Opprop fra næringen i norske sentrum til våre folkevalgte på Storting, Regjering og lokale politikere. Aktuelt til debatt etter at Koronakrisen er over.

Våre folkevalgte og gårdeiere har gjort og gjør mye bra for norske sentrum og dagens revitaliseringer er tatt imot med glede. Grønt skifte som generell samfunnsutvikling er et gode for alle. Men det å hente modellene for byutvikling fra store byer som Stockholm, Barcelona eller Hamburg blir helt feil overfor våre små og mellomstore byer i Norge. Som resultat gir det en misforstått omgjøring av sentrum på noen felter, vedtak som dessverre utarmer sentrum, hiver «Ungen ut med badevannet» og en satsning på «ideelle utviklinger» som gir fine sentrum men uten særlig med næringsvirksomhet. Næringslivet kan ikke leve der med overskudd og må legge ned eller flytte sin virksomhet til sentra utenfor byene fordi kunder og gjester har liten tid og velger sted med minst plunder og heft fra sentrums konkurrerende private eksterne områder.  Våre folkevalgte sier i dag ja takk til nesten all form for næringsetablering hvor som helst i kommunen, forstår ikke forskjellbehandlingene overfor lokale butikker i Norge med netthandelen og svenskehandelen på skatter og avgifter og oppfatter ikke eller vil ikke forstå at det er sentrums næringsliv og arbeidsplasser som ensidig rammes sterkt i negativ retning. Hvis det er koselige sentrum for å rusle rundt og kikke på vannspeilet og ta seg litt å drikke, eller leke med barna i parken som er eneste målsetting, vil det lykkes med dagens grep for Byutvikling.

Samhandling mellom offentlig og privat sektor.

Vi som driver og jobber i alle norske sentrum innen handel, servering, tjenester, service, utleie og reiseliv vil nå markerer sterkt overfor våre folkevalgte at sentrumsutviklingen må prioriteres på en helt annen måte enn dagens utgave. Samhandlingen mellom offentlig og privat sektor må organiseres på en ny måte, hvor sentrums næringens syn og forslag inngår formelt i selve planleggingene. Dagens høringsinnspill er nesten helt uten verdi, fordi de motstrides umiddelbart på et grunnlag som må defineres som ren ideologi uten realisme eller tempo. Sett sammen utvalg fra offentlig og privat sektor som gir føringer på grepene som skal gjøres i forhold til foreliggende planer.

Sentrums gode utvikling er helt avgjørende for et distrikts identitet og attraksjon.

Under normale omstendigheter uten Korona trussel er sentrum selve identiteten til et distrikt og kommune og har mange funksjoner som er helt avgjørende for videre god samfunnsutvikling. I tillegg til å være for kunder og gjester er sentrum stedet for kultur, opplevelse, arrangement og samlinger som er helt avgjørende for folk og livet i sentrum. Sentrum har i mange byer svært lang tradisjon over flere hundre år som stedet hvor folk treffes og hvor det sosiale livet leves i byrommene. Dette må prioriteres fremover i stor grad, men det er kunder og gjester som avgjør om et sentrum er attraktivt eller ikke og gir det gode livet i sentrum tilbake.

Byspredning må opphøre umiddelbart.

Det praktiseres fortsatt i stor stil Byspredning av våre folkevalgte, hvor store senter etableringer godkjennes eller dispenseres fra reguleringsplanene og kommer opp godt utenfor sentrum og som i stor grad trekker masse folk ut av sentrum og tapper det for muligheter til å kunne drive på detaljnivå med kunder og gjester i sentrum med lønnsomhet.  Det gir et sentrum som forfaller, lokalene blir stående tomme og næringsenheter som må legge ned sin drift der. Stopp Byspredningen og sats på sentrum for næringsvirksomhet og nye leiligheter for alle aldre.

Multinasjonale nettselskaper skal betale samme toll, skatt og avgifter som lokale foretak.

Samtidig ser vi at det gis fordeler overfor multinasjonal netthandel som hopper over skatter, avgifter og toll som norske foretak må betale på samme type av varer. Lik type av avgifter med samme grunnlag må innføres overfor Nettselskaper fra utland som selger sine varer i Norge. Vi ser også at våre naboland selger enormt med lokkevarer til lavere pris på grunn av skattenivået i Norge og gir under normale forhold en stor handelslekkasje til disse land. Harmonisering og tilpassing til virkeligheten med like avgifter i Norge på disse lokkevarene må innføres omgående.

Det tar minst 15 år å få folk i noen særlig grad til å bruke sentrum med buss, sykkel og gående i norske sentrum. Mange har ikke den muligheten pga alder, handicap eller fordi kollektivtrafikken ikke er tilstede eller ikke er aktuell.

Mange sentrum blir nå fornyet på gater, veier, plasser, byrom og parker og det er veldig bra. Samtidig legges det planer og vedtas av våre folkevalgte planer som er laget med et grunnlag av å innføre sykkelbyen, buss og gåbyen som kan høres ideelt ut, men gir noen store utfordringer når folk i stor grad bor godt utenfor sentrum og det samtidig tas vekk tilgjengelighet og parkering for privatbilene som representerer i mange mindre og mellomstore sentrum stort sett nesten hele dagens kundegrunnlag.   Når det da er full frihet for kunder og gjester å benytte sin egen privatbil til eksterne sentra med gratis og god parkering, vil slike ideelle planer for sentrum først kanskje kunne fungere etter sine intensjoner når det bor nok antall folk i sentrum og det tar minst 15 år for å få på plass. I mellomperioden må det gjøres noen fornuftige kompromisser hvor det settes en rekkefølgeplan for tiltak og metode for hvordan både utvikle og samtidig beholde attraksjonene for sentrum. De kantparkeringsplassene som er tatt vekk for å plassere benker oppfattes som provokasjon og ødeleggende i stor grad, brukes nesten ikke og må tilbakestilles umiddelbart til parkering. Vedta som nye parkeringsvedtekter i Norge og Innfør en felles ordning som må kunne skiltes med for kunder og gjester, at all parkering i sentrum både private og offentlige plasser får 3 timer fritt/gratis mot å trekke lapp fra automat og deretter betalt parkering. Store sentra praktiserer det nå. Konkurranse er sundt og sentrum tar gjerne opp konkurransen med hvem som helst, men sentrums næringene må ha like gode eller bedre grunnlagsbetingelser enn sine konkurrenter på eksterne områder, sett med øynene til kunder og gjester. Alt annet er Byavvikling og ikke Byutvikling.

Lars Iver.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Porsgrunn 16.01.2021

Klikk på liker og eller kommenter og svært gjerne Del gjerne videre til dine for å nå ut til hele Norge.. Målsettingen er å kunne sende til Politiske ledere, Nærings og Kommunalminister, samt Virke, NHO og diverse presseorganer en samlet beskjed fra næringene i sentrum og de som jobber der om at sentrum må nå prioriteres på riktig måte fremover, slik at opprinnelsen til dagens sentrum som Kjøpstader kan videreføres på en god måte.

Godt Nyttår med god Byutvikling og Samfunnsutvikling som gir nytt liv i sentrum.

Godt Nyttår til alle.  2021 blir et meget godt år hvor vi til påske har redusert mye på Korona trusselen og må allerede nå sette oss noen nye målsettinger for å ta igjen det tapte i 2020 og ha som agenda å forsterke en meget positiv utvikling for alle sentrum i Norge. Spørsmålet er om vi ser etter alle mulighetene fremfor å grave oss ned i problemene og om vi får aksept for at sentrum inntil videre må ha like gode eller bedre betingelser enn våre konkurrerende eksterne sentra og varehus, på selve grunnlaget for å drive lønnsom næringsvirksomhet overfor kunder og gjester. En ny epoke med sterkt øket attraktivitet for sentrum er på gang og forsterker seg fremover. Men vi må gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge.

Seilskutene ga mening og innhold til byene hele 1800 tallet og var stor faktorer for by og samfunnsutvikling.

Salamis av Porsgrund var en jern bygd seilskute og den var en av, om ikke var verdens raskeste jernseilskute på den tid. En Clipper ble modellen kalt. Den var bygd som fullrigger i Scotland i Aberdeen i 1874 for Aberdeen Star Line, ble bygd om til bark og kjøpt inn i 1898 til Porsgrunnsrederiet Gundersen som hadde utviklet seg til et av Nordens største rederier i antall skip med «av Porsgrund i hekken»

Det var såkalt jobbetid hvor det meste lykkes og i Porsgrunn fremover fra 1800 tallet og til drøyt 1900 tallet var det ikke uvanlig at det ble bygget flere skip samtidig og det lå fra tid til annen 10 til 15 skuter samtidig på beddingen på like mange verft langsmed Porsgrunds elva på begge sider. Masse maritime fagfolk folk jobbet med å få de ferdige og mange sjøfolk fikk hyre og tjente gode penger til familiene hjemme. Porsgrunn var en av de store seilskutebyene i Norge og du kan si at byen er kommet til på grunn av Tollboden ble lagt dit og seilskuteperioden med den store byutviklingen, etableringene og næringsutviklingen som fulgte med den. Selve strukturen i det langstrakte sentrum på gater, veier, plasser og byrom, er en direkte følge av hvor seilskutene ble bygget og hvor da verftene, rederiene, boligene og butikkene ble lagt.

I tillegg ble det kontrahert og kjøpt seilskuter i stor stil som alle fikk Porsgrund som hjemmehavn.  Salamis var en slik skute, men også Skomvær ble kontrahert fra Laksevåg utenfor Bergen og levert til Knudsens rederi på Frednes, hvor brødrene Jørgen ble reder og kjøpmann og Gunnar ble statsminister og industri grunder. Salamis fikk 10 år med skipper Isak Grotnæss på alle verdens hav og mange av seilskutene tjente inn veldig mye penger for rederiet.

Seilskuteepoken var en stor faktor for Byutvikling og samfunnsutvikling.

Denne byutviklingsmodellen hvor mange byer har nyttiggjort seg av seilskuteperioden var kjent over hele Norge langsmed kysten og Porsgrund konkurrerte med Arendal og Drammen om å ha flest skuter og størst seilskutemiljø.

Hvorfor sier jeg dette, fordi det er jo historie og gjelder jo ikke i dag. Jo, jeg sier det som en illustrasjon på samfunns og byutvikling og fordi den epoken viser at treffer du en økonomisk oppgang, betingelsene er tilstede og du henger deg på den så gir det fremgang og suksess. Og ringvirkningen er store i samfunnsutviklingen med bærekraft og Byutviklingen blir basert på f.aktiske forutsetninger for vekst og fremgang.

Ingenting varer for alltid og epoken med seilskutene forsvant først på 1900 tallet og ga falitt for mange.

Men samtidig må en ha i minne at denne seiskuteperioden var helt over først på 1900 tallet og mange rederier, skippere og sjøfolk ville ikke eller kunne ikke se at en epoke var over og gikk dessverre falitt. Det var jo det faget de kunne og hadde basert livet på å jobbe med. Det var noen som så en ny epoke komme og ble med på å lage og drive båter med dampmaskin, men argumentet om at seilskute perioden ville vare til evig tid var entydig og påståelig. Det ble kraftig tilbakevist av historien og blir også nå tilbakevist på dagens «epoker»

Fremtidens byer vil være digitale, mer kollektive, mer bruk av sykkel og gange og mange folk i alle aldre vil bo der.

Fremtidens byer og samfunn er avgjort digitale, bruk av roboter, mer kollektive, mer basert på sykkel og gange og mange folk bor i selve sentrum eller gangavstand med sentrum. Men vi er ikke der nå og ønsker vi å få til gode overgangsordninger for de som driver næring i byene og beholde foretak og arbeidsplasser må det til å ha flere tanker i hodet samtidig neste 10 til 15 år. I sentrum er det pr, definisjon kundene og gjestene alltid som bestemmer det meste og det er de som avgjør om sentrum oppfattes attraktiv eller ikke.

Netthandelen tar markedsandeler og gir noen stor utfordringer som må håndteres videre fremover.

Jeg blir ikke overasket om Netthandelen har tatt 30 til 40% av denne julens handel, også fordi det er Koronatider. Det betyr noen store utfordringer nå prognosene fra proffe analyseselskap som sier at 70 til 100 kjøpesentra og varehus i Norge er borte i løpet av få år, fordi endringene vil ta vekk både bransjer, kjededannelser og nåværende kjøpsadferd i stor grad. Digitalisering og netthandel blir et must også for lokale enheter fremover. Det må også få konsekvenser for tillatelser til videre byspredning hvor det nå sies åpent at nye etableringer vil skje i mindre enheter i sentrum, fordi det vil være sentrum som folk i alle aldre vil bruke. Tilbake til sentrum har vært og er trendene over hele verden og pendelen har over flere år slått tilbake f, eks i USA med de store Malls utenfor byene, som legges ned fortløpende.

Vitalisering og renoveringer av sentrum er overordnet viktig og mange sentrum holder på med å fornye og skape nytt liv.

Samtidig er det av overordnet viktig å få til vitalisering og renovering av sentrum, hvor gater, veier, plasser, parker, bygårder og byrom fornyes eller lages på nytt slik at sentrum oppleves å være mest mulig attraktiv å bruke for alle til alt. Det gjøres av mange sentrum i dag med suksess. Det å bygge opp nye leiligheter overalt i sentrum eller gangavstand med sentrum, slik at det kan bosettes mange folk i alle aldre i selve sentrum med kort avstand til det meste, gående eller på sykkel er selve oppskriften på hvordan sentrum får sin nye gode epoke fremover.

Rekkefølgeplaner med innføringer av tiltak som er tilpasset næringslivet er bare et must.

Byutvikling med vedtak om fornuftige rekkefølger flere år fremover på tiltakene er tingen, kjære folkevalgte. By garasjer i fjellet og parkeringshus sentralt plassert er nøkkelordet her. Flere sentrum har jo gjort dette med suksess allerede. Våre lokale folkevalgte har i flere år sagt at de vil ha et felles offentlig og privat parkeringsregime for hele distriktet, men når de ikke greier å få til det, så må det være beste felles ordning som gjelder for alle både offentlig og private kundeplasser, hvilket kan bety 3 timer fritt overalt mot å trekke lapp fra automat og deretter avgift. Det må konkurreres på andre forhold enn parkering og våre folkevalgte må harmonisere området straks.

Næringslivet i sentrum må ha ordninger som de kan leve med i det korte bildet på 10 til 15 år fremover.

Næringene i sentrum er gjerne med på nye epoker og hvis mange folk vil bruke miljøvennlige transportmidler med buss, sykkel og gange og bosette seg i sentrum, så sier de at det er helt topp. Men det må være på plass alternative gode ordninger før dagens regime tas vekk. Det å opprettholde og utvikle basisgrunnlaget for sentrums næringsliv med stadig dårligere grunnlagsbetingelser enn eksterne sentra, vil dagens kunder og gjester ikke akseptere og dessverre kunne velge bort sentrum. Da hjelper det ikke å ha nye gater og flotte parker, selv om det ser veldig pent ut med et vitalisert sentrum.  Hvis næringslivet blir borte i det korte bildet fordi de ikke kan drive regningsvarende der og byen tømmes for det som folk flest forbinder med sentrum, er løpet kjørt. Et sentrum kan ikke leve av bare trivsel og opplevelse, det må være privat kommersiell næringsdrift der i stort nok omfang, nok antall kunder som bærer på poser fra handel og nok antall gjester som bruker servering og tjenester der.

Det betyr i klartekst at sentrums næringsliv må ha like gode eller bedre betingelser å tilby kundemarkedet enn sine konkurrenter. Får sentrum det, så vinner sentrum stort på attraktivitet, mangfold, leiligheter, service, kultur, opplevelse og arrangement og et stort utvalg og arbeidsplasser innen servering, handel, tjenester, service og reiseliv, som samlet er norges største næring og arbeidsplass.

Spørsmålet er om vi ønsker å fornye sentrum sammen i skjæringspunktet mellom offentlig og privat eierskap og hva vi da sammen må gjøre.

Spørsmålet er bare om vi ønsker at det meste skal ligge i sentrum for å skape det gode livet sammen, eller om det fortsatt skal reguleres og gi dispensasjoner til eksterne områder på store kjøpesentra med detaljhandel ute på jordene godt utenfor sentrum og da fortsette med byspredningen. Hvis det menes noe med bærekraft, reduksjon av utslipp, sosiale relasjoner til fots eller på sykkel, boenheter samlet i sentrum, næringsvirksomhet samlet på et sted i gangavstand og kultur og opplevelser for mange med mindre bruk av bilen, så er det sentrum det må satses på fremover.

Porsgrunn 26.12.2020

Lars Iver.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Fri ekstra Korona Parkering må opp nå umiddelbart. Vi er der nå med nye restriksjoner fra Regjeringen og helsemyndigheter på minst mulig kontakt med andre folk for å slå ned smitten fremover. Det er fornuftige smitte tiltak, men rammer samtidig næringslivet stort i sentrum, fordi da vil det bli Netthandel som er løsningen for de fleste. Raske tiltak nå for å kunne bruke sin egen bil direkte dit de skal uten plunder og heft og gjerne helt fritt ut dette året kan være det som redder Jula for næringslivet i sentrum.

Regjeringen har i dag i sin pressekonferanse sagt at nå er det alvor og at smitten av Korona dessverre sprer seg mye i samfunnet. De har kommet med ekstra tiltak i forrige uke og vil i løpet av denne uken komme opp med ytterligere tiltak som i stor grad går på å ha minst mulig kontakt til andre personer. I en slik situasjon er det et suverent tiltak nå fremover i november og desember med julehandel som kommunene og private grunneiere kan bidra til i stor grad, nemlig at flest mulig setter seg i sin egen bil hjemme og kjører direkte til det stedet de skal handle og finner en ledig plass der umiddelbart, får gjort sine ærender og setter seg i bilen og kjører hjem.

Det er ikke vanskelig å peke på den store fordelen for å redusere smitte og reduksjon av antall folk de har kontakt med. En slik ordning vil samtidig ivareta de som driver næring i sentrum i Norge. Det er med stor sannsynlighet i sentrum og i gatene og plassene i sentrum som kan gi det beste tilbudet i så måte.

Dropp enhver betalt parkering i hele byen og Tre noen plastsekker over parkering forbudt skiltene eller redusert på tid umiddelbart og be parkeringsvaktene om å henvise til mulighetene i sentrum ut dette året. Alternativet er dessverre dramatisk dårlig for næringslivet fordi at alt stopper opp og folk kjøper det meste på nettet. www.norsk-sentrumsfordel.no

BidNorge sin logo er laget som et kryss med 4 alternative muligheter eller fremtidige ruter og grep, hvorav det kun er en av de som sannsynligvis er fornuftig og farbar og betyr en god fremtid for livet i sentrum for næringslivet, gårdeiere, kunder og gjester.

Vi er inne i et dramatisk epokeskifte på nye Samfunnsstrukturer, svært øket Netthandel med multinasjonale sterke selskaper som ser ut til å ha ubegrenset med midler, Innføring av grønt skifte og delvis også reduksjon av forbruket, endrede kjøpsvaner og flere i det politiske landskap som mener at konkurranse må næringen selv ordne opp i.

Legg på Koronarestriksjoner og en generell stagnasjon av folk som bosetter seg i mindre og mellomstore kommuner og veldig få som bor i selve sentrum, så har du en utfordring som hyler etter gode felles forslag og løsninger. Jeg skal ikke legge inn politiske fargeforklaringer på logoen, men sier at veien rett frem uten å ta opp i seg nye trender og store endringer, vil oppleves å være en blindvei om kort tid. Noen mener vi da skal snu umiddelbart i krysset og vende tilbake til gode gamle dager, men det er like dumt, fordi fremtiden spør lite etter fortidens glans og suksess og vi må ha byutvikling og næringsutvikling som samsvarer med den generelle samfunnsutviklingen.

Så er spørsmålet om næringslivet greier å ta en skarp dreining og ta opp i seg raske endringer som nå kommer på digitale flater og nye betingelser fra kunder og gjester. Da må de ha gode råd for optimisme og attraktivitet i sentrum. Klikk liker på siden @bidnorge og bli med på å finne løsninger på utfordringene fremover.

@bidnorge

Lars Iver.

Takk til Virke for meget god konferanse på viktig innhold og gode innspill.

Som medlem av Virke har jeg har fulgt en spennende og god konferanse digitalt denne uken med inviterte gjester som har stor kompetanse og erfaring.  Hver dag denne uken har det vært sendinger digitalt om flere svært viktige temaer. Temaene i stor grad ønsker å sette fokus på er Handel inn i fremtiden, Snuoperasjoner og restrukturering og Morgendagens utfordringer. Takk til Virke for meget bra gjennomført konferanse og vi tar gjerne flere slike innspill fremover.

Stor enighet om trendene fremover med fokus på endringsvillighet fremover

Mens det for et par år siden var en viss uenighet om veivalg videre og hvordan nye trender og digital utvikling ville slå ut fremover, er det i dag en samlet enighet av alle at vi står midt i et epokeskifte både for varehandelen, men også for nye samfunnsendringer og kundeadferd som bare vil skyte fart og gi store endringer for alle. Det går igjen når en hører på at begreper som Bærekraft, Grønt skifte, Miljøgevinster, Gjenbruk, Sirkulærøkonomi, Digitalisering, Netthandel, Endringsvillighet, Betalingsløsninger, Sømløse kundetilbud, Handle lokalt, vil få og har allerede en ny plass i både varehandelen, byutviklingene og samfunnsutviklingene som var utenkelig bare for få år siden.

Hvordan hente inn kunder og gjester med stadig større konkurranse.

Spørsmålene som stilles og svarene som gis er i stor grad rettet mot tre ting, det ene er endringsvillighet i forhold til nye betingelser for samfunnsutvikling med fokus på miljø og med det konkurransen for å hente inn kunder og gjester og det andre er tempoet for teknologisk og digital utvikling og det tredje er, finnes det mulighet for å drive med lønnsomhet og fortjeneste i nye måter å drive på? Netthandelen tar stadig nye markedsandeler og nye multinasjonale meget sterke aktører som Amazon er i ferd med å etablere seg ikke bare med varesortiment, men hele verdikjedene også på tjenestesektoren. Frykten for det ukjente er tilstede, men Netthandel er kommet for å bli og slik det i dag gjøres fra mange er å konkurrere om kundene og selv bruke Netthandel, enten som et utstillingsvindu eller konkret handel på nettet og kombinerer det med fysisk etablering av forretning, gjerne i sentrum. Selv de større Netthandelsforetak legger nå inn fysiske utsalg som kompletterer bildet overfor kundene.

Koronasituasjonen er medvirkende faktor til fortgang i endringene, men nye regimer og ny epoke har ligget i korta flere år nå. 

Bak spørsmålene, innspillene og modellene fremover, ligger selvfølgelig også Korona som et bakteppe og effektene av denne har gitt at flere av faktorene er i stor endringene, blant annet Netthandelen som har fått enda større fart og flere spør da om det noen gang blir «normale tilstander» igjen. Spesielt har netthandel øket stort nå i disse Koronatidene, men som en positiv effekt har stopp i svenskehandel og feriene lagt til Norge gitt positive tall for flere bransjer fra mars og utover sommeren. Spesielt har veldig mange pusset opp hus, hjem og hytte og det gir gode forhold for byggevaremarkedet og interiør. Svaret på om vi kommer tilbake til «tidligere normaltilstander» var entydig nei, utviklingen går fremover ikke bakover og den næringsaktør som vil være med videre må vektlegge i stor grad å forholde seg til en ny epoke og nytt regime på flere områder som vil være den nye normalen. Samtidig sies av flere at noe som har vært gyldig i alle år, nemlig ekstra service, kvalitet og kunder og gjester som viktigste person, er enda mer viktig fremover. Det sies også at det må inn eiere, styrer og ledelse i foretakene av folk som vet hva de snakker om og vet hva kunder og gjester er for noe.

Vil Kjøpesentra og delvis også de store kjedene etablert der få tøffe tider fremover og må endre seg vesentlig.?

Flere av innleggene og samtalene dreide seg om mulighetene for å etablere og drive både næringsvirksomhet og for gårdeiere å kunne leie ut sine arealer. Det ble satt fokus på hvor er det utviklingsmuligheter og vil alle Kjøpesentra i Norge fortsatt ha en så stor andel av leietagere som de har hatt. Andelen av Kjøpesentra i Norge er verdens største og flere av de store kjedene har jo tradisjonelt lagt seg inn der med store arealer. Når Marianne Håkonsen i Varde Hartmark som i stor grad har jobbet med utvikling av kjøpesentra i mange år sier at det vil endres i stor grad og transformasjonene vil skje fra de som overlever videre vil ha vesentlig mindre areal pr, butikk og det ledige arealet vil da bli fylt opp med opplevelse, underholdning, servering, treningssentre, tjenestesektoren generelt. Utfordringen vil da bli at det kommer færre ordinære kunder på dagtid, når tilbudet innen butikkhandel reduseres i sentra og at brukere av opplevelse i stor grad bruker kveldene og helg til opplevelse. Når hun sier at etterspørselen til å leie i kjøpesentra er i stor grad minkende og at 70 kjøpesentra i Norge kan forsvinne fremover, forstår de fleste at situasjonen er dramatisk for alle næringsaktører og hele apparatet bak.

Lokal handel, service, servering og tjenester kan være vinneren fremover.

Noe av det som gikk igjen var lokal handel som vinner fremover og det å bruke sitt nærmeste lokale tilbud til handel, service, servering og tjenester generelt var poengtert som fordel både for Grønt skifte, men også for å kunne skape bærekraft for samfunn og næring. Hvis jeg da skal driste meg til en konklusjon på det området vil jeg si at sentrum i alle Norske byer, sammen med sentra beliggende i sentrum har fremtiden foran seg, gitt riktige grep med innovasjon og fornyelse.

Bildet fra City Syd er bare tilfeldig valgt som generell illustrasjon på kjøpesentra i Norge.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Jeg må få lov til å skryte litt av byen jeg hører til i og har drevet som sentrumsleder og jobbet med byutvikling og næringsutvikling i hele mitt voksne liv. Det er tre byer av 150 i Norge hvorav Porsgrunn er den ene som er nominert til en pris for Norges Mest attraktive by. Det er Kommunal og Moderniseringsdepartementet som deler ut prisen og i disse dager reiser juryen på besøk til de tre byene som er nominert for å se hvem de mener skal vinne.

Grunnlaget for å kunne vinne kom og kommer ikke av seg selv og allerede for flere siden var det sterke krefter av gårdeiere og kommunen som sammen satte seg noen målsettinger i et eget gårdeierprosjekt drevet frem av Porsgrunn Min By. Formålet var å ta tilbake initiativet og optimismen for byen og sentrum.

Vi hadde da kommet ned på et lavmål i forhold til Byutvikling og det var nærmere 50 tomme lokaler,byen var i ferd med å dø og et svært nedslitt sentrum på gater, veier, byrom, parker og plasser. En felles plan ble laget og vi var så heldige at det kom på det tidspunkt hvor det var mulig å få midler fra staten via såkalte Bypakker til renoveringer og nytt liv i sentrum på alle områder.

Siden den gangen har vi fornyet omtrent hele byen på mange områder og steder og det igjen har medført at næringslivet plutselig fant ut at jo, Porsgrunn sentrum er stedet å etablere seg. Utviklere og gårdeiere fant ut at det var tid for å enten reise nye bygg eller renovere og pusse opp det som de eide og plutselig var det byggekraner over hele byen og både næringsbygg og leiligheter ble bygget og bygges fortsatt.

Bildet viser Porsgrunn Mek.Verksted som nå skal omgjøres til bolig og næring. Det viktigste var kanskje at mange av aktørene sammen fant optimismen tilbake og trodde på at dette skal vi få til. Våre folkevalgte og kommunens administrasjon skal ha stor honnør for lyst og vilje til legge tilrette best mulig for ekstra god Byutvikling og har lykkes i stor grad med det meste. Du må rett og slett ta deg en tur til Porsgrunn og se selv på en by som kanskje nå utnevnes til Norges mest attraktive by om få dager. Det var det ingen som trodde for 10 år siden.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Porsgrunn 11.09.2020

Lars Iver.