Nå brenner det på dass. Eller hva skal vi leve av hvis det brenner helt ned?

Svært mange næringsdrivende i mange bysentrum har siste året hatt og har svært tøffe tider, med nedstengning, delvis åpning med begrenset tid, skjenke stopp, ansatte som er permittert og blir sagt opp fordi selskapet de jobber i ikke greier å drive videre eller er stengt inntil videre og ikke minst den redselen det gir for eiere og drivere som ser at de ikke greier å betale skatter, avgifter og lønninger og med forfalte krav fra leverandører, inkassoselskap og namsmannen. Jeg var innom flere foretak for et par dager siden i Porsgrunn og i en av de større butikkene hadde de ikke hatt en eneste kunde hele dagen og det var bare få timer til de stengte. Da er det krise så det holder.

Årsaken er jo åpenbar, det er Koronasituasjonen i over ett år som gjør at folk holder seg hjemme og spesielt er det blant annet bransjene Servering, Reiseliv og Overnatting, Kultur, Klær og sko og Treningssentre som har fått noen harde slag midt i trynet og mange har «tatt telling» og vet ikke om de greier å reise seg igjen. Men også andre bransjer er rammet av de som er avhengig av arrangement som brylluper, konfirmasjoner, barnedåp, jubilerer av enhver art, festligheter og kulturarrangement. Når folk ikke trenger noe nytt til festen, gaver skal ikke kjøpes inn eller damene ikke få laget en ny frisyre til anledningen, så forsvinner inntektsmulighetene både overfor kunder og gjester.  Alle slike anledninger jo stort sett avlyst eller utsatt og de som avholdes er kun med aller nærmeste familie tilstede.

Dette er ikke en kritikk av våre Off, myndigheter som stort sett har håndtert Koronasituasjonen på en meget god måte og gitt instrukser for å ivareta liv og helse. Det har vist seg å være riktig og fornuftig, men det vi nå snakker om er at strikken for det private næringslivet er ikke lengre og arbeidsledigheten kan komme opp i et antall vi ikke ønsker.

Det må sies at det er bransjer som går meget bra og har tidenes salg og folk pusser opp hjemme og på hytta, Salget av båter og hytter er stort, Sportsbutikkene gjør det bra fordi folk skal ut på tur og trener i naturen og trenger utstyr til det, Vinmonopolet selger i bøtter og spann, fordi både Harryhandel i Sverige og Taxfri er mer eller mindre borte som mulighet. Vi håper på samme forhold som i fjor sommer med stort reiseliv i Norge av landets innbyggere, men det dekker bare delvis opp for bortfallet av en eventuell innreiseforbud fra turister fra Europa.

Signalene fra våre helsemyndigheter sier at restriksjoner i en eller annen form vil vi måtte leve med fremover i overskuelig fremtid, kanskje flere år. Slik at da må det inn vedtak omgående fra Staten som førstehjelp for å kunne si til de som driver med kunder og gjester og da særlig i mindre og mellomstore foretak kommer hjelpen nå og arbeidsplassene og foretaket kan være reddet. Det har vært og er refusjonsordninger og tilskudd samt forlengelse av avgiftsperioder fra Off. myndigheter som har vært gode for noen og det har betydd at de har skaffet seg noen få pusterom før regningsbunka vokser igjen. Men foretak innen kultursektoren fortviler, fordi ordningene er nå laget slik at de faller utenfor refusjonsordningene da forutsetningen er at det er avholdt arrangement og ikke som i 2020 hvor det var nok å vise til nedstengning, tap av leie og/eller bill. inntekter eller helt avbestilling pga. Korona.

Slik situasjonen er nå og sannsynligvis i lang tid fremover som det «Brenner på Dass» og vil spre seg raskt, er det raske tiltak som helt bortfall av Arbeidsgiveravgift, Permisjonsregler hvor staten tar ansvaret fra dag 1. Refusjonsordninger med å dekke opp minimum 70% av de faste utgiftene til alle av små og mellomstore foretak og en omlegging av merverdiavgiften til å bli en ren omsetningsavgift med svært lav sats som betales hver mnd. Disse tiltak bør da være oppe og går inntil Koronasmitten er nedjustert til tilnærmet null og det er åpnet for normal bruk av foretak rettet mot kunder og gjester.

Hvis også Staten nå sier at det skal være inntil videre et effektivt Koronatiltak hvor alle kunder og gjester bes å ta sine egne privatbiler dit de skal og at alt av parkeringsavgifter og bompenger fjernes og alle muligheter for fri parkering gjøre tilgjengelig i byene, så var det et stort og fornuftig bidrag.

Bildet er fra Karl-Johansgate i Oslo som dere ser og er kanskje en av de byene som er mest rammet av både Korona tiltak og samtidig har fått fjernet 5000 parkeringsplasser i sentrum. Det svir.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Lars Iver.

Hurradager etter Koronakrisen. En Restart etter Koronakrisen. 

Eller den store Sentrumsfesten som må planlegges nå, for tiden da Korona smitten er borte og folk igjen kan bevege seg fritt og uten den største smitte restriksjonen i sentrum i Norge. Det må jo feires stort over hele landet. Hvorvidt det tar 2-3-4 mnd, før det kan åpnes fritt for alle å bevege seg ute i sentrum og inn i foretakene i byen uten stor smitterisiko er ikke godt å si, men det må allerede nå lages noen planer for denne store gledelige festen det vil bli. Det kan være nærmere enn vi tror og håpet er at det nå gradvis kan lettes på restriksjonene og så snart som mulig kan det meste slippes ut i frihet. Kanskje med noen fortsatte restriksjoner på inn og utreise av landet, men det kan vi leve med videre.

Våre myndigheter med Storting, Regjering, Kommunestyrene, Helsedirektoratet, FHI og lokale kommuneleger og sykehus har håndtert Koronasituasjonen med tiltak for å begrense smitten i størst mulig grad, på en meget god måte. Det er også laget tilskudd og refusjons ordninger for å redusere de økonomiske konsekvensene som har hjulpet mange til å kunne drifte sitt foretak videre og kunne beholde flest mulig arbeidsplasser. Smitterestriksjonene har gitt at Norge som land har fått mindre smitte enn land vi kan sammenligne oss med og det er jo meget bra. Men smitterestriksjonene har vært svært merkbare for mange og det er spesielt negativt for de som lever av folk i sentrum, når det sosiale livet stenges ned og folket får beskjed om å holde seg hjemme i størst mulig grad.

For å feire en ny frigjøring og at livet igjen kan nytes i sammen med andre i sentrum, er forslaget at næringslivet, gårdeiere, kommunene og staten i Norge går sammen med om en idedugnad for sentrum på hvilke tiltak det skal være og setter i gang en idemyldring på gode forslag til feiringer. Og sammen lager planene ferdig og får opp en finansiering slik at en av de største og kanskje viktigste innsatsene for norske sentrum på mange år med en «Restart med Hurradager» kan gjennomføres som planlagt. Ta kontakt med ditt sentrumsselskap, organisasjon eller næringsforening og fortell at dette er avgjørende viktig for å komme «raskt på fote» for sentrum.

Da snakker vi om festligheter over flere uker og med deltagelse av næringslivet i alle former med handel, servering, tjenestesektoren, kulturlivet, idrettslivet, frivillige organisasjoner og lag, menigheter, korps, teatergrupper, markeder, festivalarrangører, konserter, utstillinger, osv, osv, i det hele tatt alle som vil vise seg frem og feire friheten i sentrum er invitert til disse sidene på non profit grunnlag.

Poenget er at gode forslag til Hurradager i Arendal kan være til nytte i Skien eller omvendt, forslag i Haugesund kan utmerket benyttes i Fredrikstad eller omvendt. Sentrum som setter seg sammen og lager idemyldring for sitt sentrum, kan jo hente gode ideer fra andre sentrum og gi videre sine gode forslag på disse sidene på @sentrumsfordel. Hvem som helst med tilknytning til sentrum i Norge er invitert til å komme med gode forslag.

Det kan også være dyktige reklamebyråer som vil lage utkast til felles PR med design for flagg, posters, annonsering, kataloger eller generelt design for sentrum som kan benyttes uavhengig av hvilket sentrum vi snakker om.

En slik dugnad er også positiv i seg selv, fordi da settes det fokus på mulighetene fremover, fremfor bare å grave seg ned i problemene. Det å finne sammen og lage noe positivt sammen som oppleves givende og morsomt er helt avgjørende i en mørk periode hvor det meste er stengt ned eller bare fungerer i liten målestokk.

Dine forslag på festlighetene legger du inn på @sentrumsfordel, liker gjerne siden og håpet er at flest mulig benytter denne non profit idebanken for alle norske sentrum.til gode forslag på en knallgod restart av sentrum etter Koronakrisen. Det trenger vi nå.

Lars Iver.

Porsgrunn 02.02.2021

Opprop fra næringen i norske sentrum til våre folkevalgte på Storting, Regjering og lokale politikere. Aktuelt til debatt etter at Koronakrisen er over.

Våre folkevalgte og gårdeiere har gjort og gjør mye bra for norske sentrum og dagens revitaliseringer er tatt imot med glede. Grønt skifte som generell samfunnsutvikling er et gode for alle. Men det å hente modellene for byutvikling fra store byer som Stockholm, Barcelona eller Hamburg blir helt feil overfor våre små og mellomstore byer i Norge. Som resultat gir det en misforstått omgjøring av sentrum på noen felter, vedtak som dessverre utarmer sentrum, hiver «Ungen ut med badevannet» og en satsning på «ideelle utviklinger» som gir fine sentrum men uten særlig med næringsvirksomhet. Næringslivet kan ikke leve der med overskudd og må legge ned eller flytte sin virksomhet til sentra utenfor byene fordi kunder og gjester har liten tid og velger sted med minst plunder og heft fra sentrums konkurrerende private eksterne områder.  Våre folkevalgte sier i dag ja takk til nesten all form for næringsetablering hvor som helst i kommunen, forstår ikke forskjellbehandlingene overfor lokale butikker i Norge med netthandelen og svenskehandelen på skatter og avgifter og oppfatter ikke eller vil ikke forstå at det er sentrums næringsliv og arbeidsplasser som ensidig rammes sterkt i negativ retning. Hvis det er koselige sentrum for å rusle rundt og kikke på vannspeilet og ta seg litt å drikke, eller leke med barna i parken som er eneste målsetting, vil det lykkes med dagens grep for Byutvikling.

Samhandling mellom offentlig og privat sektor.

Vi som driver og jobber i alle norske sentrum innen handel, servering, tjenester, service, utleie og reiseliv vil nå markerer sterkt overfor våre folkevalgte at sentrumsutviklingen må prioriteres på en helt annen måte enn dagens utgave. Samhandlingen mellom offentlig og privat sektor må organiseres på en ny måte, hvor sentrums næringens syn og forslag inngår formelt i selve planleggingene. Dagens høringsinnspill er nesten helt uten verdi, fordi de motstrides umiddelbart på et grunnlag som må defineres som ren ideologi uten realisme eller tempo. Sett sammen utvalg fra offentlig og privat sektor som gir føringer på grepene som skal gjøres i forhold til foreliggende planer.

Sentrums gode utvikling er helt avgjørende for et distrikts identitet og attraksjon.

Under normale omstendigheter uten Korona trussel er sentrum selve identiteten til et distrikt og kommune og har mange funksjoner som er helt avgjørende for videre god samfunnsutvikling. I tillegg til å være for kunder og gjester er sentrum stedet for kultur, opplevelse, arrangement og samlinger som er helt avgjørende for folk og livet i sentrum. Sentrum har i mange byer svært lang tradisjon over flere hundre år som stedet hvor folk treffes og hvor det sosiale livet leves i byrommene. Dette må prioriteres fremover i stor grad, men det er kunder og gjester som avgjør om et sentrum er attraktivt eller ikke og gir det gode livet i sentrum tilbake.

Byspredning må opphøre umiddelbart.

Det praktiseres fortsatt i stor stil Byspredning av våre folkevalgte, hvor store senter etableringer godkjennes eller dispenseres fra reguleringsplanene og kommer opp godt utenfor sentrum og som i stor grad trekker masse folk ut av sentrum og tapper det for muligheter til å kunne drive på detaljnivå med kunder og gjester i sentrum med lønnsomhet.  Det gir et sentrum som forfaller, lokalene blir stående tomme og næringsenheter som må legge ned sin drift der. Stopp Byspredningen og sats på sentrum for næringsvirksomhet og nye leiligheter for alle aldre.

Multinasjonale nettselskaper skal betale samme toll, skatt og avgifter som lokale foretak.

Samtidig ser vi at det gis fordeler overfor multinasjonal netthandel som hopper over skatter, avgifter og toll som norske foretak må betale på samme type av varer. Lik type av avgifter med samme grunnlag må innføres overfor Nettselskaper fra utland som selger sine varer i Norge. Vi ser også at våre naboland selger enormt med lokkevarer til lavere pris på grunn av skattenivået i Norge og gir under normale forhold en stor handelslekkasje til disse land. Harmonisering og tilpassing til virkeligheten med like avgifter i Norge på disse lokkevarene må innføres omgående.

Det tar minst 15 år å få folk i noen særlig grad til å bruke sentrum med buss, sykkel og gående i norske sentrum. Mange har ikke den muligheten pga alder, handicap eller fordi kollektivtrafikken ikke er tilstede eller ikke er aktuell.

Mange sentrum blir nå fornyet på gater, veier, plasser, byrom og parker og det er veldig bra. Samtidig legges det planer og vedtas av våre folkevalgte planer som er laget med et grunnlag av å innføre sykkelbyen, buss og gåbyen som kan høres ideelt ut, men gir noen store utfordringer når folk i stor grad bor godt utenfor sentrum og det samtidig tas vekk tilgjengelighet og parkering for privatbilene som representerer i mange mindre og mellomstore sentrum stort sett nesten hele dagens kundegrunnlag.   Når det da er full frihet for kunder og gjester å benytte sin egen privatbil til eksterne sentra med gratis og god parkering, vil slike ideelle planer for sentrum først kanskje kunne fungere etter sine intensjoner når det bor nok antall folk i sentrum og det tar minst 15 år for å få på plass. I mellomperioden må det gjøres noen fornuftige kompromisser hvor det settes en rekkefølgeplan for tiltak og metode for hvordan både utvikle og samtidig beholde attraksjonene for sentrum. De kantparkeringsplassene som er tatt vekk for å plassere benker oppfattes som provokasjon og ødeleggende i stor grad, brukes nesten ikke og må tilbakestilles umiddelbart til parkering. Vedta som nye parkeringsvedtekter i Norge og Innfør en felles ordning som må kunne skiltes med for kunder og gjester, at all parkering i sentrum både private og offentlige plasser får 3 timer fritt/gratis mot å trekke lapp fra automat og deretter betalt parkering. Store sentra praktiserer det nå. Konkurranse er sundt og sentrum tar gjerne opp konkurransen med hvem som helst, men sentrums næringene må ha like gode eller bedre grunnlagsbetingelser enn sine konkurrenter på eksterne områder, sett med øynene til kunder og gjester. Alt annet er Byavvikling og ikke Byutvikling.

Lars Iver.

www.norsk-sentrumsfordel.no

Porsgrunn 16.01.2021

Klikk på liker og eller kommenter og svært gjerne Del gjerne videre til dine for å nå ut til hele Norge.. Målsettingen er å kunne sende til Politiske ledere, Nærings og Kommunalminister, samt Virke, NHO og diverse presseorganer en samlet beskjed fra næringene i sentrum og de som jobber der om at sentrum må nå prioriteres på riktig måte fremover, slik at opprinnelsen til dagens sentrum som Kjøpstader kan videreføres på en god måte.

Godt Nyttår med god Byutvikling og Samfunnsutvikling som gir nytt liv i sentrum.

Godt Nyttår til alle.  2021 blir et meget godt år hvor vi til påske har redusert mye på Korona trusselen og må allerede nå sette oss noen nye målsettinger for å ta igjen det tapte i 2020 og ha som agenda å forsterke en meget positiv utvikling for alle sentrum i Norge. Spørsmålet er om vi ser etter alle mulighetene fremfor å grave oss ned i problemene og om vi får aksept for at sentrum inntil videre må ha like gode eller bedre betingelser enn våre konkurrerende eksterne sentra og varehus, på selve grunnlaget for å drive lønnsom næringsvirksomhet overfor kunder og gjester. En ny epoke med sterkt øket attraktivitet for sentrum er på gang og forsterker seg fremover. Men vi må gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge.

Seilskutene ga mening og innhold til byene hele 1800 tallet og var stor faktorer for by og samfunnsutvikling.

Salamis av Porsgrund var en jern bygd seilskute og den var en av, om ikke var verdens raskeste jernseilskute på den tid. En Clipper ble modellen kalt. Den var bygd som fullrigger i Scotland i Aberdeen i 1874 for Aberdeen Star Line, ble bygd om til bark og kjøpt inn i 1898 til Porsgrunnsrederiet Gundersen som hadde utviklet seg til et av Nordens største rederier i antall skip med «av Porsgrund i hekken»

Det var såkalt jobbetid hvor det meste lykkes og i Porsgrunn fremover fra 1800 tallet og til drøyt 1900 tallet var det ikke uvanlig at det ble bygget flere skip samtidig og det lå fra tid til annen 10 til 15 skuter samtidig på beddingen på like mange verft langsmed Porsgrunds elva på begge sider. Masse maritime fagfolk folk jobbet med å få de ferdige og mange sjøfolk fikk hyre og tjente gode penger til familiene hjemme. Porsgrunn var en av de store seilskutebyene i Norge og du kan si at byen er kommet til på grunn av Tollboden ble lagt dit og seilskuteperioden med den store byutviklingen, etableringene og næringsutviklingen som fulgte med den. Selve strukturen i det langstrakte sentrum på gater, veier, plasser og byrom, er en direkte følge av hvor seilskutene ble bygget og hvor da verftene, rederiene, boligene og butikkene ble lagt.

I tillegg ble det kontrahert og kjøpt seilskuter i stor stil som alle fikk Porsgrund som hjemmehavn.  Salamis var en slik skute, men også Skomvær ble kontrahert fra Laksevåg utenfor Bergen og levert til Knudsens rederi på Frednes, hvor brødrene Jørgen ble reder og kjøpmann og Gunnar ble statsminister og industri grunder. Salamis fikk 10 år med skipper Isak Grotnæss på alle verdens hav og mange av seilskutene tjente inn veldig mye penger for rederiet.

Seilskuteepoken var en stor faktor for Byutvikling og samfunnsutvikling.

Denne byutviklingsmodellen hvor mange byer har nyttiggjort seg av seilskuteperioden var kjent over hele Norge langsmed kysten og Porsgrund konkurrerte med Arendal og Drammen om å ha flest skuter og størst seilskutemiljø.

Hvorfor sier jeg dette, fordi det er jo historie og gjelder jo ikke i dag. Jo, jeg sier det som en illustrasjon på samfunns og byutvikling og fordi den epoken viser at treffer du en økonomisk oppgang, betingelsene er tilstede og du henger deg på den så gir det fremgang og suksess. Og ringvirkningen er store i samfunnsutviklingen med bærekraft og Byutviklingen blir basert på f.aktiske forutsetninger for vekst og fremgang.

Ingenting varer for alltid og epoken med seilskutene forsvant først på 1900 tallet og ga falitt for mange.

Men samtidig må en ha i minne at denne seiskuteperioden var helt over først på 1900 tallet og mange rederier, skippere og sjøfolk ville ikke eller kunne ikke se at en epoke var over og gikk dessverre falitt. Det var jo det faget de kunne og hadde basert livet på å jobbe med. Det var noen som så en ny epoke komme og ble med på å lage og drive båter med dampmaskin, men argumentet om at seilskute perioden ville vare til evig tid var entydig og påståelig. Det ble kraftig tilbakevist av historien og blir også nå tilbakevist på dagens «epoker»

Fremtidens byer vil være digitale, mer kollektive, mer bruk av sykkel og gange og mange folk i alle aldre vil bo der.

Fremtidens byer og samfunn er avgjort digitale, bruk av roboter, mer kollektive, mer basert på sykkel og gange og mange folk bor i selve sentrum eller gangavstand med sentrum. Men vi er ikke der nå og ønsker vi å få til gode overgangsordninger for de som driver næring i byene og beholde foretak og arbeidsplasser må det til å ha flere tanker i hodet samtidig neste 10 til 15 år. I sentrum er det pr, definisjon kundene og gjestene alltid som bestemmer det meste og det er de som avgjør om sentrum oppfattes attraktiv eller ikke.

Netthandelen tar markedsandeler og gir noen stor utfordringer som må håndteres videre fremover.

Jeg blir ikke overasket om Netthandelen har tatt 30 til 40% av denne julens handel, også fordi det er Koronatider. Det betyr noen store utfordringer nå prognosene fra proffe analyseselskap som sier at 70 til 100 kjøpesentra og varehus i Norge er borte i løpet av få år, fordi endringene vil ta vekk både bransjer, kjededannelser og nåværende kjøpsadferd i stor grad. Digitalisering og netthandel blir et must også for lokale enheter fremover. Det må også få konsekvenser for tillatelser til videre byspredning hvor det nå sies åpent at nye etableringer vil skje i mindre enheter i sentrum, fordi det vil være sentrum som folk i alle aldre vil bruke. Tilbake til sentrum har vært og er trendene over hele verden og pendelen har over flere år slått tilbake f, eks i USA med de store Malls utenfor byene, som legges ned fortløpende.

Vitalisering og renoveringer av sentrum er overordnet viktig og mange sentrum holder på med å fornye og skape nytt liv.

Samtidig er det av overordnet viktig å få til vitalisering og renovering av sentrum, hvor gater, veier, plasser, parker, bygårder og byrom fornyes eller lages på nytt slik at sentrum oppleves å være mest mulig attraktiv å bruke for alle til alt. Det gjøres av mange sentrum i dag med suksess. Det å bygge opp nye leiligheter overalt i sentrum eller gangavstand med sentrum, slik at det kan bosettes mange folk i alle aldre i selve sentrum med kort avstand til det meste, gående eller på sykkel er selve oppskriften på hvordan sentrum får sin nye gode epoke fremover.

Rekkefølgeplaner med innføringer av tiltak som er tilpasset næringslivet er bare et must.

Byutvikling med vedtak om fornuftige rekkefølger flere år fremover på tiltakene er tingen, kjære folkevalgte. By garasjer i fjellet og parkeringshus sentralt plassert er nøkkelordet her. Flere sentrum har jo gjort dette med suksess allerede. Våre lokale folkevalgte har i flere år sagt at de vil ha et felles offentlig og privat parkeringsregime for hele distriktet, men når de ikke greier å få til det, så må det være beste felles ordning som gjelder for alle både offentlig og private kundeplasser, hvilket kan bety 3 timer fritt overalt mot å trekke lapp fra automat og deretter avgift. Det må konkurreres på andre forhold enn parkering og våre folkevalgte må harmonisere området straks.

Næringslivet i sentrum må ha ordninger som de kan leve med i det korte bildet på 10 til 15 år fremover.

Næringene i sentrum er gjerne med på nye epoker og hvis mange folk vil bruke miljøvennlige transportmidler med buss, sykkel og gange og bosette seg i sentrum, så sier de at det er helt topp. Men det må være på plass alternative gode ordninger før dagens regime tas vekk. Det å opprettholde og utvikle basisgrunnlaget for sentrums næringsliv med stadig dårligere grunnlagsbetingelser enn eksterne sentra, vil dagens kunder og gjester ikke akseptere og dessverre kunne velge bort sentrum. Da hjelper det ikke å ha nye gater og flotte parker, selv om det ser veldig pent ut med et vitalisert sentrum.  Hvis næringslivet blir borte i det korte bildet fordi de ikke kan drive regningsvarende der og byen tømmes for det som folk flest forbinder med sentrum, er løpet kjørt. Et sentrum kan ikke leve av bare trivsel og opplevelse, det må være privat kommersiell næringsdrift der i stort nok omfang, nok antall kunder som bærer på poser fra handel og nok antall gjester som bruker servering og tjenester der.

Det betyr i klartekst at sentrums næringsliv må ha like gode eller bedre betingelser å tilby kundemarkedet enn sine konkurrenter. Får sentrum det, så vinner sentrum stort på attraktivitet, mangfold, leiligheter, service, kultur, opplevelse og arrangement og et stort utvalg og arbeidsplasser innen servering, handel, tjenester, service og reiseliv, som samlet er norges største næring og arbeidsplass.

Spørsmålet er om vi ønsker å fornye sentrum sammen i skjæringspunktet mellom offentlig og privat eierskap og hva vi da sammen må gjøre.

Spørsmålet er bare om vi ønsker at det meste skal ligge i sentrum for å skape det gode livet sammen, eller om det fortsatt skal reguleres og gi dispensasjoner til eksterne områder på store kjøpesentra med detaljhandel ute på jordene godt utenfor sentrum og da fortsette med byspredningen. Hvis det menes noe med bærekraft, reduksjon av utslipp, sosiale relasjoner til fots eller på sykkel, boenheter samlet i sentrum, næringsvirksomhet samlet på et sted i gangavstand og kultur og opplevelser for mange med mindre bruk av bilen, så er det sentrum det må satses på fremover.

Porsgrunn 26.12.2020

Lars Iver.

www.norsk-sentrumsfordel.no