byen eller tettstedet, så får en i både pose og sekk for en god byutvikling og lønnsom næringsutvikling.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Porsgrunn 13.08.2020

Svenskehandelen har store negative konsekvenser for norsk næring og folk må tenke seg om fordi det gir tap av svært mange arbeidsplasser,skatteinntekter og mulighetene for å styrke livet i norske sentrum reduseres.

Nå etterspørres det sterkt fra Sverige om Norske kunder og gjester igjen kan fylle opp kassene i Svenske foretak og igjen sørge for mange Svenske arbeidsplasser, skatteinntekter og liv i mange Svenske byer. I dag 24 juli åpnet Regjeringen for store deler av svenskehandelen i blant annet Blekinge, Kalmar, Kronoberg, Skåne, Örebro, Östergötland og Värmland i Sverige. Det er bare spørsmål om tid før hele Sverige åpnes helt som normalt. Spørsmålet du må stille deg er om du kan se i øynene flere av dine Norske venner, familie og naboer som jobber i byens næringsliv og mister jobbene sine og at Norske foretak må redusere eller legge ned driften, fordi du ukritisk handler dine varer i Sverige. Samtidig må Norske myndigheter gå i seg selv og innse at det kan bare ikke være særegne dyrere avgifter på flere varetyper her i Norge. De må ned til svensk nivå, alt annet er å si at Norsk handel og 12000 arbeidsplasser betyr lite. Det må være like priser på samme typer av varer når det er fritt frem på å besøke nabolandet som ligger inntil oss i hele lengden. fordi folk handler der de får det beste totaltilbudet. Handle lokalt og sørg for at arbeidsplassene og livet i byene her i Norge har muligheter fremover til å kunne leve videre.

bidnorge

bidnorge- Byens Innovasjon& Digitalisering.

bidnorge : Målsettinger, Muligheter og synergieffekter for byen og sentrum.

Ta livet tilbake i sentrum, men hvordan gjøre det? Nye verktøy er første betingelse.

Skal byen og sentrum kunne ta livet tilbake og igjen blomstre opp som førstevalget for kunder, gjester, leietagere, bybrukere, innbyggere, nye etablerere, er det flere ting som ikke bare må  oppgraderes, men vi må inn i og gjennom et epokeskifte hvor endringene står i kø. Hovedutfordringen er da hvem og hvordan takle endringer, fordi det er de som har et positivt forhold til endringer som uansett kommer, som vil lykkes også i næringssammenhenger. De som mener at Amazon,Netthandelen eller Koronakrisen vil ta livet av byen tar feil, men den blir omformet og nydannet. De som da tar disse utfordringene vil vinne over alt fordi byen er selve identiteten til befolkningen og har goodwill i store mengder hvis det legges til rette for å invitere til attraktivitet.

Hva er da de viktigste grepene nå å gjøre felles?

Noe av det viktigste er å få gårdeiere, næringslivet, kommunen og andre offentlige myndigheter til å ta i bruk nye verktøy på felles forpliktende samhandling. Vår styrke her i Norge er at vi er en nasjon med sterkt selvstendige mennesker og egne meninger, men samtidig er det vår svakhet for å kunne samhandle med andre og lage noe nytt sammen. Våre viktigste oppgaver nå er på felles kommunikasjon, innovasjon og digitalisering og å skaffe seg nye modeller med prosjektbasert felles forpliktende innsats, som andre lands byer har brukt over flere år allerede med godt resultat. Korona krisen har forsterket at byen må gjøre noen grep umiddelbart og da bør vi ta lærdom fra andre land som har gjennomført slike grep tidligere.

Delaktighet, felles ansvar og felles forståelse for hva som må til. Målsettinger som lar seg realisere.

Fokusere på reell delaktighet i prosessene og sammen finne hva som er målene for neste 5 års prosjekt arbeide i byen på ulike områder. Det handler egentlig om å ta felles ansvar for fremtiden i byen for Handel, Service, Tjenester, Servering, kultur og arrangement, trivsel og opplevelse, nye arbeidsplasser, hvor en fysisk renovering av gater, plasser, torg og parker er en faktor, men det viktigste er å tenke at masse folk skal bruke den attraktive byen i alle sammenhenger og de spør om grunner for å gjøre det. Det er bruken av byen også overfor næringslivet der, som er innsatsfaktoren som må etterspørres og er den faktoren som avgjør om livet i byen kan tas tilbake. Det ansvaret tar alle partene i byen sammen i en bids organisasjon og ikke bare styret i sentrumsorganisasjonen eller kommunen. Det dreier seg om å involvere, engasjere og skape et klima for felles prosesser hvor alle involverte blir tatt med i planene og beslutningene. Når det er kvalifisert felles vedtak på et prosjekt som er forberedt med godkjente planer og budsjettet er finansiert, så går en for det og setter i gang.

Det betyr lite hva som er dagens foretaksform for sentrumsselskapet eller foreningen og alle former kan brukes for å legge en vesentlig mer samlende bid ordning til. Bid er først og fremst et nytt progressivt redskap.

De aller fleste byer har en felles organisasjon, selskap eller forening som jobber for byen og eller sentrum med vekslende hell og ved en innføring av en bid ordning trenger en ikke endre på den formen en har i dag, men legge bid ordningen inn i eksisterende regime ved å skrive og definere bid inn etter navnet på selskapet. Styret og daglig leder i sentrumsselskapet kan da være de som legger frem nye prosjekter til debatt og vedtak i felles samlinger med partene i byen og i den grad det krever avtalte økonomiske midler som må kreves inn med avtalte privatrettslige avtaler og stå for prosjektregnskap og betaling av regninger. Ved store prosjekter bør det vurderes å opprette et eget selskap som juridisk enhet. Ansvaret for fremdrift, diskusjonene og beslutningene om videre vekst er da flyttet fra en liten gruppe/styre i et sentrumsselskap og ut til de som er partene i byen og det gir at hver enkelt deltager føler at de er faktisk med på prosessene, får et eierforhold til utviklingen og vet om hva som skjer.

1. Oppgradering til Elitedivisjonen med hjelp av nye modeller som betyr at partene i byen fokuserer fortløpende neste 5 år på de samme viktige prosjektene i byen og får de opp å gå og ser til underveis at de forløper som forutsatt. I dag har de fleste byer vage konkrete definerte felles målsettinger eller har vedtatte budsjett i det hele tatt, slik at det gjøres tilfeldig innsats lik det som alltid har blitt gjort i mange år. Hva er målsettingene og hvordan kommer vi dit er første diskusjon som må tas og her må alle være med, hvor reelle innspill noteres fortløpende og må da tas videre i grupper som jobber med prosjektene.
2. Få til en reell samhandling mellom privat og offentlig sektor i et felles prosjektbasert regime, hvor det er tillit til at alle partene ønsker ny innovasjon, nye arbeidsplasser, nye foretak og vekst i byen. De prosjektene som diskuteres, vedtas og finansieres må få deltagere som speiler nytteverdien av prosjektene og settes sammen av folk både fra næring og kommunen som sammen med prosjektleder driver prosjektet fremover.
3. Avhengig av hva prosjektet er, så må de settes sammen av deltagere som reelt har dette som sine ordinære oppgaver, slik at de faktisk eier utfordringene. De gruppene som nå er naturlige er Gårdeiere og Kommunen, hvor første prosjekt som bør opp er å få laget en status i form av et sentrumsregnskap, en konsekvensanalyse og videreføre et hovedprosjekt av tidligere Innby prosjektet, hvor fokus på nye leiligheter spesielt for yngre mennesker, etablering av områder for utvikling langsmed elven for en kombinasjon av næring og gode byrom. Andre grupper er næringslivet generelt som først må få opp som et prosjekt en årlig dristig markedsplan og få den finansiert, samt å få inn midler til å resette byen etter Koronakrisen er vesentlig. Et tredje bid prosjekt kan være å få realisert et nytt marinaanlegg i sentrum og i de fleste byer er det sentrumsorganisasjonen som står for den driften.
4. Det meste er basert på digitale plattformer og det må opp nye kommunikasjonsmodeller og sider for å handle både intern kommunikasjon og ekstern informasjon til innbyggere og markedet. Møter avholdes på nett, hvilket vil si at alle må få opp digitale linjer slik at de alltid er tilgjengelige for samtaler og ideutveksling.
5. Dagens norm er slik de fleste byer at en sender ut krav om medlems/driftsbidrag til sine aksjonærer eller medlemmer og det er i stor grad basert på å dekke inn driften av selskapet eller foreningen med ansatte. Det blir dessverre færre og færre som ser formålet til å bidra inn midler kun til drift, uten at det foreligger dristige planer og prosjekter som må ha sin egen finansieringsplan og at det er vesentlig fordel for byen og den enkelte. En bid organisasjon skal primært dekke inn prosjektene som initieres og iverksettes, men vil legge på en prosentsats til administrasjon av prosjektene og da vil det være forståelse for at det også må gå midler til sentrumsorganisasjonen.

bidnorge

www.norsk-sentrumsfordel.no

‘Lars Iver.

Kommunal og Moderniseringsdepartementet.

Nicolai Astrup

Linda Hofstad Helleland

Virke.

Ivar Horneland Kristensen.

Harald Jachwitz Andersen

Bid. Business Improvement District.

Byens Innovasjon & Digitalisering (BidNorge) må nå komme på plass.

Innledning:

Dagens situasjon i Norske byer og sentrum er langt fra optimale, fordi de sliter med gamle modeller og verktøy i forhold til sentrumsledelse og fordi den er rammet av et skifte på store samfunnsendringer, er inne i et epokeskifte på næring og byutvikling, netthandelen overtar mer og mer og er nå også  rammet av etterdønningene av en Korona krise som forsterker at byene sliter enormt med å være arenaen for alle til alt. Da det finnes nye verktøy for å gjøre noe med forholdene, er det målsetting for denne henvendelsen å peke på de mulighetene som finnes og komme opp med noen forslag som andre lands byer har tatt i bruk med gode resultater.

Det er sannsynligvis ikke fornuftig her i Norge å benytte en engelsk definisjon som Business Improvement District, fordi den er ikke enkel å forstå hva som er formålet. Derfor er det laget en omarbeidet definisjon på samme forbokstavene til Byens Innovasjon & Digitalisering (BidNorge) Den sier hva som er formålet på en lett måte å oppfatte for alle.

Bid som verktøy i Norge.

Som dere vet har Business Improvement District allerede vært i bruk i mange å i USA, England og Scotland og noen av våre naboland har også tatt i bruk deler av ordningen. Tidligere ordninger med Town Centre Management som stort sett alle byer i USA og UK har gått bort i fra, ligner mye på den foreldede ordning vi har her i Norge enda med sentrumsorganisasjoner og selskap som søker støtte hos kommunen. Det betyr ikke at dagens sentrumsledelse jobber dårlig, men at de kunne fått til så mye mere med nye verktøy.  Det betyr med få ord at en Bid ordning bør komme på plass som en langt mer progressiv prosjektordning for 5 år av gangen og aktørene i byen vil da selv få et eierskap til de viktige prosjektene i byen de godkjenner sammen og finansierer sammen. Det er da Gårdeiere, næringslivet generelt, kommunen og andre offentlige aktører som samhandler på Innovasjon og Digitalisering. Stavanger Sentrum har laget mye input på selve ordningen tidligere og det er opptil flere av oss som har besøkt diverse byer i UK for å se hvordan ordningen fungerer.

Det er stort sett ingen byer i UK som i dag ikke har gått vekk fra tidligere Town Centre Management og gått over til 5 års Bids prosjektordninger. Jeg legger inn noen nettsider som eksempler:

https://livingreading.co.uk/bid

https://falkirkdelivers.com/

Visse begrensninger i forhold til UK.

Det er ulik lovgivning og kultur i UK og til Norge. I UK er det vedtatt som en lov at når det foreligger kvalifisert vedtak i en Bid organisasjon og budsjettet og prosjektledelse er klart, så innkreves disse midlene fra alle partene i byen etter størrelse, som skatt fra det offentlige og fordeles deretter til prosjektet. I Norge har vi en helt annen privat eiendomsrett og ordningen her vil være definert som delvis frivillig, men da med privatrettslige avtaler mellom partene. Alle andre rutiner for prosjektene kan overtas direkte fra UK.

Mine forslag er følgende

Som medlem av Virke foreslå jeg at Virke tar opp saken og blir pådriver overfor departement og byene i Norge. Det hadde vært spenstig og jeg tror også Virke hadde fått fordel av det overfor næringslivet i byene. Få sendt ut en invitasjon til byene i Norge som ønsker å delta i en slik ordning med Bid i Norge og lag først et forprosjekt med en prosjektansvarlig for å få på plass en Norsk Bid organisasjon som tar det videre. Hvis Virke ønsker hjelp til å drive prosjektet fremover, stiller jeg gjerne opp. Kommunal og Moderniseringsdepartementet bør kunne finansiere et slikt forprosjekt og investeringer i digitale plattformer for å håndtere kommunikasjonen videre til hele Norge i et tre års perspektiv. Alt skal foregå digitalt og databasen for å kommunisere og informere vil deltagerne selv legge inn og hente ut. Det som trengs er da noen som jobber hver dag med innholdet, bilder, tekst og selve organiseringen. Både Virke og Kommunaldepartementet har tidligere kommet med signaler på at de ser positivt på Bid som verktøy og ønsker at det kommer opp å gå.

Videre plan for å ta tilbake initiativet og troen på fremtiden.

Det er helt avgjørende for Norske byer at det nå handles raskt, fordi det sprer seg en fortvilelse over manglende verktøy for videre god utvikling i byene på alle faktorene som er byens kvalitative fortrinn.  Det skyldes ikke bare Korona krisen, men byene mangler å kunne finne nye veier og nye muligheter. Det betyr i stor grad endringsvillighet og at noen forklarer og initierer hva som da er veivalgene videre.

Jeg jobber selv i et selskap som driver med Byutvikling og Næringsutvikling overfor Norske sentrum og var så heldig for noen år siden å delta i lanseringen av Bid i England og Scotland og hentet ordning hit til Norge og presenterte den for mange Norske byer. Jeg er derfor spesielt interessert i at ordningen kommer på plass også her i Norge som et godt nytt verktøy. Jeg stiller gjerne opp for å delta i den jobben videre og ønsker gjerne å stille opp til samtaler for å belyse saken og finne mulighetene for ny attraktivitet for byene.

Porsgrunn 28.06.2020

Lars Iver Larsen.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Tlf: 91190620

larsil@online.no

Fremsnakk byen din og kom opp med det som er positivt. Det er noen som spør meg om de syntes det blir feil vinkling når ting tas frem og spørsmål stilles på områder hvor det helt klart går feil vei for byen. Jeg syntes ikke det og det å stille kritiske spørsmål er en nødvendighet for fremgang.

Bare for å ha sagt det så er det selvklart at en skal tilstrebe å være mest mulig positiv og fremheve det som er bra og oppleves som bra og veldig få har vel samme antall gladsaker og positive bilder og attraktive vinklinger fra byen lagt inn så lenge jeg kan huske tilbake, som det jeg har. Poenget er at du blir ikke trodd på i det hele tatt når alt er bare topp og superlativene strøs utover siden hele tiden.  Folk har både øyne og sanser til å bedømme selv og forstår det meste som presenteres av saker.

Det er opptil flere forhold som oppleves å være meget gode for mange sentrum med sterk revitalisering, nybygging og renoveringer, men det er også forhold som er vanskelige og negative for byen. For at folk da skal ha tillit til det som sies og skrives må det også med de vanskelige sidene og stille spørsmål om utredninger, innstillinger, behandlinger og vedtak som med stor sannsynlighet helt klart går feil vei for næringslivet i sentrum.

Nå er det en stor forskjell på rene Markedstiltak og Tiltak for å bedre omdømmet. Hvor det å selge varer og tjenester er formålet i markedstiltak og jeg skulle likt å sett en butikk som sier at denne varen gjør du et dårlig kjøp på, eller fronte i annonsen «Kjøp to betalt for tre»

De fleste kunder har lært seg til å lese og forstå annonsering og PR «med en klype salt» og tradisjonelle markedstiltak har etter hvert sluttet å fungere, delvis fordi de fleste kunder ikke har akutt behov for varer utenom dagligvarer og Netthandelen og eksterne sentra og varehus tar større og større andeler av salget.  Når det da også kommer perioder hvor hele næringslivet går i lock down på grunn av Koronavirus, så viser det at å drive privat næringsdrift særlig med små enheter er veldig sårbart og trenger all den hjelp de kan få av offentlige myndigheter for å overleve.

Det jeg snakker om er reelle tiltak rettet mot å oppgradere omdømmet til sentrum ut over at det blir veldig flott der overalt. Hva må til for at langt flere folk vil bruke sentrum til handel, service og tjenester? Er det mulig å få til sammen med at sentrum oppgraderes fysisk på arealer og at en får mange folk i alle aldre til å bosette seg i sentrum? Hvem må da snakke sammen og faktisk og fysisk legge planer sammen?  Det å ta planene til Bypakka eller senere eventuelle Byvekstmidler og innføre de uten særlig diskusjoner blir dessverre mer og mer uspiselig, fordi effekten er at sentrum rammes ensidig i negativ retning i antall kunder og private handels områder utenfor sentrum beholder sine konkurransefortrinn. Hvis Bypakka og våre folkevalgte forsto at en Byutvikling og næringsutvikling tar lang tid og endringer skjer over mange år og ikke som nå at det skal skje «neste onsdag kl 12.00» så ville planene og vedtakene legge inn at nye tiltak innføres på det tidspunkt hvor f,eks flere alternative Bygarasjer er operative og tatt i bruk og at det er bosatt minst 30% av befolkningen i kommunen i sentrum. Alt annet er å «hive ungen ut med badevannet»

Hva må til for folk å kunne trekke folk til sentrum for en totalopplevelse noen timer og gi de det de etterspør av både mange gode næringsdrivende som kan leve der og samtidig et godt sentrums miljø?  Spørsmålet som da stilles er om det det da viktig å få frem det som virkelig er bra og samtidig si at vi har veldig mye jobb igjen på flere felter, eller skal vi bare skryte så det holder hele tiden?

Det som da bekymrer er at en eller flere av partene i byen muligens ikke regner inn handel, service, servering og tjenester i byens liv, eller vil høre på hva næringslivet i byen sier om fornuftig Byutvikling på foreliggende planer. Det største ankepunktet og grunnlag for kritikk er å bli overkjørt, ikke forklart og ikke spurt hva en syntes og ikke ha reell påvirkning over sin egen arbeidsplass som i dette tilfelle er sentrum. De som blir hørt på er rådmenns stab og såkalte Byutviklere i Malmø, København og Manchester som jo har et helt annet grunnlag enn stort sett alle byer i Norge og Bypakker som får mye midler fra staten hvis en bare gjør som de sier.  Når basisfordeler blir tatt vekk for små og mellomstore byer og det skal innføres regimer som kanskje passer i store byer hvor det bor mye folk, så fortsetter trenden med å flytte eller legge ned næringslivet i småbyene og du får tilbake en «koselig by» på dagtid uten særlig næringsliv. Noen av oss syntes ikke det er «Koselig» i det hele tatt.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Porsgrunn 24.06.2020

Kjøpstadsrettighetene for byene kan vel nå bare returneres til Kongen?

Eller hvor går sentrums liv og næringsvirksomhet videre, når de fleste, inklusive rådmann og folkevalgte sier de vil gjerne styrke sentrum, men lager og vedtar planer, målsettinger og virkemidler som tar fra sentrum mulighetene til å kunne fungere videre optimalt og drive lønnsom næringsvirksomhet der. Eller er det noe som ligger i korta og som er en langsiktig plan for å gjøre om sentrum til kun et sted for trivsel, hygge, aktiviteter, festivaler, arrangement, litt servering, boliger og kulturbegivenheter, som i seg selv er meget godt innhold og hører til i sentrums liv.? Men grunnlaget for sentrum og som var opprinnelig og er Kjøpstadens domene med Handel, Service og Tjenester blir sakte men sikker borte, fordi den enten flyttes ut av byen, har ikke vilkår for å kunne drive i sentrum med lønnsomhet, eller blir nedprioritert av offentlige myndigheter som vil endre byens sentrum til en modell som er langt unna optimal i forhold til Kjøpstadens suverene innhold.

Kjøpstadsrettighetene var signalet og godkjenning for en stor satsning på et felles område som var selve identiteten til folket og skapte store ringsvirkninger for vitalisering og velstand.

Riktignok var opprinnelig definisjon på Kjøpstaden at de hadde kongens tillatelse til import og eksport av viktige varer og kunne videreselge disse innenlands til kundemarkedet, men effekten i byene var at det blomstret opp med nye jobber, foretak etablerte seg, boliger og næringsbygg kom opp og kunder og gjester strømmet til sentrum, fordi det var der det skjedde. Det er jo den effekten vi etterspør også i dag.

Mange mener mye om Byutvikling og Næringsutvikling og partene må finne sammen og definere hva de vil.

Det er mange som mener mye om videre Byutvikling og samtidig mener mye om både sentrum, bosetting, infrastruktur, utvikling av eksterne sentra og generelle samfunnsstrukturer. Det er andre tider nå sies det og det meste skal endres på slik at det riktignok gis store midler til Byvekst på å gjøre gater, plasser og fysisk innhold up to date, men samtidig er det fokus på å smøre alt av etableringer ut over store områder utenfor byen og på den måten svekke innholdet og attraksjonen av funksjonene på et sted og i det hele tatt ha et felles sentrum til det meste. Veldig bra fornyelser blir det mange steder og renoveringen av sentrum er velkommen.  Og hvis da kundene sier de vil heller bruke eksterne sentra og varehus eller Netthandel på detaljhandel, så ser det ut til å være OK  for det offentlige at det skjer. De skal da ikke regulere konkurransen sier de. De som da ofres er de små og mellomstore foretak med lokale private aktører, som gjør byen spennende og har et utvalg, service og kunnskap som du ikke finner andre steder.

Spørsmålet som må stilles er om vi snakker forbi hverandre og at partene ikke forstår selve grunnlaget for å drive næring i byen.

‘Spørsmålet som stilles av næringen i sentrum er om våre folkevalgte forstår sammenhengene og oppfatter at eksterne sentra og varehus beholder sine store fordeler på tilgjengelighet og gratis og god parkering og at sentrums liv nå trues av restriksjoner og at våre myndigheter vil at alle skal benytte sykkel til sentrum, mens 80 % av kundene i mindre og mellomstore byer sier at de vil benytte egen privatbil til handlereisene. Det hadde vært hyggelig og miljøvennlig hvis alle benyttet sykkel eller buss til/fra sentrum, men slik er det ikke og vil ikke være minst 20 år fremover, fordi folk bor helt andre steder enn i sentrum og statistikken sier at til handlereiser vil over 80% benytte sin egen privatbil. 5 måneder på vinteren ser du ikke en sykkel i sentrum som benyttes til handel.  Når trendene sier mer grønt skifte og sirkulærøkonomi, så er det mange sentrum som kan og gjerne vil innføre det, under forutsetning av at masse folk og kunder bor i sentrum, men kan ikke slik situasjonen og betingelsene er i dag gamble og helt klart risikere tap av kunder og gjester. Så lenge våre myndigheter ensidig mener at de legger til rette for næringsvirksomhet og samtidig stiller betingelser som er umulige å innfri inntil videre, så er det et regnstykke som ikke går opp.

Handelstorget i Skien var selve hovednerven i byen og Skien sentrum var unik i oppslutning fra alle. Hva må til for å ta tilbake initiativet og attraktiviteten for sentrum?

Bildet viser Handelstorget i Skien sentrum på 60 tallet og kanskje er vi tilbake til utgangspunktet om noen år, hvor næringsdrift i sentrum blir visninger, bodsalg og torgaktiviteter. Mange har da ikke råd til store dyre lokaler og må improvisere med å selge varer fra lager direkte fra mindre visningslokaler i sentrum, noe som ser ut til å komme nå fremover. Noen må fortelle våre folkevalgte at skal lokale enheter kunne leve videre og blomstre i sentrum, kan de ikke ha dårligere betingelser enn de som de konkurrerer med på eksterne områder.

Noen forslag til å diskutere videre på og det er faktiske og fysiske tiltak som monner for sentrum, ikke mye mere av det som ikke virker i forhold til vitalisering og fornyelse.

Hvis det er å fremskaffe attraktivitet og å fylle opp byens sentrum med kunder og gjester som gjelder, så vet de fleste sentrumsaktører hva og hvordan det kan gjøres. Jeg drister meg til noen stikkord for Skien sentrum hvor jeg drev butikk på dette Handelstorget noen år etter dette bildet ble tatt og det så akkurat slik ut som bildet viser. Coward, Malkin Jacobsen, Cand,Pharm Christoffersen, Krogh, Gonsholt, Eek, Melkekafeen, Rosenvold, bare for å nevne noen som var der når Skien var den største og beste i landsdelen. Egentlig gjelder det mange andre sentrum også på samme forhold, men Skien sentrum har i likhet med mange andre sentrumet et stort potensiale til å løfte seg til nye glansperioder og må ta en status og samle aktørene i sentrum til felles dugnad for fremtiden med faktisk og fysisk innhold. I vesentlig grad gjelder det Gårdeiere og Kommunen. Hva med å lage et eget BIDs prosjekt som kunne fått aktørene på banen fordi de da ville hatt ansvaret selv for forslagene, vedtakene og for å lykkes. Få først laget et Sentrumsregnskap også ved å spørre kunder og gjester hva de etterspør og som viser status i dag på mange forhold og ut i fra det finne hvilke grep som er viktige å gjøre.  Flere sentrum bør blant annet se på umiddelbart å gi noen proffe et oppdrag i å få fylt opp alle tomme lokaler ved å gå aktivt ut og hente de rette foretakene til leiebetingelser som de aksepterer. Få bosatt i sentrum så mange som mulig av personer i nye leiligheter. Få infrastrukturen og tilgjengelighet til og i sentrum til å fungere mye bedre ved blant annet å ta vekk veihindringer/bruer mellom sentrum/Murbyen og Bryggeområdene og trekke disse områdene sammen. Ta vekk Gågatene som jo dessverre ikke fungerer i mange byer og står med tomme lokaler, åpne de for trafikk igjen og få på plass fri kantparkering overalt.  Hvis ikke Amazon har tatt alle kundene før det da, eller at dagens lokale Netthandel med direkte hjemkjøring har fjernet de siste kundene i byen, så kan byens sentrum igjen leve og blomstre.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver. 07.06.2020